Det er så lett å være utakknemlig. Man får hjelp, og så er ikke hjelpen helt slik som man ønsker. Ofte er det slik at man helst ikke vil ha hjelp i det hele tatt. Men Lille Hjelper tar ikke slike hensyn, her hjelpes det til over en lav sko.Så i dag har jeg tenkt å takke fint for hjelpen jeg har fått.
Tusen takk, Lille Hjelper, for at du:
- nappet kronbladene av mine nyplantede sommerblomster. De skal knipes av snart likevel.
- endret litt på sentrifugeringen av siste klesvask. Man sliter alt for mye på klærne med slik hard sentrifugering.
- rev alle sidene ut av billedboken din. Det er så fullt i de bokhyllene - greit med en opprydding.
- slikket ren slippersene mine. De trengte helt sikkert en vask, og tarmsystemet ditt var sikkert klar for å møte nye bakterier.
- vandrer rundt middagsbordet og spiser fra søstrenes tallerkener. De kan være ganske dårlige til å spise opp maten sin, de storesøstrene. Bra at vi slipper å kaste mat.
Men mest av alt vil jeg takke deg for at du er en slik sjarmis som strutter av pågangsmot og livsglede. Et slengkyss fra deg får meg til å glemme all hjelp jeg har fått.
Bildet har jeg lånt fra Donald.no
Innlegg
Det var en fornøyelig beskrivelse :)
SvarSlettNår du skriver sånn får jeg nesten lyst på en liten attpåklatt! men så innså jeg at lystige laika er behjelpelig nok.
SvarSlettRøsslyng: Takk. Men så er hun en fornøyelig figur også, den lille hjelperen min ;)
SvarSlettFru Storlien: Jeg rekker ikke å få attpåklatt - og det er jeg egentlig glad for. Småbarnsperioden er intens, på mange måter. Store gleder og mange små frustrasjoner. Nå prøver jeg å stoppe opp i hverdagskaoset innimellom og nyte at jeg har små barn ennå.