torsdag 7. mai 2009

Når man skal bekymre seg

...gjelder det å velge. For det er jo så mye å bekymre seg for og være redd for. Jeg har bestemt meg; jeg driter i svineinfluensaen. Den velger jeg rett og slett bort. Lager ikke plass til den i hyllene i bekymringslageret mitt. Det er ikke ubegenset kapasitet der, tross alt. Man må velge sine bekymringer med omhu.

Så hva har jeg da valgt meg ut? Jo, ryktene går om at et ormeår er i emning. En venn har allerede vært her og vist meg en blå arm etter hoggormbitt. Historier om turer i nærmiljøet med hoggorm som nifst innslag har vært servert. Og jeg grøsser. Og gruer meg. For jeg er selvfølgelig overbevist om at jeg skal treffe på en av disse lange, ekle fyrene. Selv om mine turer i skog og mark lett lar seg telle, om ikke på en hånd, så i det minste på et oversiktlig antall hender, føler jeg meg ikke trygg.

Dernest bekymrer jeg meg ørlite for E.coli. Det er ikke morsomt å gå og handle og lure på hvilken matvare ungene helst ikke bør få servert. Det føles som å spille russisk rullett. Og jeg liker det ikke.
Ormen har jeg lånt fra Folkehelseinstituttet.

4 kommentarer:

  1. Jeg skjønner godt at du gruer litt for det med ormeår..
    Jeg er livredd for alt som ikke går på 2 eller 4 ben.
    Det innebefatter da sånt som eks. orm, edderkopper, veps, humler, øyenstikkere og gresshopper.
    Jada, jeg er ei pyse.
    Jeg har allerede observert en orm så langt i år i min EGEN hage, men heldigvis får`n nesten si, så ble den jaget og drept av Ronja(en av mine 4 bente venner)det var ikke en hoggorm, men en stålorm og den var SVÆR faktisk!
    Grøss og gru!

    SvarSlett
  2. Jeg har aldri sett en levende huggorm, så jeg er egentlig litt klar for det! E.coli derimot, og svineinfluensa, og flått, og iberiasnegler. Huff, nå får jeg vel ikke sove...

    SvarSlett
  3. Jeg kommer fra et sted der det ikke finnes orm av noe slag og må innrømme at jeg har egentlig litt lyst å treffe på en, nå som jeg har flyttet til Bergen :P

    SvarSlett
  4. HKH: Takk. Godt det er flere pyser i verden. Stålorm eller hoggorm - tror jeg hadde blitt like redd uansett. For det er ikke bare giften jeg bekymrer meg for ...

    Fru Storlien og obskur: Hver sin lyst! For meg holder det lenge å se dem bak en glassvegg i en dyrehage - selv om jeg klarer meg godt uten det også.

    SvarSlett