Jeg er oppvokst i nynorskland. Ikke nærmeste nabo med Ivar Aasen, men ikkje så steikje langt unna heller. Følgelig hadde jeg nynorsk på skolen de ni første årene. Man kunne velge bokmål hvis man ville, men jeg er glad foreldrene mine valgte nynorsk.
Jeg liker nynorsk. I poesi er nynorsken uslåelig. Nynorsk lukter mold, høy, vind og hav. Mine spede forsøk på diktskriving og prosa ender derfor ofte opp i nynorskens drakt. Men bokmål er hovedmålet mitt til daglig. På jobb og på blogg trives jeg best med bokmål.
Nå leser jeg Frode Grytten. Jeg har sansen for Grytten. Flimre hadde et morsomt innlegg om forfatteren for et par dager siden. Dessuten hadde han en fantastisk fremføring av barneboken Hull og Sønn på Bjørnsonfestivalen for noen år siden. Men det en ting med Gryttens tekster som får nynorsklesemuskelen min til å stritte; hans bruk av verbet å gjøre i stedet for å gjere. Au! Og så kom jeg på et ord til; bare i stedet for berre. Au au!
Når noen bare skal gjøre noe i en nynorsk-tekst forstyrrer det leseropplevelsen min faktisk. Kanskje det har med at det ligger så langt fra dialekten min. Eller, nei. Jeg tror heller det er fordi det klinger som det reneste riksmål i mine ører. Jeg får lyst til å sette store røde streker under.
Det er sikkert jeg som er gammelmodig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Jeg vokste også opp i nynorskland,og begynner å nærme meg det skriftspråket igjen. Om ikke for å skrive selv så for å lese det, og jeg er helt enig i at det skal hete berre og gjere. ellers er det ikke riktig!
SvarSlettNå skal det sies at i Odda, hvor Grytten kommer fra og skriver om, sier vi "bare" og "gjøra"[sic]. ;)
SvarSlettFru Storlien: Fint at det finnes flere gammelmodige der ute ;)
SvarSlettObskur: Ja, det kan du fortelle meg! Alt har sin naturlige forklaring. Jeg var redd dette var noe som ville bre om seg i nynorsk-kretser, men nå tør jeg håpe på noe annet ;) Takk skal du ha!
Jeg liker også nynorsk, ingen tvil om det er noe vakkert, noe ekte over det hele. Nå har jeg vel å merke ikke skrevet nynorsk siden jeg sluttet på videregående, men kanskje jeg skal begynne å skrive små tekster på nynorsk for meg selv, bare for å holde det i live.
SvarSlettThe Nam: Uvant å skrive tekster på et målføre man ikke bruker til vanlig. Men man kommer inn i det igjen.
SvarSlettVis oss tekstene dine når du har praktisert nynorsken igjen :)