onsdag 24. februar 2010

Bloggopprydding

Av og til gjør det godt med en ryddesjau. I dag har jeg ryddet på vaskerommet og i blogglenkelisten min. Vaskerommet skal jeg ikke si noe mer om, men blogglisten skal dere få noen anbefalinger fra.

Jeg har fjernet lenkene til blogger som har svært lav aktivitet. Kanskje har de funnet andre ting å fylle livet sitt med, kanskje er det skrivesperre eller kanskje holder de akkurat på å skrive et nytt innlegg i dette øyeblikk. Vel, ikke vet jeg. Jeg gir nå heller plassen til mer aktive bloggere. Samtidig oppfordrer jeg andre bloggere til å rydde i lenkene sine. Dumt å bli vist inn i blindgater og avfolkede områder av Blogglandia når det finnes så mange levende og spennende områder å bevege seg i.
Ta en titt på blogglisten nedpå siden her. Mye bra lesestoff å finne der.

Av de jeg selv er hyppigst innom må jeg nevne Fru Storlien og Slike jenter. Dette er damer som skriver med snert og selvironi. Anbefales!

mandag 22. februar 2010

Bløffmaker

Skikkelig gode bløffmakere har stor underholdningsverdi. Lillesøster på 3 år har et temmelig omtrentlig forhold til sannheten, så der triller løgnene ut som erter av en sekk.

Til frustrasjon enkelte ganger, men mest underholdende (enn så lenge).

Før sengetid i dag fikk hun det for seg at hun skulle rydde. Den vesle tøtta bar og lempet leker så det var en fryd. Jeg skrøt veldig under kveldsstellet. Man må rose skikkelig det man helst vil se mer av, såpass har jeg fått med meg av pedagoiske metoder.

- Jeg skal fortelle pappa hvor flink du har vært, sa jeg.

Den effektive rydderen ser meg alvorlig inn i øynene;

- Pappa er dum.

Dette er et ganske vanlig rituale når det kommer til å teste grenser her hos oss. Det er ikke akseptert å kalle noen dum, derfor prøver hun nettopp det for å se hva som skjer.

- Er pappa dum? Hvorfor syns du det? spør jeg.

- Han rydder ikke på rommet sitt.

- Å, sier du det?

- Åsså roter han i veska di!

Ja, det kan du fortelle meg. Syns det har gått hardt utover halslinsene mine i det siste ja. ;-)

søndag 21. februar 2010

Hvordan går det med deg?

spurte jeg Storesøster en gang en gang hun hadde fått i oppdrag å rydde litt i rotet sitt.

- Det går seint, sa den lille damen.

Bedre kan det ikke sies.

I dag har det gått seint med meg. Jeg skal lage en DVD med stillbilder fra korets historie som skal vises på storskjerm i forbindelse med 50-årsjubileet vårt. Nå har jeg brukt to-tre timer, og resultatet er foreløpig ca 5 minutter "film". Å, hei hvor det går ...

Men med Kate Bush på Spotify gikk jobben som en lek. Den godeste Kate er det ikke så ofte jeg hører på, men deilig avslappende er det. Derfor syns jeg dere også skal få nyte synet og sangen.

lørdag 20. februar 2010

Når noen merker søppelsekken sin med refleks

Jeg liker å ta buss fremfor å kjøre selv når jeg skal på jobb. Dette har først og fremst med søvn å gjøre, samt muligheter for å kombinere flere ting på en gang (lese/sove og samtidig forflytte seg).

Men når man har bosatt seg i Huttiheita, som vår kjære dronning Sonja kalte det, må man bare innse at bussavganger ikke er det man har mest av. Dette innebærer at enkelte uker blir det mye bilkjøring på meg, og med det tilsvarende lite søvn. Når uka da nærmer seg slutten og man sitter i bilen, klokka er fortsatt er en drøy halvtime før ønsket ståopp-tid - da kan hjernen være seig å få igang.

Jeg hadde startet dagen med å bakse på plass noen søppeldunker oppe ved veien. Hjernen min hadde derfor registrert at det var søppeldag. Etter en halvtimes kjøretur befant jeg meg i 50-sonen på et lite tettsted. I en oppkjørsel får jeg øye på en haug med søppelsekker. Ikke noe rart i det siden det var søppeldag (at ingen bruker søppelsekker lenger reflekterte jeg ikke noe særlig over). Det som var litt snodig var at den ene søppelsekken var merket med en refleks helt øverst. Det blinket grønt der oppe. Hva er poenget med å feste refleks på søppelsekken sin? rakk jeg å tenke før jeg fikk se at søppelsekken levde.

Det var en mann gitt. Med laser, ikke refleks.

Heldigvis er jeg ekstremt lovlydig i 50-soner. Treig i oppfattelsen, men lovlydig.

mandag 15. februar 2010

Vi slår en god gammeldags floke


Jeg er en av disse tilsynelatende sjeldne eksemplarer av arten "nordmenn som slettes ikke er født med ski på beina". Dette har jeg levd helt fint med. Siste skipar var av sorten Trollski med kandaharbindinger. Kjøpt i 1982 i anledning skidag i sjette klasse. De står i kjelleren fortsatt, særdeles pent brukt.

Men så ble man mamma. Og tenkte at når lillesnupp stolpret avsted på sine første skipar, så måtte man kanskje slå følge. Men så fikk man et barn til, og så enda ett. Og enda hadde man ikke fått snørt på seg de skiene.

I år har Kong Vinter klemt til med en riktig snøvinter. Kanskje det var det som skulle til. Eller kanskje det var en av disse fantastiske gjenbruksgruppene som popper opp på facebook (gjenbruk liker man), ikke vet jeg, men nå er jeg i allefall den stolte eier av et par turski og et par skisko. Da er det bare staver som mangler, så ligger alt til rette for fri utfoldelse i snøbakkene.

Kanskje jeg burde sende ut nabovarsel.
Bildet har jeg lånt her.

søndag 14. februar 2010

Valentine

Bai spør etter fine kjærlighetsdikt i anledning dagen. Men favoritt? Oi, det er vanskelig å velge. Jeg har minst tre. Så, siden det er både morsdag og fastelavn i tillegg, her kommer utdrag fra alle tre.

EIN VEN

Så difor på ord og ære
eg lovar med hand og munn
å fylja deg trutt, du kjære,
i livet til siste stund.
Eg opnar for deg i hugen
eit rom som er endelaust
og gjev deg mitt hjarta trugen
og handa til truskap traust.


(Hans Hyldbakk)


HAVE I TOLD YOU LATELY

Have I told you lately that I love you
Have I told you there's no one above you
Fill my heart with gladness
Take away my sadness
Ease my troubles, that's what you do

Oh the morning sun in all its glory
Greets the day with hope and comfort too
And you fill my life with laughter
You can make it better
Ease my troubles that's what you do


(Van "The Man" Morrison)



EG E GLA I DEG

eg ska aldrig trampa graset
eller tråkka i salaten
eg ska aldrig banna høglydt
eller raba itte maten
eg ska aldrig spenna dørå inn
eller tøffa meg med bilen min
når eg e med deg
eg ska tåligt blåsa løvetannfallskjermar
når du ligge i der i korte skjortearmar
eg ska dryssa lette kvitde prestekragar
eg ska hviska deg forsiktig adle dagar
eg e gla’ i deg


(Arnt Birkedal)

Alle tre er i tillegg sangtekster. Nr 1 har jeg sunget selv, sammen med koret, da vi hadde Hans Hyldbakk-prosjekt. Nr 2 har både Van Morrison og Rod Stewart udødeliggjort, dessuten ble den fremført på galleriet i bryllupet vårt. Min gave til brudgommen. Nr 3 finner vi hos Vamp.

Litt sånn brukspoesi dette.
Men poosi er til for å brukes.

in eller ut?

Motene skifter, og jeg er nå så gammel at jeg har vært med på flere runder med varianter over samme tema. For det går jo i sirkler dette. Og påvirket blir man, selv om man av og til har lyst å tro noe annet.

Man blar i gamle fotoalbum og ler litt overbærende over sine snåle frisyrer og merkelige antrekk. Tenk at man så slik ut, og attpåtil syns det var fint! Herregud altså. Aldri skal man vel gå med puffermer mer, og i allefall ikke smale bukser.

Men så kommer puffermene og de smale buksene. Og før man vet ordet av det sprader man rundt i det igjen og føler seg riktig så fjong.
Seg selv er ikke den verste personen man kan møte i døra.

Men det er en dille jeg tror jeg hopper glatt over; nemlig de evinnelige Louis Vuitton-veskene. Nå hadde jeg mest sannsynlig måtte nøye meg med en eller annen kopi, prisen tatt i betraktning, men likevel. Noe så stygt og kjerring som de veskene! Jeg fatter virkelig ikke hvorfor så mange vil gå rundt med det tragiske mønstermonsteret. God markedføring antagelig.

Men hvis noen derimot kom og ville tvinge på meg en Chloe-veske, så skulle jeg nok klart å leve med det altså.

mandag 8. februar 2010

Småbarnsgloser


Butt forstrengt - strengt forbudt

Brunost-oppskorar - ostehøvel

Stølver - støvler

Bjan - banan

Kåmelåme - kålåme

Nissepromp - hissigpropp

Rævkrem - rumpesalve

Inspirert av Slikejenters kommentar på et innlegg lenger ned på sida her, fant jeg ut at disse gullkornene bør deles med et større publikum. Alle dere mødre, fedre, tanter, onkler og andre som har gleden av den gode samtale med et barn; jeg er sikker på at dere har en gloseliste som er like god. Del den gjerne med meg i kommentarfeltet her.


Bildet lånte jeg her.

torsdag 4. februar 2010

Kims lek

Jeg har en veske. En dameveske som er romslig og stor, og som til og med har skulderrem. O lykke! En lang skulderem man kan tre på skrå over kroppen slik at veska henger der uten at man må holde i den.

For det må vi, vi smalskuldrede. En gang var det en mann som så ut som modell for kleshenger til huggorm. Flaskefasong, med andre ord. Slik er det med meg også. Veska vil rett og slett ikke henge der. Derfor var jeg så glad da jeg fant den store grå med skulderrem.

Men nå ser jeg at den kanskje har sine ulemper også. For hva gjør man når man har god plass i veska? Jo man stapper den full av det meste, og tar ingenting ut. Her en dag oppdaget jeg at jeg gikk rundt med en bleie i veska. Den hadde jeg helt glemt. Alt jeg trenger må jeg rote rundt etter og føle meg fram til. Det finnes en liten mobillomme, men der vil ikke mobilen ligge. Den flyter rundt sammen med det andre.

Så nå går jeg her; men en stor veske på tvers over kroppen, med begge armene fri. Og det trenger jeg, for armene er dypt nede i veska, søkende etter lommebok, lommetørklær og nøkler i store sirkler i kaoset.

Sukk.

Har noen noengang funnet opp en perfekt veske?