torsdag 29. oktober 2009

Hallo, hallo - er det noen her?

Det er bloggtørke om dagen. Jeg ser at en og annen trofast leser fortsatt slenger innom, og det setter jeg pris på. Jeg har ikke gitt opp bloggingen, men av diverse grunner vil det bli færre innlegg fra meg en periode.

Noen vesentlige grunner til at det må bli slik er:
  • Ugrei internettilkobling i heimen
  • Nyoppstått strikkedille (lar seg overhode ikke kombinere med et tastatur)

Kanskje får dere se resultatet av punkt 2 hvis det egner seg for formidling på nettet.

Vi sees!

onsdag 14. oktober 2009

Forkjølet eller babysyk?

Dagens Medisin skriver om kvinner som ønsker å bli gravide og ett av de mange rådene for å løse slikt som florerer på nettet. Hostesaft. Det skal visst gjøre susen. For ca ti år siden var jeg i samme situasjon som disse damene. Ønskebarnet lot vente på seg. Nå har jeg tre ønskebarn i huset, så man kan trygt si at situasjonen har forandret seg.

Men jeg husker fortsatt hvordan det var.

Man ville så gjerne gjøre noe, spise noe, tenke noe (eller aller helst ikke tenke, som visstnok skal være det beste middelet mot ufrivillig barnløshet. Prøv det den som kan.) som kunne løse problemet. I denne sammenhengen er inntak av hostesaft et lite offer i forhold til en eventuell gevinst. Det er bare det at det er ingen dokumentert effekt. Men det er neppe skadelig heller, som farmasøyten i artikkelen sier. Derfor har jeg ingen store problemer med at mange velger å prøve dette. I artikkelen uttrykkes det bekymring for at ufrivillig barnløse (UFB) skal få falske forhåpninger. Vel - i den situasjonen utsettes man for en lang rekke falske forhåpninger, både egenskapte og andre. Det er vanskelig å holde hodet kaldt og hindre barnløsheten i å ta over all hjernekapasitet. Nøktern informasjon, som kan hjelpe UFB-parene med å skille skitt fra kanel er fint i så måte.

Det som derimot er dokumentert, og kanskje ikke alle vet, er at kvinner som ønsker å bli gravide bør holde seg unna NSAID's. Dette er preparater som f.eks Ibux, Naproxen og Voltaren for å nevne noen. Eggløsningen kan hemmes eller forsinkes av disse preparatene. Hvis man står fast på et NSAID og ønsker å bli gavid, bør man ta opp dette med legen sin. Dersom man bruker noen av disse preparatene reseptfritt for diverse smerter, bør man heller bruke paracetamol-preparater.

søndag 11. oktober 2009

Synline synser: Avstand2 av Monica Isakstuen Stavlund

Først vil jeg beklage at jeg ikke er i stand til å få tittelen på boken korrekt skrevet. Avstand i annen skal det være, men hvordan dette løses i Blogger er for meg ukjent.

Som tidligere nevnt har jeg brukt deler av høstferien på denne boken. Jeg ble nysgjerrig på den etter å ha fulgt noe av skriveprosessen på Monicas blogg. Fin måte å markedsføre seg på som forfatter. Det kan nok være lett å drukne i høstlanseringene for ukjente navn blant alle Panserhjerter og Vidunderbarn som skal fylle bokhyllene over det ganske land.

Nå har jeg altså tenkt å synse litt om boken. For dette blir ingen profesjonell kritikk, kun ren subjektiv synsing. Noe også profesjonelle kritikker kan bære sterkt preg av til tider, men nok om det.

Den første tabben jeg gjorde i forhold til leseropplevelsen var nettopp å lese en slik kritikk. Alt for mye av historien ble røpet, slik at noen av overraskelsesmomentene ble borte for meg. Derfor skal jeg prøve å unngå det samme her - i respekt for optimale leseropplevelser og forfatteren.

Avstand2 handler først og fremst om Aleksander. Han er sammen med Fanny, Inés er hans mor, og det dukker også opp en far og en stemor (hvis man kan kalle henne det) etterhvert. Det er en fantastisk historie som rulles ut. Her mye vondt og usagt, vi får møte både psykiatri og sjelelige irrganger som andre sliter med å finne logikken i. Jeg syns Isakstuen Stavlund har kommet på en god historie, skjelettet er det ingenting å si på.

Hvordan er det så med kjøttet? for å fortsette på samme metafor. Jo da, språket er godt og flyter fint av sted. Boken har mange dialoger, noe som gjør den lettlest, og som også skaper et driv i historien. Personene virker troverdige i sine uttalelser og gjerninger.

Men.

Det er et stort men. For meg, vel å merke. Og det er den utstrakte bruken av fornavn. Jeg skjønner at dette gjør det enklere for leseren å følge med på hvem som sier hva i en bok med såpass mye dialog. Men jeg kjøper det ikke. Hvor naturlig er det å bruke fornavnet til en person du nettopp har møtt, og har et mildt sagt anstrengt forhold til, helt ubesværet i samtalen? For meg personlig ville det vært meget unaturlig. Det minner meg om de rabiate telefonselgerne som kjenner deg ut og inn etter to sekunder "Heisann Synline! Nå har jeg et kjempefint tilbud til deg du!" ...

Litt klamt. Og litt for personlig og familiært. Jeg skulle ønske meg mer distanse i boken. Denne bruken av fornavn ødela for personenes troverdighet for meg. De ble så godt kjente, så fort, at det skygget for historien. For å illustrere hva jeg mener får dere et lite utdrag fra boken her. Aleksander har akkurat møtt sin "stemor" Marianne, en person han inntil samme dag ikke hadde ant eksisterte.

Han ser opp fra bildet, møter blikket hennes.
- Hva er det du vil meg?
- Hva jeg vil deg?
- Ja, Marianne. Hva du vil meg.

Da blir det ikke avstand i annen for meg. Det blir knapt nok avstand i det hele tatt.

Vel vel. Alle har vi vårt - jeg har en temmelig vid intimsone. Noe denne synsingen er farget av. Så du får bære over med meg, Monica.

For alt i alt må jeg si at dette var en romandebut du kan være stolt av. Og dere andre; les, og gjør dere opp deres egen mening.


søndag 4. oktober 2009

Høstferie

Det regner. Det bøtter ned. I bøtter og spann. Og her er det høstferie.

Vi har brukt første dag til aklimatisering. Hele kostebinderiet ble stablet inn i bilen og fraktet til biblioteket Vi lånte haugevis av bøker. Så ble det tent opp i peisen, bøkene ble tatt frem, ryggen på lenestolen ble senket til hvilehøyde og kaffekoppen fylt.

Fin dag.

Hva hadde vi så med oss hjem i posene? Jo, litt av hvert. Bl.a. Maria Parrs Vaffelhjarte, som vi startet på som høytlesning under kveldsmaten. Å, hvor morsomt er det ikke å lese når tilhørerne må ha en flirepause underveis. Vi har bestilling inne på Tonje Glimmerdal av samme forfatter på biblioteket. Vi gleder oss allerede.

Mor har fått napp på sin bestilling av Avstand2 (i annen, hvordan man skal skrive det på korrekt måte aner jeg ikke) av Monika Isakstuen Stavlund. Hun er også en blogger, og jeg har fulgt mye av skriveprosessesen på blogg. Vi kjenner henne som Ertestuing i blogglandia, og hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg neppe hørt om henne. Slik er det bare - og andre som skriver bør ta dette innover seg. Blogg, eller andre sosiale medier, er PR. Hva jeg syns om boken skal jeg komme tilbake til.

Til slutt vil jeg tilføye at en god Chardonnay med mannen er aldri bortkastet.

God høstferie!