torsdag 14. januar 2010

Si meg, hva betyr adjø?

Jeg treffer mange mennesker i løpet av en dag. Og min avskjedshilsen er stort sett den samme; ha det bra! Dette er på jobb, sånn helt privat nøyer jeg meg med ha det.

De fleste jeg møter bruker stort sett samme frase. Ja, det vil si - de som ikke bare rasker med seg posen og går da. Eller grynter, eller kommer med andre udefinerbare lyder. Dem om det.

Men det finnes unntak. Og i denne sammenhengen må det være på sin plass å kalle det hederlige unntak. I dag, etter at kunden hadde fått det hun kom for, plukket hun opp posen, trakk på seg vantene, så på meg og sa: adjø.

Adjø. For et sjelden ord å høre! Sier virkelig noen adjø nå til dags? Jo, tydeligvis.
Jeg skulle ikke forundre meg om første kunde i morgen sier farvel når han går.

Å! Jeg liker ord som har gått av moten!

Noen kan forklare dette med adjø bedre enn andre. Slik at det sitter i hjernen resten av dagen, faktisk. Værsågod; Anita og Jahn:


4 kommentarer:

  1. Adjø, du! Det er sjeldent å høre. Samme med God aften, god dag og go ettermiddag, men særlig god aften. Det er eldre folk fra møblerte hjem som sier sånt. Jeg synes det er sjarmerende. Litt som en eldre dame jeg kjenner. Hver gang jeg forteller om noe fint jeg har gjort spør hun på sitt pene vestkantmål om jeg er fornøyet. Klassisk!

    SvarSlett
  2. Ja, de er en utdøende rase de der.

    De prøver vel ikke å være komiske, likevel får jeg et smil om munnen når ordvalget blir dannet nok ;-)

    En favoritt må være: gadd vite.

    SvarSlett
  3. Herreminhatt. Jeg hadde glemt denne. Vi var på leirkole det året. Frossent peanøttsmør, lange skiturer - og Jahn og Anita var på alles lepper. Ikke minst hverandres.

    SvarSlett
  4. Jakob: Ja, tenk det. Tror de må være selve definisjonen av umake par.

    Men spennende prosjekt, bevares.

    SvarSlett