lørdag 15. november 2008

Casanova

Min første store helt(inne) var Anita Skorgan. Denne kvelden i 1977 måtte jeg investere tårer i bøtter og spann før mine foreldre lot prinsippene fare og slapp meg til foran sorthvitt-fjernsynet.

Hikst. Men det var verdt investeringen.

I dag kjenner jeg at mye av teksten sitter fremdeles og Anita er like søt. Ellers har jeg veldig sans for koreografien. Noe jeg ikke la merke til i -77. Buksa nedi støvlettene gjaldt da som nå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar