Det står ein friar uti gar'e

Jeg ble sjarmert i kne av denne karen. Han sto utenfor nova her i dag, som dukket opp av løse luften. Stille type, men jeg tror han heter Kalle.
Noen som har møtt han før?

Helseminister

Jeg betrakter meg som en del av helsevesenet, og det er jeg også. Selv om jeg kunne ønske at politikere og andre så hvilke muligheter som ligger i apotekene og kompetansen vår slik at vi kunne tjene penger på annet vis enn å selge rynkekremer og velduftende såper. Men det var ikke det jeg skulle si noe om i dag, får jeg overskudd og en anelse pågangsmot skal jeg skrive side opp og side ned om det temaet en annen gang.

Det jeg skulle si noe om i dag var å møte kunder.

Hvis noen skulle være i tvil; vi på apotek har taushetsplikt. Det er derfor helt trygt å kjøpe graviditetstester, angrepiller, hemoridesalve og chlamydiakurer hos oss. Vi sier det ikke bort til noen. Dessuten skulle dere bare visst hvor lite flaut og bemerkelsesverdig vi syns slike saker er. Forhåpentligvis vet dere det allerede.

Vi er dessuten serviceinnstilt. Og den innstillingen møter du ikke overalt i helsevesenet (jeg har et alt for ferskt minne fra timer i et venterom selv, så jeg vet hva jeg snakker om). Dette medfører at vi "ser kunden". Man blir møtt med smil og velvilje, og en lyttende holdning. Vi avklarer og forklarer, smiler og er vennligheten selv.

Slik er jeg selv også, mener jeg bestemt - helt til jeg møter igjen kunden på gaten. Da "ser" jeg ikke kunden i det hele tatt. Jeg hilser ikke på kundene mine så sant de ikke hilser på meg først. Jeg forholder meg så nøytral som mulig, og dersom jeg går sammen med noen vil ikke denne personen ane at jeg har truffet noen jeg vet hvem er.

Det føles av og til rart, men mest helt greit. Taushetsplikten sitter i ryggmargen og har vært der i mange år. Men siden jeg er gift med en selger, som oppfører seg helt motsatt, ser jeg at det kan virke underlig for enkelte.

Så grunnen til at jeg ikke hilser på deg, kjære kunde, er for å beskytte deg og overholde taushetsplikten.
Jeg er ingen helseminister*

*helse = dialekt av hilse

Noe å glede seg til

Deilig å ha en aldri så liten feriegulrot som lokker der fremme :-)

Ein dorullnisse kan 'kje vara evig, veit du

Tjuendedags-Knut jagar jula ut, heter det. Men den karen har ikke jeg tid til å vente på, og aldri har jeg gjort det heller. Jeg syns det er koselig å pynte til jul, men det er nesten enda bedre å rydde ut igjen krimskramset. Når juletreet drysser seg over dørstokken og pappeskene med julepynt atter har funnet sin plass på kottet, da syns jeg det går mot vår og lysere tider. Og hurra for det!

Nå er jeg jo vel etablert, og tre barn har jeg også, så disse pappeskene har blitt temmelig innholdsrike etterhvert. I år var ikke all julepynten fremme, og sant og si er det vel lite trolig at enkelte ting noen gang kommer opp igjen fra silkepapir og gammel emballasje. Derfor bestemte jeg meg for å sortere ut det som skrek mest etter søppelkassen. Men hva kaster man? Julepyntesken rommer også ikke så rent lite nostalgi, og den kvitter man seg ikke med så lett.

Det ble ikke så mye kastet, når alt kom til alt. Men de to typene i rødt øverst her har nå vandret til den evige Nordpol. Du ser han til venstre skjønner at noe er i gjære, sjekk det blikket! Mens den andre idioten (som jeg forøvrig har laget selv) skjønner ikke bæra.

Det dukker også opp de reneste sjarmtroll når man sjauer som verst. Denne engelen, med verdens søteste smil og sjelmsk blikk lever videre sammen med sine venner i julepyntesken. Og jeg har på følelsen at han vil leve lykkelig alle sine dager der.
Godt nytt år!