lørdag 5. september 2009

Kjedelige greier?

Bygda har nyåpning av biblioteket. Jeg har tatt med alle de små for å fylle opp bæreposer med nye godsaker. Vi har vært uten bibliotek i flere måneder nå, og det har vært savnet.

Vi kommer inn i de nye lokalene. Det har blitt større, lysere. Barnebøkene har fått rom rundt seg, noen små stoler og et lite bord finner vi også borti kroken. Smådamene er ivrige, koser seg. Storesøster legger bok på bok i bunke på disken. Hun går i fjerde klasse nå, lesehest av dimensjoner.

- Du må plukke ut noen nynorskbøker også, sier jeg.

Nynorskbøkene har en grønn prikk på ryggen. Storesøster går i nynorsk-klasse, men har litt problemer med å få skikkelig dreis på nynorsken likevel. Når man konsumerer uhorvelig mengder lesestoff på bokmål er det så rart med det. Derfor mild tvang fra mor, altså.

Vi drar ut bøkene med grønn prikk fra hylla. Den har hun lest, og den har hun lest. Nei, den vil jeg ikke låne. Selv om det er mange grønne prikker, er det lite som frister.

- Nynorskbøkene er så kjedelige de, konstaterer Storesøster.

Og mor forstår hva hun mener. For det er ikke så spennende å lese om jenta som drakk or bekken med ein sjølvlaga kopp eller guten som sat og høyrde på bestefar sine lange historier om gamledagar (enhver likhet med virkelig litteratur er totalt utilsiktet, red.anm. Men dere forstår tegninga). Når man dessuten vet at nesten all oversatt barnelitteratur havner i bokmålsdrakt, ja da blir man litt motlaus - for å si det på nynorsk.

Jeg er glad i nynorsken. Selv om jeg ikke bruker den i bloggen. Men når jeg skriver på mine små skriveprosjekter er det ofte nynorsken som slår igjennom. Det kommer helt an på hvilken tekst jeg jobber med. Nynorsk er helt ypperlig for understatements etter min mening. For de av oss som har sansen for slik humor. Jeg har det.

Nynorsken har trange kår. Den obligatoriske sidemålsstilen tror jeg kanskje har vært mer til skade enn til gavn når det gjelder å sette pris på nynorsken. Jeg syns at norskundervisningen skal inneholde begge målføre, men den skriftlige delen kunne med fordel vært fokusert på hovedmålet. Det er bedre å bli skikkelig god til å formulere seg skriftlig i ett målføre enn å knote halvgodt på to. Sidemålet kunne vært presentert i tekster, filmer, musikk.

For å oppklare; jeg er ikke av dem som sier norsk og nynorsk når jeg mener hovedmål og sidemål. Jeg er fullstendig klar over at mange har nynorsk som hovedmål, jeg var en av dem i ni år. Og nå er det Storesøster det gjelder.

Gi oss spennende nynorskbøker da, dere forfattere! Og til forlagene: vi leserne vil ha dem! Gode bøker er gode bøker, slik er det bare. Da leser vi bokmål og nynorsk om hverandre og koser oss med godt lesestoff.

8 kommentarer:

  1. Hør, Hør! jeg er helt enig - nynorsk er fint og lesverdig, men lite tilgjengelig. Vi har hatt en del svenske billedbøker som er oversatt til nynorsk, og lest dem for de søte små men nå er det lite å finne. Jeg savner nynorskbøker i en noe mer moderne språkdrakt , og setting som du nevner. Mye bærer preg av å være oversatt/skrevet av idealister som en særdeles godt voksne.

    SvarSlett
  2. Eg kjenner eg blir engasjert når eg les dette. Som lærar har eg slite med akkurat det same: Korleis få ungar til å lese nynorsk frivillig, når det er så vanskeleg å finne gode tekstar til dei?

    Eg gleder meg samtidig over at det den siste tida ser ut til å komme fleire ungdomsbøker på nynorsk, som Ingen må vite av Aina Basso og Song for Eirabu av Kristine Tofte. Eg kryssar fingrane og håper at dette er starten på ei ny trend.

    SvarSlett
  3. Ha ha, du mener slike bøker som mangeårig sjef for barnebokavdelinga på Samlaget, Guri Veaas, var så inderlig lei. Hun prøvde (av og til med stort hell) å finne unge forfattere som ikke bare skreiv om "bonn og bøling".

    Kjersti S.

    SvarSlett
  4. Fru Storlien: Det finnes jo gode barnebøker på nynorsk. Vi har kost oss med Dustefjerten, Flekkmonsteret, Bø & Bæ for å nevne noen. Men de er for få i forhold til bokmålsutvalget.

    Bai: Ja, Aina og Kristine er nye, spennende stemmer i nynorsklitteraturen. Men de skriver for eldre lesere enn mine små damer.
    Men det er lov å håpe på nye trender! :)

    Kjersti: Bra det finnes forlagsredaktører som prøver å gjøre noe med dette. Jeg tror markedet er der. Alt må ikke være i rosa plast og komme fra Amerika for å fenge ungene.

    SvarSlett
  5. Mor ringte i dag og fortalte at hun har tegnet livsvarig abonnement i Mållaget Ivar Kleiven til meg, så nå må eg snart byrja å blogge på nynorsk. skulle det kan hende heite blugga då?

    SvarSlett
  6. Det var litt av en gave!

    Jeg ser noen av nynorskbloggerne kaller bloggen sin blågg. For meg blir det litt som å kalle service for sørvis. Jeg er ikke helt der ennå, for å si det slik.

    SvarSlett
  7. Ja, Aina og Kristine skriver for ungdommar. Men det ser ut som om det begynner å bli trendy å skrive på nynorsk igjen, eg har litt inntrykk av det. Og i så fall kan det jo hende vi går lysare tider i møte...

    Eg kjem ikkje til å blågge før språkrådet ber meg om det - inntil då bloggar eg.

    SvarSlett
  8. "Norsk Barneblad" abonnerer jeg på til min datter i 4. klasse slik at hun kan bli vant til å lese nynorsk - og når det dukker opp et nynorsk dikt i leseboka, ja, da koser vi oss, vi østlendinger.

    SvarSlett