søndag 17. mai 2009

Dette må da være kvelden

...for mimring. Gamle slägers trenger seg på. Mitt aller første Grand Prix-minne har jeg skrevet om før. Men det er mye annet fint å finne på Youtube. Len dere tilbake og nyt.



Vakkert den dag i dag.



Denne likte jeg godt.



Herreys er ubetalelige. Hva mer kan man si.
Diggilo diggiley.

5 kommentarer:

  1. Gylne sko og greier. Det var tider det. (sier jeg som har både gull- og sølvsko i skohylla)

    Og nå har vi eventyret. :)

    SvarSlett
  2. Så gøy! Ein bisschen frieden er jo en klassiker - og så likte jeg veldig godt Making your mind up. Synkron dansing og gjennomført fargevalg i påkledningen, hurra!

    Ha en strålende 17. mai!

    SvarSlett
  3. Gylna sko hadde vel ikke vært så spesielt i dagens Grand Prix ;) Men jeg ville stemt på dem likevel. Diggilo diggiley, altså. Jeg sier ikke mer :-D

    SvarSlett
  4. Åh ja, Diggi-loo!jeg slet litt mer med Ein bisschen Frieden, men det var nok fordi hun var litt sånn Sissel Kyrkjebø og lettsminket naturbarn - noe som gjorde henne til instant stilikon blant foreldre i omgangskretsen.

    SvarSlett
  5. Hyggelig at flere vil bli med på mimringen ;)

    Mammadamen: Takk for tilbudet, men da blåser jeg anonymiteten min en gang for alle. Og det vil jeg ikke. Selv om mange av leserne mine vet hvem jeg er allerede ønsker jeg ikke å blogge under eget navn.

    SvarSlett