Kulturelt påfyll

Kommende uke er det klart for årets Bjørnsonfestival. Og jeg har bestilt en billett, og skal bestille flere. Gleder meg!

Jeg har vært på Bjørnsonfestival før også. Et år var jeg på opplesning med Ingvar Ambjørnsen. Han leste fra en av Elling-bøkene, og levde ellers opp til myten om forfatteren som habil rødvinsdrikker. Til slutt fikk han et lisse-slips (!) i gave som han takket hjertelig for. Deretter dro han blondegardinet litt til side og tittet ut. "Dette er den mest speisa plassen jeg har vært!" utbrøt han og humret litt.

Slik kan det også sies.

Et annet år var jeg på skrivekurs med herrene Eggen, Nesbø og Rem. Hvor mye bedre jeg ble til å skrive av det, skal være usagt. Men morsomt var det lell. Menget meg med de skrivekyndige på bar og hadde det helt ypperlig.

Kulturcruise med bl.a Knut Nærum og Henning Sommerro var også verdt pengene. Og der var Sommerro desidert morsomst. For en artig skrue.

Hva med dere? Er det noen av dere som skal på Bjørnsonfestival?

Bacalao i sommer?

Jeg teller på de berømmelige knappene om jeg skal koste på meg en billett eller to til Donna Bacalao. Det ser unektelig fristende ut, ikke sant?

Lenge siden jeg har vært på spel nå. Lenge siden jeg har vært i Kristiansund også.
Fine byen.

Ferdaminne

Jeg har ikke vært på samme ferd som Aasmund O. Vinje. Langt ifra. Jeg har vært tre dager i Oslo, bare. To av dem på Diabetesforum. De nye nasjonale faglige retningslinjene for forebygging, behandling og diagnostikk av diabetes var veldig interessant stoff, men likevel ikke noe jeg vil si mer om her. Nei, jeg vil heller dele noen av de mer kulturelle ferdaminnene med dere.

Første dag i oppholdet inntok jeg lunsjen min på Litteraturhuset. Jeg fikk til og med ta en titt opp på Skriveloftet. Nikke til en lys levende forfatter og greier. Ikke det at jeg aner hva han heter eller hva han har skrevet, men hardnakkede rykter vil ha det til at han er utgitt. Så da så.

Om kvelden tvang jeg min kjære bror med på grinefilm på kino. Vi så Bienes hemmelige liv, basert på boken med samme navn, skrevet av Sue Monk Kidd. Boken hadde jeg ikke lest, heldigvis vil jeg nesten si, for filmen trykte på de rette grineknappene hos meg. "Hadde i vore hæme skulle i ha bælja" som en venninne av meg sa etter at vi hadde sett spelet Fru Guri av Edøy en gang for mange mange år siden. Siden jeg ikke var hjemme, men derimot i en kinosal, behersket jeg meg sånn nogenlunde og gråt mest innvendig. Lettrørte tosken.

Dag to ble bokkafé på Norli dagens kulturarrangement. Caterina Cattaneo presenterte antologien Ord for Ord som hun har vært redaktør for. Antologien er norske forfatteres gave til foreldreløse barn i Sør-Afrika, og er en samling rørende og inspirerende fortellinger som selges til inntekt for biblioteksbygging i Zululand (omtale fra Norli). Organisasjonen som får pengene er Zulufadder, der Mari Maurstad er en av drivkreftene bak.

Flere forfattere som hadde bidratt var der. Det samme var Mari Maurstad. Vi fikk opplesning av egne tekster av Brit Bildøen, Ingvild Rishøi, Tom Egeland, og sist men ikke minst, Torgrim Eggen. Boken ble selvsagt kjøpt, og så langt i lesingen lover den bra. For en gammel Forfatterblogg-blogger som meg, var det også ekstra morsomt å hilse på My og Cipp blant tilhørerne. My har forøvrig skrevet et flott referat fra samme bokkafé.

Dag tre begrenset kulturbiten seg til opplesing fra boken Livet med diabetes i ord og bilder fra scenen i Folkets Hus. Sterke dikt og tekster fra et liv med store utfordringer. Ble blank i øynene av dem også jeg.

Så var det hjem igjen.

Jeg er enig med meg selv om at det var en fin tur.