søndag 15. februar 2009

Du måkke komma her og komma her

Det er ikke så lenge siden jeg forlystet dere med en historie fra kundemunn. Her kommer en til, som jeg har hatt mye moro med. Dette er en historie fra flere år tilbake. Fagforeningen vår ville at vi farmasøyter skulle vises litt bedre. Frem med faget og kompetansen, liksom. Så noen lure papirflyttere kom på den geniale idéen at buttons, visst fanken skal vi ha buttons! Det vil vises og skape nysgjerrighet blant kundene. Eller noe sånt. Hva vet vel jeg om hva som ble tenkt.

Dermed kom det en pose med digre buttons i posten. Nå husker jeg ikke helt ordlyden, men det var noe slikt som: Jeg er farmasøyt - spør meg om legemidler.

Jeg tenkte at jeg skulle feste på meg en slik for å se hvilke reaksjoner jeg fikk. Det kunne saktens være interessant. Det var en kjempebutton. Stor som en tinntallerken, umulig å ikke legge merke til. Vi skulle jo vises, ikke sant?

Ingenting skjedde.

Noen små, raske blikk var alt. Ellers taust.

Så en dag kom jeg i snakk med en eldre dame. Hun var enke, og det kunne bli så som så med matstellet, kunne hun fortelle meg. Det var ikke så morsomt å lage middag bare til seg selv. Vi snakket litt frem og tilbake om det å få i seg næring, lage mat til seg selv osv. Jeg jobbet på et sykehusapotek på det tidspunktet, så jeg forslo at hun kanskje kunne kjøpe middag i kantinen på sykehuset en gang i blant? Hun bodde like i nærheten og maten var både billig og bra.

Damen ser skrått på meg. Blikket sveiper over min store button som jeg har festet på frakken, før hun setter øynene i meg.

- Du må vel ha mat du også, ikke bare stå her og leke farmasøyt!

Aiaiai. Slag under beltestedet.

Så mye for å prøve å imponere med flotte yrkestitler. Det driter vel gamle damer langt i.
Morsomt.

4 kommentarer:

  1. Haha! Ordtaket heter vel at det er fra barn og fulle folk du skal høre sannheten, men jeg synes gamle damer ikke ligger så langt bak, jeg ;-) Selv de godt kan moderere seg av og til.

    SvarSlett
  2. Nasita: Gamle damer kan være brutalt ærlige etter min erfaring ;)

    SvarSlett
  3. Haha... Stakkars! Ikke lett å være gammel heller sikkert ;) :P

    SvarSlett
  4. Bjørg Elise: Stakkars meg eller stakkars damen? Jeg syns faktisk det var mer moro enn sårende må jeg innrømme. Selv om jeg ikke følte at det var sagt med spesielt mye glimt i øyet. Kanskje derfor det ble så morsomt også ;)

    SvarSlett