Ønskelisten, punkt 1: Kamera

Jeg er i den usedvanlige heldige posisjon at jeg fyller rundt tall i år, og i den forbindelse har det kommet meg for øre at en fin pengesum vil skifte eier på forsommeren.

Hva gjør man da? Jo, man gjør det som alle bursdagsbarn burde gjøre - ordner seg en ønskeliste.

Ønsket har vært klart lenge det, jeg vil kjøpe meg et speilreflekskamera. Men for å være helt ærlig, dette har jeg ikke peiling på. Derfor tenkte jeg at kanskje bloggleserne kunne hjelpe meg litt. Hva bør jeg gå for?

Jeg kommer til å ta bilder av barn, både i farta og portrett. Ellers blir det vel landskap og naturbilder kanskje. Dessuten skal kameraet bli med meg i jobben som freelancejournalist.

Nå har jeg lest en test på dinside.no. Der kom Pentax K-x best ut. Men de skryter også voldsomt av Fujifilm FinePix HS10. Prisklassen er vel omtrent det jeg tenker meg at mitt første speilreflekskamera bør koste, ca 4-5000 kroner.

Noen som har noe vettugt å bidra med her?

Data'n er nede

sa Øystein Sunde. Og det er den jammen her i huset også.

Vår 3 år gamle laptop, noe som sikkert er eldgammelt i denne sammenhengen, takket for seg med et surt sukk for et par uker siden. Det er jo den harddisk-krasjen alle venter på, og ingen sikrer seg mot. Vel, vi hadde på en måte sett den komme, så vi hadde lagret det aller meste på ekstern harddisk.

Noen bilder gikk likevel fløyten, men det kan jeg leve med.

Det jeg ikke kan leve med, er å være utestengt fra internett. Noe så tungvint! Ikke får jeg lest e-post, og ikke får jeg sendt. Facebook og blogger får seile sin egen sjø, og regninger - hvordan skal de betales?

Det er grenser for hva man kan tillate seg på jobb, men regningene mine har jeg betalt. Mobilen kan stille den verste facebook-nysgjerrigheten. Jeg ser også hva som havner i innboksen min på hotmail, og så lenge ingen sender vedlegg får jeg lest e-posten også via mobilen (jeg har en eldgammel utgave av den sorten også).

Men som fersk freelancejournalist er det klart at slik kan jeg ikke ha det. Nå sitter jeg derfor og hamrer på lånt pc mens jeg venter på at den gamle blir reparert. For fordelskunder har 5 års garanti må vite. Så da skal denne gjerrigknarken slite på den ufyselige Acer'n en stund til mens hun drømmer vått om en Mac en gang i fremtiden.

Utskremt medarbeider

Jeg har blitt utskremt medarbeider, bladfyk - eller freelancejournalist om du vil. Kjært barn har mange navn. Som de fleste av bloggens lesere vet, er jeg farmasøyt av yrke. Snart kan jeg feire tjue år i bransjen, og jeg ser ikke bort i fra at det kan bli en del år til.

Likevel - om det er begynnende førtiårskrise eller noe annet, ikke vet jeg, men brått fikk jeg behov for andre utfordringer. Så når denne utfordringen så kom, var jeg snar å gripe den. Presseblokk og kulepenner som garantert virker ble innkjøpt. Etter en telefon til min bror journalisten for noen stalltips, og et lynkurs i fotografering hos min onkel redaktøren var jeg klar for min første sak; Kulturkveld i nabobygda.

Den har nå vært på trykk i lokalavisa. Med et par trykkleifer riktignok, men de kom ikke fra meg. Tilbakemeldingene har vært positive, selv om jeg nok mistenker venner og familie for å lese med velvillige briller. Nå jobber jeg med sak nr 2 som kommer på trykk over påske.

Så langt er dette veldig morsomt å jobbe med. Jeg får brukt helt andre sider av meg selv, og jeg får betaling for det jeg skriver. For jeg liker å skrive, formulere meg, sitte og pusle med synonymer og andre vendinger, prøve å få flyt i en tekst. Så nå gjenstår det bare å se om det blir flere oppdrag å få.

Det er vel kvaliteten på det jeg leverer som er mest avgjørende for akkurat det vil jeg tro ...

Bildet har jeg lånt her.