ctrl alt del

Jeg holder på å lære meg et nytt datasystem. For en gammalost som meg, som har microfiche'n og defektkortene friskt i minnet føles det fantastisk at vi snart kan vinke farvel til papirreseptene og ønske velkommen e-reseptene.

Men først var det altså dette nye datasystemet da. Nå er det en uke til migrering og det vil være en overdrivelse å hevde at jeg kan nysystemet ut og inn. Men med tålmodige kunder og en anelse pågangsmot bør det kunne gå.

Etterhvert blir det e-resepter. Kanskje blir det vemodig? Ingen krøllete papirlapper med kafferinger og blodflekker. Ingen resepter med kråketær umulig å tyde for andre enn spesialister på hieroglyfer. Ingen skakke kunder med verdens mest uskyldige blikk og en falsk resept i neven. Ingen bortkomne resepter i frakkelommer og gamle lommebøker. Ingen diskusjoner med hardnakkede påstander om at jo, jeg la igjen resepten her på apoteket, og det var minst tre ganger igjen på den!

Jeg tror vemodet skal bli til å leve med.

Reklame

Jeg har så lang fartstid i apotek at jeg godt kan huske tiden da alle varer var godt gjemt i skuffer bak disken og reklame var noe styggedom vi ikke befattet oss med. Nå er den tid definitivt forbi. Ikke all reklame er like god, det skal jeg være den første til å innrømme. Men høstens små snutter i regi av Apotekforeningen var bare noe av det søteste jeg har sett på lenge.

Føflekkfotografen

Jeg har begynt som fotograf. Vi snakker nærbilder av ypperste klasse; jeg tar bilder av føflekker.

Nå er det kanskje slik at alle fotografer bør finne sin nisje. Vi kan ikke alle være portrettfotografer. Bilder av føflekker er vel ikke noe man henger opp på veggen, kanskje, og det er da så langt i fra det mine bilder skal brukes til heller.

Det dreier seg om føflekkskanning.

Tilbudet er nytt på vårt apotek, men apotekkjeden har tilbudt det en stund andre steder i landet. Mange går rundt med føflekker de er litt usikre på, men somler seg aldri til å bestille en legetime for å få den sjekket. Med skanning på apoteket blir dette et lavterskeltilbud, ingen timebestilling (hvis det er nok personale på jobb) og undersøkelsen er forholdsvis rask og helt smertefri.

Vi nordmenn ligger på verdenstoppen i antall tilfeller av føflekkreft. Lyse i huden og med mange solforbrenninger bak oss er vi et utsatt folkeslag. Krefttilfeller har best prognose hvis de oppdages tidlig. Bildene vi tar av føflekken sendes til vurdering av hudspesialister. Apparatet vårt sender også lys 2 mm ned i huden slik at legen i tillegg får opplysninger som blodgjennomstrømning, melanin og collagen. Noe som er nyttig for vurderingen, og som ikke kan oppdages kun ved å granske føflekken visuelt.

Hva er så en mistenkelig føflekk?
Her er det du bør se etter:

A: Asymmetri. Føflekker som er ujevne i formen.
B: Begrensning (border): Føflekker som er uskarpt avgrenset mot omliggende hud
C: Farge (Color). Ujevn farge. Svarte partier.
D: Diameter: Føflekker større enn 5 millimeter.
E: Utvikling (Evolution). Følg med om føflekken forandrer seg over tid.

Slik foregår skanningen:



Og ved disse apotekene kan du får utført føflekkskanningen.

Mythbuster - myter om medisiner

Alle bloggere med respekt for seg selv ber leserne sende inn spørsmål som så skal behørig behandles og besvares i eget innlegg på bloggen. Det har aldri jeg gjort, respektløs som jeg er. Å oppfordre mine få lesere til å lure på ting og tang om bloggforfatterens liv og levnet tør jeg ikke begi meg ut på. Jeg vil ikke ha det bevist en gang for alle at jeg er komplett uinteressant.

Men det finnes da interessante ting å lure på.

Myter om medisiner. Dem finnes det mange av. Hva er sant og hva er bløff? Og hva er bare en liten misforståelse? Dette kan jeg prøve å svare på. Er det noe dere lurer på ang legemidler, apotek, blåresepter og lignende? Skriv spørsmålet i kommentarfeltet her, så blir det svar å få - om evnene og kunnskapen strekker til.

Jeg starter med å avlive en gammel hardnakket myte.
Påstand: Hvis du drikker alkohol under en antibiotikakur, er hele kuren bortkastet.

Dette er ikke sant. Nå er det slik at enkelte typer antibiotika ikke bør kombineres med alkohol i det hele tatt, mens med andre typer kan forsiktig bruk godt passere. Om en syk kropp har godt av alkoholinntaket er selvsagt også et poeng, men da i videre forstand. Hvis du lurer på om du kan ta et glass vin under akkurat din antibiotikakur, er rådet mitt å spørre på apoteket.

Der vet de råd!

Illustrasjonen er lånt fra Toothpaste for Dinner.

Helseminister

Jeg betrakter meg som en del av helsevesenet, og det er jeg også. Selv om jeg kunne ønske at politikere og andre så hvilke muligheter som ligger i apotekene og kompetansen vår slik at vi kunne tjene penger på annet vis enn å selge rynkekremer og velduftende såper. Men det var ikke det jeg skulle si noe om i dag, får jeg overskudd og en anelse pågangsmot skal jeg skrive side opp og side ned om det temaet en annen gang.

Det jeg skulle si noe om i dag var å møte kunder.

Hvis noen skulle være i tvil; vi på apotek har taushetsplikt. Det er derfor helt trygt å kjøpe graviditetstester, angrepiller, hemoridesalve og chlamydiakurer hos oss. Vi sier det ikke bort til noen. Dessuten skulle dere bare visst hvor lite flaut og bemerkelsesverdig vi syns slike saker er. Forhåpentligvis vet dere det allerede.

Vi er dessuten serviceinnstilt. Og den innstillingen møter du ikke overalt i helsevesenet (jeg har et alt for ferskt minne fra timer i et venterom selv, så jeg vet hva jeg snakker om). Dette medfører at vi "ser kunden". Man blir møtt med smil og velvilje, og en lyttende holdning. Vi avklarer og forklarer, smiler og er vennligheten selv.

Slik er jeg selv også, mener jeg bestemt - helt til jeg møter igjen kunden på gaten. Da "ser" jeg ikke kunden i det hele tatt. Jeg hilser ikke på kundene mine så sant de ikke hilser på meg først. Jeg forholder meg så nøytral som mulig, og dersom jeg går sammen med noen vil ikke denne personen ane at jeg har truffet noen jeg vet hvem er.

Det føles av og til rart, men mest helt greit. Taushetsplikten sitter i ryggmargen og har vært der i mange år. Men siden jeg er gift med en selger, som oppfører seg helt motsatt, ser jeg at det kan virke underlig for enkelte.

Så grunnen til at jeg ikke hilser på deg, kjære kunde, er for å beskytte deg og overholde taushetsplikten.
Jeg er ingen helseminister*

*helse = dialekt av hilse

Pysete?

Det er mulig det er jeg som er pysete altså, men når en narkoman fisker opp en kniv fra lomma som han så bruker til å sprette opp en konvolutt med penger, føler jeg meg noe ...eh... utilpass?

Falske leger og resepter

Denne uka har vært travel. Mange kunder, turister og fastboende - og massevis av resepter. To av dem har vært falske.

Mandag tok jeg den første. En selvsikker ung mann kom rett fram til disken og la frem resepten uten å vike blikket. Klokka var fem minutter før stengetid, et yndet tidspunkt for slike fremstøt. Jeg kastet et blikk på resepten, og alarmklokkene begynte å ringe i hodet med en gang. Hva som fikk alarmklokkene til å ringe vil jeg selvsagt ikke røpe her, aldri godt å vite hvor reseptmakerne leter etter tips neste gang. Men 20 års erfaring gir et trenet øye og en magefølelse som ofte er til å stole på, så mye kan jeg si.

En telefon til legen, og mistanken ble bekreftet. Da jeg kom frem igjen var den unge mannen forduftet selvsagt. De har det med det.

I dag hadde jeg en "lege" på tråden. Det var en meget amatørmessig lege, så man trengte ikke 20 år i bransjen for å avsløre denne karen. Jeg var faktisk så sikker på at det dreide seg om en bedrager at jeg kostet på meg en aldri så liten skjennepreken til slutt. Noe som sikkert preller av som vann på gåsa.

Uansett.

Jeg blir irritert på disse falske legene. Like irritert som jeg blir på andre som prøver å lure meg. Jeg får en slik "hvor dum tror du egentlig at jeg er"-følelse, frekke f... der du er.

Men når jeg sitter her og klarer å tenke i litt større perspektiver, tenker jeg at det jo både tragisk og ille at unge mennesker må ty til slike knep. For de er jo fanget i misbruket sitt. Og det er intet hyggelig sted å være. Slettes ikke.

Og det problemet er mye større enn politianmeldelsen de får fra meg.

Skjønnhetspleie fra apoteket

Dette er ikke en blogg om hår, hud og skjønnhetspleie. Ikke i utgangspunktet. Men som alle vet; alle regler trives best sammen med ett og annet unntaket.

Jeg er legemiddelekspert, det er det jeg har utdannet meg til. Men apotek er ikke som de engang var. Jeg pleier å sammenligne med bensinstasjoner. Uten pølse med brød hadde de ikke overlevd, så lav er avansen på drivstoff. For apotekene er det velværeproduktene, som det så fint kalles, som er pølsa.

Derfor har jeg etterhvert også opparbeidet en bra kompetanse på slike produkter. Når man i tillegg bruker en anselig mengde av de samme produktene selv, føler jeg at det er på tide å gi dere noen gode tips fra apotekets hyller.

Først vil jeg starte med min absolutte favoritt: Avène Gentle Eye Make-Up Remover
Er det noe jeg er kresen på, så er det øyenmakeupfjernere. Ikke vil jeg ha olje, og ikke vil jeg ha noe ineffektive greier som man må gni øyehuden sår og rød med - bare for å oppdage at makeup'en blir klint utover og slettes ikke blir fjernet i det hele tatt.

Avènes øyemakeupfjerner er ikke bare oljefri, den er også meget effektiv. I tillegg er konsistensen helt genial, den er en tynn gelé. Jeg tar derfor en liten geléklatt på fingeren, smører den forsiktig over øyelokkene og lar den virke mens jeg pusser tennene. Etterpå er det bare å vaske den bort, all makeup'en forsvinner så lett som bare det. Produktet er i tillegg fritt for parabener og parfyme, men har likevel en behagelig duft.

Et annet kroppspleieprodukt jeg er kresen på, er deodorant. En liten oppklaring først; for at en deodorant skal virke inn på svetteutskillelsen, og ikke bare kamuflere lukt, må det være en antiperspirant. Disse inneholder et aluminiumssalt, som er virkestoffet.

Vichy Antiperspirant Deo Roll-on 48h er en langtidsvirkende antipersirant som holder det den lover. Den finnes i parfymert og uparfymert utgave. Parfymen er mild og sporty, uten å gå i unisex-fella (finnes ikke noe verre enn unisex-duft).

To særdeles gode apotekprodukter der, altså. Hvis det skulle være interesse for flere tips fra apotekhyllene kan det godt hende det kommer flere lignende innlegg.

Hvordan ser en typisk romjulskunde ut?

Jo - litt som en hamster.
Nå håper jeg at alle har fått (ut)nyttet frikortet sitt tilstrekkelig, for nå er det bare en dag igjen av dette året. Jeg skal ikke si så mye mer om det, men konstaterer at enkelte har uhorvelig store medisinskap.

I løpet av 2010 kommer ordningen med automatisk frikort. Det vil forhåpentligvis frigjøre ressurser både hos pasient, NAV og oss på apoteket. Noen tror nemlig at frikortet fungerer som et slags trumfkort som det gjelder å holde skjult lengst mulig.

Til neste gang; det er fint om vi på apoteket får vite at du har frikort så tidlig som mulig under ekspedisjonen. Det blir mye oppretting ellers.

Vel vel, fra juni 2010 er dette problemet ute av verden.
Deilig at problemer kan havne der. Ute av verden.

For oss andre, som befinner oss i verden, ønsker jeg at 2010 skal bli et år man kan minnes med glede.

Godt nytt år, alle sammen!

Bildet lånte jeg her.

Jeg, en prøvekanin?

Apotek er en faghandel. Vi som jobber der kan noe om varene våre. Spør du oss, får du faglige og velbegrunnede råd. Det er slik det skal fungere (gudene skal vite at jeg har vært innom nok butikker som ikke fungerer på samme vis).

Men enkelte kunder mener tydeligvis at dette ikke er nok.

Som før fortalt, driver vi en del med generisk bytte på apoteket. Det vil si at kunden får tilbud om å kjøpe et rimeligere preparat som er likeverdig det preparatet legen har skrevet ut. Dette tilbudet blir mottatt svært forskjellig, følelsesregisteret spenner fra takknemmelighet til mistenksomhet/aggresjon. Noen blir nysgjerrige, og vil vite mer om disse byttegreiene.

En mann kom inn med resept på sovemedisinen Imovane. Jeg informerte om at det fantes et rimeligere alternativ, ville han bytte til dette?

- Er det det samme det altså? ville han vite.

Ja, jeg forklarte at innholdsstoffet var det samme, og styrken likeså. Så dette var et helt likeverdig preparat.

- Ja ha. Har du prøvd det?

Nei, måtte jeg innrømme, jeg hadde nok ikke det.

- Jeg har ikke testet ut hele varelageret vårt, sa jeg.

- Det burde du. Det er jo bare sovetabletter! Sa mannen.

Vel. Akkurat der har vi nok litt forskjellig syn på saker og ting, kunden min og jeg. For det første sovner jeg stort sett greit om kvelden, så en eventuell test av likeverdige sovetabletter hadde nok vært temmelig bortkastet. Jeg hadde sikkert sovnet av et kamferdrops.

Dessuten får jeg nokså rare bilder i hodet når jeg ser for meg testingen av resten av varelageret.

Bildet har jeg lånt fra flickr.

Dør eller ikke dør, det er spørsmålet

I dag har jeg hatt en kald arbeidsdag. Vi har byttet inngangsdør på apoteket. Fra dør man må skyve eller trykke på en knapp for å få opp, til en hypermoderne skyvedør må vite. Dette har medført god gjennomlufting kan man si. Heldigvis står som kjent lykken alltid den smukke bi, så vi var beæret med plussgrader i stedet for minusgrader som nok er (var) mer typisk for årstiden.

Uansett. Hustrig var det. For det var ikke så mange plussgrader det dreide seg om.
Men nå blir det bra. Ny dør er bra for alle, og særlig dem som går på hjul.

Jeg har vært med på dørskifte før jeg. Også den gangen gikk vi fra dør med pumpe (som kan være ganske tung å få opp) til elektrisk skyvedør. Det apoteket jeg da jobbet på hadde hatt den samme døra i 25 år før dørskiftet skjedde. Enkelte kunder hadde nok også fulgt apoteket like lenge. Samt døra.

For hva gjør man når man har trasket på samme apotek i 25 år og har skjøvet opp den samme tunge døra år ut og år inn? Jo, man forsetter med det. Å skyve døra, altså. Selv om den nå har blitt elektrisk og går opp av seg selv.

Resultatet ble en stk mannehånd i klem i dørkarmen så blodet skvatt. For man slipper jo ikke taket selv om døra plutselig går til sides av seg selv! Nei da, man gjør ikke det serru.

Jeg håper det går bedre med ny dør denne gangen. Hvis ikke så har vi rikelig med plaster på lager.

Den gangen kunden tok feil

Kunden har alltid rett, sies det. Det er en sannhet med visse modifikasjoner, men vi som jobber med service i høysetet strekker oss langt for at kunden i det minste skal oppleve det slik. At han har rett, altså.

Men en og annen gangen må også kunder bite i sure epler og innrømme at hmm, der tok jeg visst feil gitt.

For mange år siden kom det inn en kunde med et tablettglass i neven. Han ville klage, her måtte det være noe galt! Tablettene hadde løst seg opp, påsto han. Det var pussig, det var både vi og kunden enig om. Tablettboksen ble åpnet, og vi fikk se på elendigheten. Og ganske riktig, boksen inneholdt ikke tabletter lenger. Bare et hvitt pulver. Ikke så mye som en snipp av en tablett igjen.

Meget pussig. Faktisk så pussig at det umulig kunne være riktig. Tabletter er ganske holdbare. Etter mange år kan de nok bli noe løsere i kantene, men å transformere seg til en haug med pulver - den er for drøy.

Vi var litt i villrede. Hva var dette for noe? Kunden sto på sitt. Tablettene hadde løst seg opp! Da tok apotekeren en sjanse jeg neppe hadde tatt; han stakk fingeren ned i boksen, fikk opp litt pulver som han smakte forsiktig på.

Vi så spente på han. Kom han til å falle om? Det kunne jo være rottegift i boksen for alt vi visste. Apotekeren smattet litt og utbasunerte så på klingende nordlandsdialekt: Det her e jo salt det! Vanlig koksalt!

Kunden hadde brukt tablettboksen som saltkar. Ups! Det var en temmelig flat og flau kunde som lusket ut av apoteket med saltet sitt.

Moralen i visa er - og den er dønn seriøs - merk all emballasje tydelig med hva innholdet er. I dette tilfellet var det ikke farlig, men sett meg ikke i gang med lynol på brusfasker osv ...

Huff!

Øvelser i å være menneske, dagens leksjon: Hvordan takle aggresjon

Når man jobber med mennesker møter man forskjellig. Både av personligheter og stemningsleier. Stort sett går det greit. Med et snev av "kunden har (stort sett) rett" i bakhodet og velvillig innstilling løser det meste seg.

Men noen ganger er det utfordrende. Man kan bli provosert, irritert og til og med redd. Da gjelder det å holde hodet kaldt selv om det koker. I dag fikk jeg møte en følelse som er vanskelig å forholde seg til; nemlig aggresjon.

De fleste som er sinte på meg i jobbsammenheng er det av en årsak. Jeg trenger ofte ikke å være enig i at de har gyldig grunn til å blåse seg opp, men jeg kan se hva som er årsaken. De er misfornøyd med en vare, med servicen, med ventetiden, med utvalget, med regelverket osv. Små tuer kan velte store lass og man kan bli møtt med STORE BOKSTAVER og sure fjes. Slike kunder prøver jeg å møte med forståelse for problemet og mitt forslag til løsning, hvis det finnes noen løsning. Det kan være ubehagelig med slik aggresjon, men det roer seg som regel.

Så har vi dem som kommer med trusler eller vold. Disse har jeg ikke møtt mange av, om noen i det hele tatt, men det har vært enkelte episoder på apotek som har vært tøffe for de ansatte. Slike hendelser har vi egne tiltakskort for i vårt kvalitetssystem, og det handler egentlig om å bruke sunn fornuft.

Men så har vi de aggressive. Mennesker som bare er fly forbannet uten at du på noen som helst måte skjønner hvorfor. De tolker alt du sier i verste mening, avbryter deg før du får snakket ferdig, skjeller deg ut (og av og til andre i umiddelbar nærhet) og er rett og slett en prøvelse for tålmodighet og humør. Mange av disse har nok en diagnose av et eller annet slag å slite med, og jeg skjønner det. Likevel gjør det noe med meg etter en slik overhøvling. Jeg føler meg forulempet og tråkket på - og kraftig irritert og oppgitt.

Men jeg sier ingenting. Faktisk sier jeg mindre og mindre jo lenger ut i kundemøtet jeg kommer. For det nytter ikke. Ingenting kan blidgjøre dem uansett. Så det gjelder å bite tennene sammen og hjelpe dem som best man kan. Slik at de går igjen.

I dag kom det en slik kunde. Som kjeftet og smelte og oppførte seg aldeles uspiselig. Og jeg reagerer som jeg pleier å gjøre; jeg stilner, gjør jobben min, og håper kunden blir ferdig og går. Etterpå føler jeg meg tråkket på og provosert - og det forundrer meg litt. For jeg skjønner jo at dette mennesket ikke er helt friskt. Likevel - det er vel helt menneskelig å kjenne på vonde følelser etter at man har blitt møtt med så sterk aggresjon.

Etterpå, når jeg har fått det hele på avstand, sitter jeg og tenker at den stakkaren der må da havne i uvanlig mye trøbbel? Hvis h*n møter alle på samme måte, kan det ikke være mange som stikker innom på en kaffekopp til slutt?

Så jeg føler meg heldig, tross alt.
Som bare måtte møte aggresjonen, og slipper å bære den.


Store Norske Leksikon har en fin artikkel om aggresjon. Min kunde hører inn under den andre kategorien aggressive handlinger som er beskrevet der.

Man skal ikke le av folk

men av og til holder det hardt. Dårlige unnskyldninger, for eksempel, kan være ganske morsomme. For dem som får dem servert i det minste.

Mannen var ikke helt i form. Han hadde vært hos legen og fått resept på antibiotika.

- Disse må du ta en halvtime før mat, sier jeg.
- Ja, spise først og så ta tablettene ja, sier mannen.

Slikt er jeg veldig vant til. Folk hører det de har bestemt seg for å høre, det er ikke bare på apotek det skjer. Så presisering er en del av jobben min, nær sagt. Jeg prøver igjen:

- Nei, omvendt. Du må ta tabletten før mat.
Mannen stusser litt. Han mente da bestemt at legen hadde sagt mat først?

- Han har skrevet en halvtime før mat på resepten også, sier jeg - så det var nok det han mente.

Mannen føler seg nok litt dum, og han vil for all del ikke at jeg skal mene det samme. Så han har en god forklaring på hvorfor han har misforstått:
- Jeg forsto ikke helt den legen, han var pakistaner, skjønner du.

Da kjenner jeg at det begynner å rykke i munnviken. Legen, som jeg har snakket mye med, er riktignok mørk i huden og har et eksotisk etternavn - men, han snakker kav nordmøring. Så det burde være mulig å forstå ham.

Jeg sa ikke mer om saken. Ikke lo jeg av mannen heller, selv om jeg hadde veldig lyst.

Derfor tenkte jeg at jeg skal le høyt her i bloggen av slike som ikke hører hva mennesker sier hvis etternavnet ikke er fra en dal i nærheten. Herregud, for noen stakkarer dere er!

Ha ha ha!

Dyregreier

Katta var ikke helt i strøk. Mannen la resepten på disken og jeg tok et kjapt overblikk.

- Er det dyregreier det der?

Litt snodig spørsmål, tenkte jeg med det samme. Mannen hadde jo vært hos dyrlege, og det var da vitterligen katta som var syk. Men det hender jo at dyr får medisin som er beregnet på mennesker, så han ville sikkert bare ha en bekreftelse på at dette var veterinærmedisin. Ressonerte jeg meg frem til.

- Ja, dette her er til dyr, ja. Svarte jeg i en bekreftende tone. I en du-trenger-ikke-å-bekymre-deg-for-at-katta-får-medisin-som-ikke-er-beregnet-på-dyr-tone.

- Nei, dyre greier! Jeg mener, er det dyrt!?

Å ja, sånn ja.

Var det noen som snakket om treg i toppen?

Må bare ha D

Hvor mange tablettbokser skrur du opp om morgenen? Hvor mange kapsler trykkes ut av blisterpakningen og skylles ned halsen i håp om bedre helse, både i dag og i fremtiden? Eller er du så flink at kostholdet ditt dekker alt du trenger? Kanskje er du av dem som gir blaffen i hele greia?

Ja, jeg snakker om vitaminer. Mineraler, sporstoffer og fettsyrer. Kosttilskudd, naturlegemidler og helsekost. Vi dytter i oss slike preparater for milliarder hvert år. Markedet er stint av aktører som gjerne vil ha sin del av kaka. Og det er ikke måte på hva du kan bli kurert for - tilsynelatende. Enkelte i bransjen er ikke så nøye på om påstandene holder seg innenfor lovverket. Du kan abonnere på omega-3 og få det i postkassen din og du kan bli praiet på gaten av glatte, unge herremenn som prater deg i senk om deres produkts fortreffelighet.

Hvor jeg syns man bør kjøpe sine kosttilskudd er selvsagt, men jeg sier det likevel; i apotek. Her får du balansert og faglig begrunnet veiledning. For den som bryr seg om den slags.

Hvis man lever nogenlunde sunt og spiser nogenlunde variert trenger man ikke all verdens tilskudd i tablettform. Dersom man heller ikke har så mange risikofaktorer å ta hensyn til kan man, etter min mening, gjøre det hele temmelig enkelt. Sørg for å ta inn tilstrekkelig omega-3 og vitamin D, så går det deg vel og du vil leve lenge i landet. Mitt stalltips.

Men pass på, drikk ikke for mye Möllers Tran! Selv om den inneholder både vitamin D og omega-3. For i tillegg får du vitamin A, og den bør du absolutt ikke ha for mye av. Da risikerer du å utvikle beinskjørhet, og det er ikke noe særlig å ha. D-vitamin er viktig for å unngå samme sykdom, så dette er sannelig ikke enkelt.

Nå har forskere antydet at vitamin D også er viktig for immunsystemet og kan forebygge luftveisinfeksjoner som forkjølelse og influensa. Muligens er dette vitaminet fint for mye annet også. Artikkelen på forskning.no er både interessant og spennende. Vitamin D får vi nok høre mye mer om i årene som kommer.

Må bare ha D!

Du måkke komma her og komma her

Det er ikke så lenge siden jeg forlystet dere med en historie fra kundemunn. Her kommer en til, som jeg har hatt mye moro med. Dette er en historie fra flere år tilbake. Fagforeningen vår ville at vi farmasøyter skulle vises litt bedre. Frem med faget og kompetansen, liksom. Så noen lure papirflyttere kom på den geniale idéen at buttons, visst fanken skal vi ha buttons! Det vil vises og skape nysgjerrighet blant kundene. Eller noe sånt. Hva vet vel jeg om hva som ble tenkt.

Dermed kom det en pose med digre buttons i posten. Nå husker jeg ikke helt ordlyden, men det var noe slikt som: Jeg er farmasøyt - spør meg om legemidler.

Jeg tenkte at jeg skulle feste på meg en slik for å se hvilke reaksjoner jeg fikk. Det kunne saktens være interessant. Det var en kjempebutton. Stor som en tinntallerken, umulig å ikke legge merke til. Vi skulle jo vises, ikke sant?

Ingenting skjedde.

Noen små, raske blikk var alt. Ellers taust.

Så en dag kom jeg i snakk med en eldre dame. Hun var enke, og det kunne bli så som så med matstellet, kunne hun fortelle meg. Det var ikke så morsomt å lage middag bare til seg selv. Vi snakket litt frem og tilbake om det å få i seg næring, lage mat til seg selv osv. Jeg jobbet på et sykehusapotek på det tidspunktet, så jeg forslo at hun kanskje kunne kjøpe middag i kantinen på sykehuset en gang i blant? Hun bodde like i nærheten og maten var både billig og bra.

Damen ser skrått på meg. Blikket sveiper over min store button som jeg har festet på frakken, før hun setter øynene i meg.

- Du må vel ha mat du også, ikke bare stå her og leke farmasøyt!

Aiaiai. Slag under beltestedet.

Så mye for å prøve å imponere med flotte yrkestitler. Det driter vel gamle damer langt i.
Morsomt.

I dag har jeg jobbet med skjerf rundt halsen

og i en snasen engelsk topp som det ikke er mulig å løfte armene over hodet i. Men armene skal stort sett befinne seg i tastaturhøyde uansett, så det går seg vel til.

Vi har spist kake og klippet snor. Delt ut gaver og plinget på nytt kølappsystem. Solgt velvære og helse i bøtter og spann. Jeg har stukket en dame i fingeren og klemt ut noen mikroliter blod. Hatt alt for store engangshansker og plundret med kanylebøtter og hånddesinfeksjon. Men det gikk seg til det også.

Et nytt kapittel i yrkeslivet er dermed i gang.

Tror det blir fint jeg.

Skeivt blikk

Jeg har tidligere delt fine historier fra kundemunn med dere. Men det finnes også mange fine historier der lite blir sagt.

Jeg la merke til mannen med et samme han kom inn døra. Han var høy, tok stor plass. Men det var underordnet. Det vi alle så, var øyet. Det hvite øyet.

Tenk at noe så lite på en stor kropp kan vises så godt. Mannen kom inn døra, og det eneste jeg klarte å se var det hvite feltet der det ene øyet skulle ha vært.

Han kom frem mot skranken og floskelen "tusen ting raste rundt i hodet" fikk en ny mening for meg. Hva f** var det med det øyet? Alt var hvitt, jeg kunne kanskje skimte antydningen av en iris i ytterste øyekrok. Men diskret som jeg er, prøvde jeg å gjøre gode miner til slett spill og opptre profesjonelt.

Men alle som har et blindt øye merker fort hvilket øye samtalepartneren fokuserer på. Mannen tok en liten kunstpause, så kom det; "Har det snudd seg nå?"

Jeg følte meg skikkelig avslørt. Ai ai ai. Men hva skal man si?

"Ja, nå har det snudd seg", sa jeg.

Så tok vi en tur inn på toalettet. Gnukk gnukk. Øyet kom på plass.

Selsomt.

Hvordan bruke en lørdag

Man kan bruke den til nedpakking av en stk arbeidsplass for eksempel.

Slik ser et nedpakket apotek ut.

Med pizza, brus, sjokolade, kaffe, radio og godt forarbeid gikk det over all forventning.

Nå gleder vi oss til ombygging og reåpning.

Spennende tider!

Den som blir syk neste uke får naturligvis like god hjelp som alltid. Dere andre, som skal ha krem til rynkene, må vente til vi har ryddet ut av kassene igjen. Så da får rynker være rynker enn så lenge. Blir det for ille, får dere forsøke klesklype i nakken.