torsdag 11. mars 2010

E-bok, liker vi det da?

NRK Nett-TV (følg linken)

Hva er egentlig en e-bok?

Jeg så Forbrukerinspektørene på NRK ta opp temaet e-bok her en dag. Jo da, tenkte jeg. Sikkert morsomt og alt det der, men jeg for min del foretrekker papirboka. Kjenne tyngden i hånden, bla om og kose meg med fin font - alternativt plages med skrifttyper som ikke ligger godt i øyet. Det blir ikke samme moroa når man kan velge fonten selv. Eller blir det det? Dessuten kan man myse litt på omslaget til andre lesende man møter på sin vei og se hva de leser. For det syns jeg også kan være interessant.

En annen kveld satt jeg også foran TV-apparatet og fulgte med en eldre herre som skulle på Mammutsalg. Han var en bokorm av rang, og sto klar på trappa til bokhandelen fem minutter før åpningstid. Etterpå fikk vi bli med han hjem og se på boksamlingen hans. Og den var stor. Ikke bare hadde han fylt opp alle veggene i peisestua, men han hadde også reoler midt på gulvet fulle av bøker. Det så ut som det gamle folkebiblioteket her i bygda rett og slett.

Da kjente jeg at det ble litt for mye. Og tenkte at den e-boka er kanskje ikke så dum likevel.
Hva syns du?

onsdag 10. mars 2010

Bestemt ombestemt

Det kan være vanskelig å vite hva man egentlig vil. Det kan være vanskelig å være enig med folk selv om man egentlig er det også. Hvis man er i rette fasen.

Vi småbarnsforeldre beveger oss gjennom mange faser, både hos oss selv og barna. Nå er minstemor inne i fasen jeg-vil-ikke-være-enig-med-mamma-og-pappa-for-jeg-vil-helst-bestemme-selv. Denne fasen innebærer en del ombestemming. Brødskiva står i fare for å ende uten pålegg og tålmodigheten får seg en lang strekk. Det føles derfor fint å ha vært gjennom samme fase før - og vite at den avløses før eller senere av andre (til dels like utfordrende) faser.

Da nestestørste søster befant seg i samme fase for noen år siden kom det udødelige sitatet:
"Vent litt! Jeg har ikke ombestemt meg enda!

Det sier igrunnen alt.

søndag 7. mars 2010

Uggen?


Legemidler kan være fine greier. Det er liksom meningen det. Men der det er virkning er det ofte bivirkning også. Dessverre.
Mange av disse bivirkningene er kjente. Da står de listet opp i pakningsvedlegget. Enkelte pasienter blir syke av å lese dette vedlegget og tror at selv baksmell på skatten og gnagsår på hælene skyldes den nye medisinen de har fått. Til disse vil jeg bare anbefale å få pakningsvedlegget gjennomgått sammen med fagfolk. Vi kan sile denne informasjon slik at det viktigste kommer frem.
Men så er det alle de bivirkningene man ikke var klar over da legemiddelet kom på markedet. For slike bivirkninger kan også finnes. Da står det ingenting om dem i pakningsvedlegget. Helsepersonell har rapportert bivirkninger i mange år, men fra 1. mars kan også pasienter melde bivirkninger.
Legemiddelverket er særlig interessert i rapporter om
  • bivirkninger som er spesielt plagsomme
  • bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget.

Du trenger MinID for å logge deg på, så er det bare å fylle ut meldeskjemaet og sende inn. Les mer om ordningen på Legemiddelverkets sider.

torsdag 4. mars 2010

Med en paraply på hjernen



Man kan bli i godt humør av mindre.

Ellers syns jeg at jeg beveger meg i et bløtkakelandskap. Jeg håper bare ikke at det kommer en kakepynt susende som jeg ikke får øye på. Ingen bulker så langt heldigvis.

Og snart er våren her. Den er jo det?