Jeg har tidligere delt fine historier fra kundemunn med dere. Men det finnes også mange fine historier der lite blir sagt.
Jeg la merke til mannen med et samme han kom inn døra. Han var høy, tok stor plass. Men det var underordnet. Det vi alle så, var øyet. Det hvite øyet.
Tenk at noe så lite på en stor kropp kan vises så godt. Mannen kom inn døra, og det eneste jeg klarte å se var det hvite feltet der det ene øyet skulle ha vært.
Han kom frem mot skranken og floskelen "tusen ting raste rundt i hodet" fikk en ny mening for meg. Hva f** var det med det øyet? Alt var hvitt, jeg kunne kanskje skimte antydningen av en iris i ytterste øyekrok. Men diskret som jeg er, prøvde jeg å gjøre gode miner til slett spill og opptre profesjonelt.
Men alle som har et blindt øye merker fort hvilket øye samtalepartneren fokuserer på. Mannen tok en liten kunstpause, så kom det; "Har det snudd seg nå?"
Jeg følte meg skikkelig avslørt. Ai ai ai. Men hva skal man si?
"Ja, nå har det snudd seg", sa jeg.
Så tok vi en tur inn på toalettet. Gnukk gnukk. Øyet kom på plass.
Selsomt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Hehe, det er ikke bare-bare å stå i butikk, som mange tror. Det kreves full profesjonalitet, ydmykhet og godt humør. Etter en lang dag kan det jammen være slitsomt nok. Men denne situasjonen tok du sannelig godt! =o)
SvarSlettÅh dæven. :-O
SvarSlettMen jeg synes du taklet det fint!
Jeg har sånn glede av sida di,Synline! Jeg er innom nesten hver dag. Måtte bare si det ...
SvarSlett:)
Oi! mindre blek, men svært fattet kanskje ;-)
SvarSlettNeglecta: I møte med kundene er det ofte ikke de kunnskapene jeg har som fagperson som teller mest. Jeg har vel så god bruk for å kunne kommunisere. Noe vi ikke lærte stort om på skolen...
SvarSlettLothiane: Takk for det. Ærlighet varer lengst? ;)
Anonym: Det var veldig hyggelig å høre! Her er du alltid velkommen :)
Vivi: Ja, jeg tok det med fatning. Mannen også ;)
hihi. flink butikkdame.
SvarSlettOlga: Takk :)
SvarSlett