Viser innlegg med etiketten meme. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten meme. Vis alle innlegg

lørdag 4. desember 2010

Ta et meme og la det vandre ...


Jeg har fått flere meme'er som jeg ikke har gjort noe med, og det må jeg bare beklage. Men, uten at jeg på noen måte vil kalle det tidsklemme, så strekker ikke tiden til. Eller prioriteringene, rettere sagt. Jeg har derfor plukket ut en utfordring som jeg skal gjøre et tappert forsøk på å løse, og den har jeg fått fra Slike Jenter. En blogg skrevet av en dame med humor og humør, abolutt verdt et besøk.

Jeg skal altså nevne tre favorittforfattere, samt tre favorittbøker av disse. Deretter skal utfordringen sendes videre til fem andre bloggere.

Jeg starter med den naturligste anbefalingen, min bror.
Lillebror Modolf debuterte i høst med Sistemann på jorda. Lille attpåklatten vår som vi koste nesten sønder og sammen, likevel slet han med en angst som ingen klarte å kose og trøste bort. For slik er det med angsten, den kan ingen andre ta over ansvaret for. Boken tror jeg er viktig for mange, men særlig for andre barn som sliter med det samme, og deres foreldre. Det kan være godt å vite at man ikke er den eneste i verden som har det slik.

Fra et alvorlig tema går jeg over til en forfatter får meg til å slå latterdøren opp på vid vegg. Og det er så deilig! Likevel kan det være alvorlig nok, det han skriver om. Men han vever mennesker, skjebner og samfunn så fint sammen at det er en fryd. Jeg snakker om Ragnar Hovland, og boken jeg særlig vil fremheve er 1964. Fantastisk, intet mindre.

Jeg runder av med en barnebok. Den ga både mor og døtre en fin leseropplevelse, mange fine figurer og snodige episoder som moret både store og små. Forfatteren er Maria Parr, og selv om hun har fått mest priser og omtale for sin siste bok Tonje Glimmerdal, er det Vaffelhjarte jeg vil fremheve. Tonje Glimmerdal var fin den, bevares - men litt for korrekt. Vaffelhjarte har den befriende likegyldigheten til det korrekte som førstebøker kan ha.

Utfordringen sender jeg videre til de tre som ga meg meme'er jeg ikke klarte å svare på. Hva er bedre enn å spille ballen tilbake og late som ingenting? ;-)

Ingveig er min tidligere kollega som nå nyter (?) studielivets dager igjen slik at hun med tid og stunder kan komme tilbake og sjefe over meg ett eller annet sted. Eller hva tror du, Ingveig? ;-)

Fru Storlien
er min beste bloggevenn. Henne har jeg fulgt både vel og lenge, og jeg syns nesten jeg kjenner henne litt. Det gjør jeg selvsagt ikke, men den delen hun viser av seg på internett, den kjenner jeg ganske godt. Hun tar for seg både stort og smått på bloggen, velskrevet og underfundig er stikkord som passer godt på denne damens blogginnlegg.

Mumsi skriver bloggen Med et lekent sinn. En kreativ dame, og bloggen er jo en ren estetisk nytelse. Ta en titt!

Det var de tre som hadde sendt meg ubesvarte meme'er (så vidt jeg vet). Men siden denne utfordringen skulle gå til fem bloggere, kommer to til her:

Suzy Dahl må få en utfordring, slik at hun ikke slutter å oppdatere En annens liv.
Dessuten må Mary få en, for hun er jo inne på bøker - norsklærer og all ting.

Æres den som æres bør; vaflene er det Sylvia som har stått for.

torsdag 17. juni 2010

Jeg bidrar til spalten "Dagen i dag"

Jeg er litt slapp med å følge opp diverse utfordinger med meme'er jeg får i bloggen. Det har det med å kokes bort i den berømmelige kålen. Men av og til virker oppgaven overkommelig, og når utfordringen i tillegg kommer fra den morsomme Fru Storlien tar jeg meg sammen og hopper uti det.

Morgenens nedtur:

Morgenstund har mye rart i munnen, men ikke gull. Såpass er jeg sikker på. Jeg er et B-menneske som ikke har mulighet til å sove lenge. Det har jeg ikke tatt konsekvensen av, så jeg legger meg fortsatt for sent. Resultatet er et par timer for lite søvn stort sett hver natt. Den største nedturen er når klokka ringer, men så går det seg til.

Utenfor mitt vindu:

Der ser jeg en fjord, en holme (vår eneste) og en stor dikters barndomshjem. Fabelaktig utsikt, om jeg så må si det selv.

På mitt fjernsyn:

Det er det andre som regjerer over. Svette barnehender knuger fjernkontrollen så tall og bokstaver viskes ut, mens jeg stikker bustehodet inn og sensurerer når det blir for voldsomt det som utspiller seg på skjermen. Vanskelig balansegang når yngste TV-titter er 3 år, og eldste er 10 år. Sprikende interesser til tider.

Jeg vil gjerne høre:

Knakende gode kommentarer fra husets oppvoksende slekt. Og det får jeg da også ofte.

Jeg har på meg:

Akkurat nå er jeg ren og pen etter en formidabel jobb på badet med egenpleie. Ikke så lettvint lenger, det der. Alderen setter sine spor. Uansett, i mangel på kosedress (eier ikke sånt), har jeg tredd på meg en gedigen fotsid svart bomullskjole. Jeg ser ut som søstra til Spøkelseskladden.

I dag skal jeg:

Ikke gjøre noe mer.

Men jeg vil heller:

Jeg vil ikke gjøre noe mer heller.

I min vinduskarm:

Lever planter som nesten har vent seg av med vann. Men bare nesten.

I helgen skal jeg:

Feire førtiårsdagen min sammen med en venninne. Yay!

Morgenens lykke:

Lykke er små glimt som kommer med ujevne mellomrom. Så lenge jeg klarer både å kjenne dem, og kjenne dem igjen - er jeg fornøyd.

Dette bildet har dere aldri sett før:

Meg i fallskjerm, svevende over slettene. Gud forby. Det kommer ikke til å skje.

Jeg er for trøtt til å komme på hvem som bør utfordres videre. Så har du lyst har du lov :)

onsdag 21. januar 2009

Flinkis

Jeg har fått en utfordring fra Slikejenter. Jeg skal liste opp tre ting jeg er flink til. Så nå har jeg gått i meg selv og tenkt ut hva jeg er virkelig flink til.

Her er listen:

1) Jeg er flink til å sette pris på det jeg har.
2) Jeg er flink til å huske historier fra gamle dager (det vil si den gangen jeg var ung).
3) Jeg er flink til å tegne traktor. Selv forståsegpåere i 6-7 års-alderen godkjenner traktoren min (det er den samme jeg tegner hver gang).

Derfor velger jeg traktoren som illustrasjon til denne posten.

Da gjenstår det bare å utfordre tre andre flinkiser. Jeg sender stafettpinnen videre til Ingvild, ogjegbare og Lille søster.