Mislykket pedagog

Noe vi driver mye med på apoteket er generisk bytte. Enkelt forklart er dette et tilbud kunden får om å bytte til et likeverdig legemiddel som er rimeligere.

Noen vil bytte, andre vil ikke. Noen vil definitivt ikke bytte, men når prisdifferansen er et par-tre hundre kroner, vil de gjerne bytte likevel. Rart med det.

En dag kom en dame inn. Hun hadde vært på et annet apotek og fått originalpreparatet i stedet for rimeligste alternativ (som var det hun hadde brukt hele tiden) da dette apoteket hadde vært utsolgt for varen hun var vant til å bruke. Damen hadde ikke betalt mer, så det var ikke problemet, men hun syns hun fikk hodepine av de nye tablettene. Hvordan kunne dette ha seg?

Hun foreslo at forskjellige hjelpestoffer kunne være årsaken. Jeg forklarte at det neppe var disse som forårsaket hodepinen, da hjelpestoffene er nøytrale (og uten virkning), dessuten brukes stort sett mye av de samme hjelpestoffene fra leverandør til leverandør selv om sammensetningen kan variere noe. Hodepine er da også en vanlig bivirkning av disse tablettene.

Jo da, greit nok. Men hun hadde da tålt de andre uten å få hodepine? Da kom jeg til det punktet som er veldig vanskelig å forklare, nemlig biotilgjengelighet. "Det kan kanskje ha noe med hvordan tabletten er "pakket inn", slik at kroppen nyttiggjorde seg bedre den siste tabletten du fikk?" foreslo jeg. "Da kan dosen i blodet på en måte gå litegrann opp, akkurat nok til at du fikk hodepine. Opptaket av medisinen kan dessuten variere fra dag til dag uavhengig av hvilken type du tar."

"Ja, men jeg spiser da ikke innpakningen!" utbrøt damen.

Hmm, nei. Altså...