torsdag 2. september 2010

Vente. Svikte

Du vet hvordan det er. Gjesten du har ventet på, gledet deg til å være sammen med, dele lange dager med - uten stress og mas, hun kommer ikke likevel. Du har jo forberedt deg lenge til dette besøket. Gjesten er en populær dame, alle liker henne og trives i hennes selskap. Du har til og med kjøpt deg nye klær, tatt deg fri på jobb. Ventet.

Men så blir det ikke slik du hadde tenkt.

Jo da, visst var hun innom. Men hun satte seg bare ytterst nedpå en stol. Tok ikke av seg jakka og ble. Nei da, hun satt på lett og var borte før du rakk å drikke vin på verandaen med henne.

Tilbake sitter du med klump i magen og føler deg sviktet.

Jeg må si jeg er skuffet over deg i år, Sommer!

7 kommentarer:

  1. Eit fint, blått grep, det der. Bra kortprosa.

    SvarSlett
  2. Oi, takk!

    Innså i dag at jeg måtte slutte å vente. Nå er jo Kamerat Høsten her snart. Hyggelig han, kan være.

    Dessuten lover han ikke mer enn han kan holde.

    SvarSlett
  3. Pokker ta slike dårlige venner! Grmpf.
    Flott skrevet!

    SvarSlett
  4. Solskygge: Ja, ikke sant? To måneder sommer og ti måneder vinter, skulle tro man var nordlending ;-)

    SvarSlett
  5. Har ventet og ventet her nord også. God skrevet :-)

    SvarSlett
  6. Kamerat høsten har vært tilstede siden det sto på kalenderen at sommeren skulle begynne. Synes jeg. *ikke helt fornøyd*

    SvarSlett