onsdag 31. desember 2008

It's gonna be allright

Dette er årets nyttårshilsen fra meg.



Det kommer til å ordne seg.

tirsdag 30. desember 2008

Mislykket pedagog

Noe vi driver mye med på apoteket er generisk bytte. Enkelt forklart er dette et tilbud kunden får om å bytte til et likeverdig legemiddel som er rimeligere.

Noen vil bytte, andre vil ikke. Noen vil definitivt ikke bytte, men når prisdifferansen er et par-tre hundre kroner, vil de gjerne bytte likevel. Rart med det.

En dag kom en dame inn. Hun hadde vært på et annet apotek og fått originalpreparatet i stedet for rimeligste alternativ (som var det hun hadde brukt hele tiden) da dette apoteket hadde vært utsolgt for varen hun var vant til å bruke. Damen hadde ikke betalt mer, så det var ikke problemet, men hun syns hun fikk hodepine av de nye tablettene. Hvordan kunne dette ha seg?

Hun foreslo at forskjellige hjelpestoffer kunne være årsaken. Jeg forklarte at det neppe var disse som forårsaket hodepinen, da hjelpestoffene er nøytrale (og uten virkning), dessuten brukes stort sett mye av de samme hjelpestoffene fra leverandør til leverandør selv om sammensetningen kan variere noe. Hodepine er da også en vanlig bivirkning av disse tablettene.

Jo da, greit nok. Men hun hadde da tålt de andre uten å få hodepine? Da kom jeg til det punktet som er veldig vanskelig å forklare, nemlig biotilgjengelighet. "Det kan kanskje ha noe med hvordan tabletten er "pakket inn", slik at kroppen nyttiggjorde seg bedre den siste tabletten du fikk?" foreslo jeg. "Da kan dosen i blodet på en måte gå litegrann opp, akkurat nok til at du fikk hodepine. Opptaket av medisinen kan dessuten variere fra dag til dag uavhengig av hvilken type du tar."

"Ja, men jeg spiser da ikke innpakningen!" utbrøt damen.

Hmm, nei. Altså...

søndag 21. desember 2008

På tide å tenke på mat igjen

Matlysta har begynt å vende tilbake. Hva er vel da bedre enn å nyte sjefskokker på skjermen?


lørdag 20. desember 2008

Når man vet hva som venter en

Like årvisst som jula kommer også diverse virus snikende rundt husveggene. Det startet med kribling i halsen. Men med bruk av ymse remedier, Doc halslinser og kryssing av mentale fingre, skled det hele over uten at nesa begynte å renne.

Takk og lov.

Så sitter man og aner fred og ingen fare, surfer innom fjesboka - men hva får man se?! Den ene naboen etter den andre faller som fluer, klassekompiser av storesøster og barnehagebarn, store og små. Det ligger en sur eim over bygda og man vet hva som venter en. Spørsmålet er bare når.

Det slo til. Nå er jeg oppe og går igjen. Jeg spydde ikke opp galleblæra mi, men hvis den lar seg skylle ut andre veien er den tapt for alltid...

onsdag 17. desember 2008

Julekveld i skogen

Dette er morsomt. Morsom å synge selv også, med stort patos. Det er nesten så ungene får tårer i øya når mor setter i gang.

Huffa meien.

Men det ble jul alikevel.

tirsdag 16. desember 2008

Halvsentimentalt

Det ligger en bunke med konvolutter på kjøkkenbordet mitt, og jeg håper at Posten for en gangs skyld kan holde mer enn de lover. For det var vel i dag det var siste frist for å få ut de julehilsningene. Sånn egentlig.

Listen over hvem som skal få og hvem som ikke får endrer seg litt hvert år. Noen faller fra, mens andre kommer til. Slikt er naturlig. Ja, jeg mener ikke falle fra på den døde måten (selv om det i høyeste grad er naturlig). Mer at man aldri snakkes ellers i året, og at det er mange år siden man hadde kontakt utenom de årlige julekortene. Da ramler noen ut av lista mi, for det føles så rart å ha dem der etterhvert.

Men så er det noen som allerede har ramlet ut, kanskje for et par år siden, men som man syns er litt trist at man ikke hører fra lenger. Hvordan går det egentlig med dem? Har de det bra? Jobber de på samme sted? Har de samme mannen, eller har de single funnet en partner? Jeg blir litt halvsentimental av den julebrevlisten min. Av den ut-ramlede delen, kan man si.

Kan man sende en sms når årene har gått og kontakten har vært null? Blir ikke det litt snålt? Kanskje jeg blir en slik dame som ringer på hos gamle kjente og ber meg selv på kaffe. Min mor gjør det med fjerne slektninger. Hun får komme inn hver gang.

Noe å tenke på når det blir mer fritid og mindre hurra-meg-rundt.

lørdag 13. desember 2008

Juleforberedelser

Mine juleforberedelser er slike som ikke innebærer noe særlig bruk av mel og sukker, vann og grønnsåpe. Nei, så langt har de hovedsakelig dreid seg om bruk av hjerne, lommebok og strykejern. Så nå er julebrevet forfattet (nei, jeg skriver ikke 500 julekort for hånd slik som Mari Maurstad, ei heller kler jeg av gubben og plasserer han på et fat med eple i munnen som Geir Schau), de fleste julegavene innkjøpt (og uttenkt) og damenes antrekk sånn nogenlunde krøllfrie og rene.

Så da gjenstår bare mel, sukker, vann og såpe da sikkert.

Eller ikke.

fredag 12. desember 2008

Beklager

Jeg ser en del av dere er på jakt etter IQ på boks. Jeg må bare beklage - varen er dessverre restnotert fra grossist.

onsdag 10. desember 2008

DA var jeg syk da!

Jeg får høre en del sykehistorier, naturlig nok. Noen er verre enn andre. Noen er så ille at....ja, man blir nærmest målløs.

Som han som ble så matforgiftet at han spydde opp galleblæra til slutt. I følge ham selv.

Jeg motsto fristelsen i å ta et lynkurs i anatomi. Matforgiftet har jeg vært selv, og det er så grusomt at man lett tyr til en smule dramatikk for å få forklart hvordan det føles. Uten at jeg så snevet av galleblæra mi da det sto på som verst.

torsdag 4. desember 2008

En mulig positiv effekt av finanskrisen...

...ville være hvis folk ble redde for å bruke mobiltelefonen for mye slik at ørkesløse, endeløse samtaler av typen "jeg-har-en-hemmelighet-som-jeg-kan-gi-deg-hundre-hint-om-men-likevel-ikke-røpe-for-deg" i påtvunget offentlighet (les bussen) ville opphøre totalt.

Det har ikke skjedd ennå.

onsdag 3. desember 2008

Kos med kaos?

Jeg har utfordret meg selv i dag. Julen klinger i det fjerne og det er tid for bakst. Det er jo meningen det skal være koselig å bake sammen med de små, men jeg vet sannelig ikke. Med en bakemester på snart to år, er trassanfallene til enhver tid bare et nanosekund unna. Både neststørstesøster og jeg fikk rapp over fingrene med kjevla. Kakeformene gikk vekselvis i munnen og ned i gulvet, så Mattilsynet blir ikke invitert...Mor måtte vaske fingre og former opptil flere ganger. Likevel, godt at kakene skulle stekes.

Neststørstesøster truet med deportering på barnehjem. Men da syns mor tross alt det gikk for vidt. Det er utrolig hva lassevis av sjarm kan rette opp.

Kakemennene ble gode de. Til slutt.