E-bok, liker vi det da?

NRK Nett-TV (følg linken)

Hva er egentlig en e-bok?

Jeg så Forbrukerinspektørene på NRK ta opp temaet e-bok her en dag. Jo da, tenkte jeg. Sikkert morsomt og alt det der, men jeg for min del foretrekker papirboka. Kjenne tyngden i hånden, bla om og kose meg med fin font - alternativt plages med skrifttyper som ikke ligger godt i øyet. Det blir ikke samme moroa når man kan velge fonten selv. Eller blir det det? Dessuten kan man myse litt på omslaget til andre lesende man møter på sin vei og se hva de leser. For det syns jeg også kan være interessant.

En annen kveld satt jeg også foran TV-apparatet og fulgte med en eldre herre som skulle på Mammutsalg. Han var en bokorm av rang, og sto klar på trappa til bokhandelen fem minutter før åpningstid. Etterpå fikk vi bli med han hjem og se på boksamlingen hans. Og den var stor. Ikke bare hadde han fylt opp alle veggene i peisestua, men han hadde også reoler midt på gulvet fulle av bøker. Det så ut som det gamle folkebiblioteket her i bygda rett og slett.

Da kjente jeg at det ble litt for mye. Og tenkte at den e-boka er kanskje ikke så dum likevel.
Hva syns du?

Bestemt ombestemt

Det kan være vanskelig å vite hva man egentlig vil. Det kan være vanskelig å være enig med folk selv om man egentlig er det også. Hvis man er i rette fasen.

Vi småbarnsforeldre beveger oss gjennom mange faser, både hos oss selv og barna. Nå er minstemor inne i fasen jeg-vil-ikke-være-enig-med-mamma-og-pappa-for-jeg-vil-helst-bestemme-selv. Denne fasen innebærer en del ombestemming. Brødskiva står i fare for å ende uten pålegg og tålmodigheten får seg en lang strekk. Det føles derfor fint å ha vært gjennom samme fase før - og vite at den avløses før eller senere av andre (til dels like utfordrende) faser.

Da nestestørste søster befant seg i samme fase for noen år siden kom det udødelige sitatet:
"Vent litt! Jeg har ikke ombestemt meg enda!

Det sier igrunnen alt.

Uggen?

Legemidler kan være fine greier. Det er liksom meningen det. Men der det er virkning er det ofte bivirkning også. Dessverre.

Mange av disse bivirkningene er kjente. Da står de listet opp i pakningsvedlegget. Enkelte pasienter blir syke av å lese dette vedlegget og tror at selv baksmell på skatten og gnagsår på hælene skyldes den nye medisinen de har fått. Til disse vil jeg bare anbefale å få pakningsvedlegget gjennomgått sammen med fagfolk. Vi kan sile denne informasjon slik at det viktigste kommer frem.

Men så er det alle de bivirkningene man ikke var klar over da legemiddelet kom på markedet. For slike bivirkninger kan også finnes. Da står det ingenting om dem i pakningsvedlegget. Helsepersonell har rapportert bivirkninger i mange år, men fra 1. mars kan også pasienter melde bivirkninger.

Legemiddelverket er særlig interessert i rapporter om

• bivirkninger som er spesielt plagsomme
• bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget.

Du trenger MinID for å logge deg på, så er det bare å fylle ut meldeskjemaet og sende inn. Les mer om ordningen på Legemiddelverkets sider.

Med en paraply på hjernen

Man kan bli i godt humør av mindre.

Ellers syns jeg at jeg beveger meg i et bløtkakelandskap. Jeg håper bare ikke at det kommer en kakepynt susende som jeg ikke får øye på. Ingen bulker så langt heldigvis.

Og snart er våren her. Den er jo det?

Bloggopprydding

Av og til gjør det godt med en ryddesjau. I dag har jeg ryddet på vaskerommet og i blogglenkelisten min. Vaskerommet skal jeg ikke si noe mer om, men blogglisten skal dere få noen anbefalinger fra.

Jeg har fjernet lenkene til blogger som har svært lav aktivitet. Kanskje har de funnet andre ting å fylle livet sitt med, kanskje er det skrivesperre eller kanskje holder de akkurat på å skrive et nytt innlegg i dette øyeblikk. Vel, ikke vet jeg. Jeg gir nå heller plassen til mer aktive bloggere. Samtidig oppfordrer jeg andre bloggere til å rydde i lenkene sine. Dumt å bli vist inn i blindgater og avfolkede områder av Blogglandia når det finnes så mange levende og spennende områder å bevege seg i.
Ta en titt på blogglisten nedpå siden her. Mye bra lesestoff å finne der.

Av de jeg selv er hyppigst innom må jeg nevne Fru Storlien og Slike jenter. Dette er damer som skriver med snert og selvironi. Anbefales!

Bløffmaker

Skikkelig gode bløffmakere har stor underholdningsverdi. Lillesøster på 3 år har et temmelig omtrentlig forhold til sannheten, så der triller løgnene ut som erter av en sekk.

Til frustrasjon enkelte ganger, men mest underholdende (enn så lenge).

Før sengetid i dag fikk hun det for seg at hun skulle rydde. Den vesle tøtta bar og lempet leker så det var en fryd. Jeg skrøt veldig under kveldsstellet. Man må rose skikkelig det man helst vil se mer av, såpass har jeg fått med meg av pedagoiske metoder.

- Jeg skal fortelle pappa hvor flink du har vært, sa jeg.

Den effektive rydderen ser meg alvorlig inn i øynene;

- Pappa er dum.

Dette er et ganske vanlig rituale når det kommer til å teste grenser her hos oss. Det er ikke akseptert å kalle noen dum, derfor prøver hun nettopp det for å se hva som skjer.

- Er pappa dum? Hvorfor syns du det? spør jeg.

- Han rydder ikke på rommet sitt.

- Å, sier du det?

- Åsså roter han i veska di!

Ja, det kan du fortelle meg. Syns det har gått hardt utover halslinsene mine i det siste ja. ;-)

Hvordan går det med deg?

spurte jeg Storesøster en gang en gang hun hadde fått i oppdrag å rydde litt i rotet sitt.

- Det går seint, sa den lille damen.

Bedre kan det ikke sies.

I dag har det gått seint med meg. Jeg skal lage en DVD med stillbilder fra korets historie som skal vises på storskjerm i forbindelse med 50-årsjubileet vårt. Nå har jeg brukt to-tre timer, og resultatet er foreløpig ca 5 minutter "film". Å, hei hvor det går ...

Men med Kate Bush på Spotify gikk jobben som en lek. Den godeste Kate er det ikke så ofte jeg hører på, men deilig avslappende er det. Derfor syns jeg dere også skal få nyte synet og sangen.