mandag 30. november 2009

Erlend Loe, men ler jeg?

Jeg leser Erlend Loe for tiden. Stille dager i Mixing Part leses parallelt med Kurt koker hodet. I følge NRKs anmelder skal Stille dager... være Kurt for voksne.

Beklager. Jeg syns ikke det altså.

Kurt er en type jeg liker. Disse barnebøkene er en fryd for både liten og stor. De sprudler av oppfinnsomhet og fine poenger. Jeg koser meg, og lytterne koser seg.

I Mixing Part kjeder jeg meg rett og slett. Jeg er nå luta lei av Telemann og kona hans, og driter en lang marsj i både ekteskapet og ferien deres. Men jeg skal klare å lese ferdig boka, det er ikke verre. Jeg er seig sånn. Eller så er det bare en fiks idé, bøker skal fortrinnsvis leses ut (jo da, jeg har gitt opp en del. Jeg har det).

Er det noen som kan anbefale en voksenbok av Loe som kan fenge litt mer? Jeg har bare lest Naiv Super så langt.

tirsdag 24. november 2009

Binne?

Av og til begynner jeg å lure på om jeg er i ferd med å bli en bjørn. God matlyst om høsten, og sterk trang til å gå i hi og sove til våren. Men så kjenner jeg at jeg syns det er kjekt å være våken innimellom også. Dessuten gleder jeg meg til jul - så da er det vel ingen fare.

Isbjørn er jeg i hvertfall ikke. Svømme mellom isflak, liksom. De går vel ikke i hi heller de.

mandag 16. november 2009

Kortskalle

Jeg har, som de aller fleste her i landet, et lite utvalg av kort man kan betale med. Flere av disse er prydet med mitt smukke åsyn - og det er her problemet ligger.

Bildet ble tatt for hauger av år siden mot en bakvegg i banken. Jeg hadde stort hår, noe jeg fortsatt har, forsåvidt, i tillegg til en kraftig "bad hair day" som det heter på nynorsk. Jeg visste vel ikke at bankansatte hadde kamera!

Vel, det har de. Flash! Ett forsøk, og kommentaren "ja, dette ble jo bra?" Nei, det ble ikke det. Og da jeg fikk mitt første kort i posten viste det seg at det var verre enn først fryktet. De hadde klipt mitt store hår slik at det skulle passe på kortet. Så jeg ble en firkant med rar pannelugg.

Og det er jeg fortsatt. For disse kortene de kommer jo dettende i posten de. Annenhvert år, med samme bildet. Det skulle vært forbudt. Etter butt forstrengt, som storesøster sa i treårsalderen. Selvfølgelig kunne jeg ordnet med nytt bilde. Men slikt kommer man jo ikke på. I hvertfall ikke før neste kort ligger i postkassa igjen.

Da er fremsiden av kortet adskillig bedre. Den prydes av et motiv jeg har fått diplom og 250 kroner for. Jeg var en av mange som hadde foreslått samme motiv som skulle følge slagordet i kommunen. Et slagord som jeg syns ble veldig bra.

Så heretter handler jeg bare på butikker der chipen skal vendes mot ekspeditøren.

søndag 15. november 2009

Dylan-dag

Siden jeg skal på konsert og høre Dylan på nynorsk i dag, tenkte jeg det kunne passe med en liten snutt av original-Dylan.

tirsdag 10. november 2009

Hva skjer'a?

Helg og pent vær, det er to ting på en gang det. Og det går jo ikke?

Ingen regel uten unntak. Sist helg var aldeles strålende. Jeg hadde fri fra jobb, men brukte fredag ettermiddag/kveld samt det meste av lørdagen til korsang. Flottere omgivelser enn Hustadvika Gjestegård skal man lete lenge etter. God mat og trivelig selskap var det også, så jeg er godt fornøyd med oppholdet. Det er når man er på slike steder man får tanker om å være flinkere til å være turist i eget fylke, og eget land. Men så kommer sommeren, og så dundrer man av sted til fornøyelsesparker, campingplasser og slitne hoteller likevel.

Men det ene utelukker ikke det andre. *note to self*

Fra Hustadvika bar det rett til byen, som ikke var helt folketom selv om brorparten hadde dratt til hovedstaden for å se fotballkamp. Vi gjenværende fikk en strålende konsertopplevelse med Vamp. Tre generasjoner storesøstre var på konserten, og den minste storesøstera var såpass frampå at det ble autografer i blokka og stort glis i baksetet på vei hjem.

Søndag var det farsdag, og det ble markert på behørig vis. Så snurpa mor sammen siste rest av det før omtalte strikkeprosjektet sitt. Resultatet kan dere se på neststørstesøster her. Modellen er strikket i Sisu-garn fra Sandnes, oppskriften er også derfra.

Mor ser at tunikaen ble både for vid og for kort, men er ganske fornøyd likevel - siden dette er ett av de ytterst få strikkeplagg som i det hele tatt har blitt skapt av hennes hender (hvis man ikke teller med raggsokker og skjerf).

Strikkedilla har ikke gitt seg, flere prosjekter trenger seg på. Forhåpentligvis ikke så korte og vide. Øvelse gjør mester, får man håpe på.

torsdag 5. november 2009

Min første dag som rekvirent

har gått bedre enn man kunne frykte. Særlig ettersom media har informert folket om at Tamiflu nå er reseptfritt.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke slik at du kan ta en handlekurv innom døra og fylle på med såpe, krem, Paracet og Tamiflu etter eget forgodtbefinnende. Det er vi farmasøytene som har fått en begrenset rekvireringsrett. Ordingen skal sikre Tamiflu/Relenza til personer som tilhører risikogruppene eller som allerede er syke. Friske som har tenkt seg på cupfinale og vil ha en pakke Tamiflu på lur i tilfelle rottefelle kan dermed ikke få utlevert dette etter den forskriften som gjelder.

Det kan man mene hva man vil om, selvsagt. Men det er nå engang slik reglene er. Og dagen har forløpt uten de helt store scenene.

Først i går ble vi apotekansatte prioritert i vaksinekøen. Mange av oss har derfor ikke den beskyttelsen vi burde ha for å møte de horder av smittefarlige kunder myndighetene har styrt inn i apoteket med denne ordningen. Selv var jeg så heldig å få en restedose etter gjennomført vaksinering av risikopersoner på mandag. Så nå håper jeg tiden og kroppen jobber for meg slik at jeg slipper å bli syk selv.

Men man kan likevel spørre pent om dere som er syke kan sende en frisk person for å hente medisinen deres - hvis dette er mulig.