mandag 27. juli 2009

Saft suse

Hva har brente brødskorper og saft med mugg på til felles? Begge deler ble konsumert i store mengder i barndommen i den tro at det ikke bare var greit med diverse kosmetiske mangler, i tillegg var det både sunt og bra. Brente skorper får man vakker sangstemme av. Det er jo noe alle vet. Og litt mugg i toppen av saftflaska eller på syltetøyet? Kjempegreier, nesten som penicillin det der. Holder deg frisk og rask.

Bærsesongen er i full gang, og det saftes og syltes over det ganske land. Enkelte husholdninger kjøper sukker i slike kvanta at kjøpmannen blir mistenksom. Innkjøp av gjær og erter bør derfor ikke gjøres samtidig, da man fort kan risikere at saftingen og syltingen ender som politisak. Men hos de fleste tar det vel ikke helt av. Men litt hjemmelaget av bær er kjekt å ha i fryseren.

Og her er vi ved sakens kjerne; fryseren. I barndommen ble ikke saft satt i fryseren. Far måtte ta i bruk den delen av bekjentskapskretsen som var tørst på visse typer drikke slik at mor fikk nok tilgang på egnede glassflasker. All den tid hans eget konsum av denslags ikke ga store utbyttet i antall glassflasker. Heldigvis, får jeg vel si i ettertid. Disse glassflaskene ble behørig vasket og kork ble innkjøpt. Så var det saftkoking i en stor kjele med et morsomt plastrør på. Flaskene ble fylt med saft, og plassert i kjelleren. Utpå senhøsten begynte det å leve i disse flaskene. En fin, grønn rose med mugg hadde tatt bolig øverst i flaskehalsen. Som altså var bare å fjerne. For saften var gullende god den!

Nå vet jeg at slik er det slettes ikke. Mugg skiller ut toksiner (giftstoffer) som ikke er bra for noe som helst. Mat med mugg på bør derfor kastes. Dette har også mine foreldre tatt konsekvensen av, og forsyner meg nå med frossen saft, uten mugg (ja, jeg slipper fortsatt å safte selv, bortskjemt sikkert). Når det gjelder brente skorper, har jeg nå lært at disse inneholder akrylamid og andre kreftfremkallende stoffer - slik som annen brent mat. Men hvis man ikke brenner brødet hver gang, bør inntak av slikt gå bra. Hva sangstemmen angår er den bra nok til altrekka i sangkoret her i bygda, samt en trall innenfor husets fire vegger. Hvordan den hadde vært uten brente skorper er ikke godt å si.

Dette innlegget er ment som en hyllest til dem som fortsatt er flinke til å høste av naturen. Selv har jeg overlatt det meste av jobben til Nora og Røra. Keep up the good work, som det heter på nynorsk. Og frys det ned.



Bildet er lånt fra matoppskrift.no


2 kommentarer:

  1. Jeg spiser fremdeles svidde skorper og håper på bedre sangstemme...

    SvarSlett
  2. Ja, det er aldri godt å vite ;) Selv tror jeg at jeg er på toppen av min kapasitet når det kommer til sangstemme. Heretter blir det vel bare mer og mer skingrende, tenker jeg. Heldigvis er jeg ikke sopran.

    SvarSlett