Synline lager orden i faktorene

Jeg syns ikke alltid ting fungerer optimalt. "Si ikke ting om ting som ikke er ting", sa min norsklærer på gymnaset (jeg vet det het videregående, jeg er ikke så gammel, men vi kalte det gymnaset okkesom) alltid. Pøh, "ting" er bra det. Dekker det meste. Vel, altså, jeg har kommet frem til at enkelte faktorer ikke burde la seg kombinere her i livet. Det hadde gjort min lille navlelofulle bobleverden til et litt enklere/triveligere sted å være.

Jeg snakker om:

• Grått hår og sorte prikker (for ikke å snakke om kviser!) - det skulle vært ti års pause mellom siste kvise før det første grå håret dukket opp. Det syns jeg vi hadde fortjent.
• Sukat og bakverk - hva er det for slags merkelig idé? Putte sukat i en ellers ypperlig julekake? Jeg har fortsatt traumer etter loddsalg i speider'n der vi truet ned nybakt julekake, stinn av sukat, med svett brunost på mens vi smilte tappert under store toppluer. Håpet var mange repetisjonstegn i loddboka, men det var ikke alltid det ble så mange av dem. Mer sukat enn lodd ofte.
• Syke foreldre og syke barn - trenger vel neppe å utdypes noe nærmere. Førstnevnte lar seg knapt kombinere med noe som helst.
• Kontaktlinser og dårlig tid - hastverk er lastverk. Med bare én skarve minus på linsen klarer jeg fortsatt ikke se om den ligger på retten eller vrangen i boksen. Jo dårligere tid jeg har, desto større er sjansen for at jeg setter den i feil vei. Så er det å pirke den ut igjen, fomle og famle. Til nå har jeg nådd bussen, utrolig nok. Til alle medpassasjerer: Jeg har ikke grått, ingenting trist har skjedd. Øvelse gjør mester, men jeg stiller neppe i mesterklassen på en stund ennå.

Det var alt jeg rakk å ordne opp i denne gang. Men det er mer, mye mer.