onsdag 30. juni 2010

Nesegrus beundring


Jeg har fått meg ny t-skjorte. Og det er ikke hvilken som helst t-skjorte, bare så det er sagt. Brystet er nemmelig preget av den mest geniale logo jeg har sett noen gang (som jeg kan komme på).

At det i tillegg er reklame for et lokalt vann i verdensklasse er en ekstrabonus.

Merk dere navnet; Eira.

fredag 25. juni 2010

Falske leger og resepter

Denne uka har vært travel. Mange kunder, turister og fastboende - og massevis av resepter. To av dem har vært falske.

Mandag tok jeg den første. En selvsikker ung mann kom rett fram til disken og la frem resepten uten å vike blikket. Klokka var fem minutter før stengetid, et yndet tidspunkt for slike fremstøt. Jeg kastet et blikk på resepten, og alarmklokkene begynte å ringe i hodet med en gang. Hva som fikk alarmklokkene til å ringe vil jeg selvsagt ikke røpe her, aldri godt å vite hvor reseptmakerne leter etter tips neste gang. Men 20 års erfaring gir et trenet øye og en magefølelse som ofte er til å stole på, så mye kan jeg si.

En telefon til legen, og mistanken ble bekreftet. Da jeg kom frem igjen var den unge mannen forduftet selvsagt. De har det med det.

I dag hadde jeg en "lege" på tråden. Det var en meget amatørmessig lege, så man trengte ikke 20 år i bransjen for å avsløre denne karen. Jeg var faktisk så sikker på at det dreide seg om en bedrager at jeg kostet på meg en aldri så liten skjennepreken til slutt. Noe som sikkert preller av som vann på gåsa.

Uansett.

Jeg blir irritert på disse falske legene. Like irritert som jeg blir på andre som prøver å lure meg. Jeg får en slik "hvor dum tror du egentlig at jeg er"-følelse, frekke f... der du er.

Men når jeg sitter her og klarer å tenke i litt større perspektiver, tenker jeg at det jo både tragisk og ille at unge mennesker må ty til slike knep. For de er jo fanget i misbruket sitt. Og det er intet hyggelig sted å være. Slettes ikke.

Og det problemet er mye større enn politianmeldelsen de får fra meg.

tirsdag 22. juni 2010

Jeg jubilerer i viktig jobb

I dag har jeg vært mamma i 10 år. Det var en jobb/oppgave jeg virkelig ønsket, så dagen i dag har også inneholdt takknemlige blaff av følelsen av å være privilegert.
Bursdagsbarnet selv er på leir og ringer opprømt hjem om nye neglelakker og godterispising. Feiringen gjorde vi unna før skoleslutt (alle vet at bursdag i skoleferien er det kjipeste som finns), så her hjemme er det bare en nostalgisk mor å se (samt resten av familien, men de er ikke så nostalgisk anlagt).

Runde tall maner til ettertanke. Jeg håper jeg har løst mammaoppgaven tilfredstillende.
De neste ti åra vil nok gi svar på om det var godt nok. Dessuten er det heldigvis ikke en oppgave man gjør helt alene. Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, er det ikke slik? Sist, men ikke minst, bursdagsbarnet har fått hode og vilje til å bruke selv.

Jeg har en god følelse.
Den dama der er ikke tapt bak en vogn.

Hurra for storesøster!

torsdag 17. juni 2010

Jeg bidrar til spalten "Dagen i dag"

Jeg er litt slapp med å følge opp diverse utfordinger med meme'er jeg får i bloggen. Det har det med å kokes bort i den berømmelige kålen. Men av og til virker oppgaven overkommelig, og når utfordringen i tillegg kommer fra den morsomme Fru Storlien tar jeg meg sammen og hopper uti det.

Morgenens nedtur:

Morgenstund har mye rart i munnen, men ikke gull. Såpass er jeg sikker på. Jeg er et B-menneske som ikke har mulighet til å sove lenge. Det har jeg ikke tatt konsekvensen av, så jeg legger meg fortsatt for sent. Resultatet er et par timer for lite søvn stort sett hver natt. Den største nedturen er når klokka ringer, men så går det seg til.

Utenfor mitt vindu:

Der ser jeg en fjord, en holme (vår eneste) og en stor dikters barndomshjem. Fabelaktig utsikt, om jeg så må si det selv.

På mitt fjernsyn:

Det er det andre som regjerer over. Svette barnehender knuger fjernkontrollen så tall og bokstaver viskes ut, mens jeg stikker bustehodet inn og sensurerer når det blir for voldsomt det som utspiller seg på skjermen. Vanskelig balansegang når yngste TV-titter er 3 år, og eldste er 10 år. Sprikende interesser til tider.

Jeg vil gjerne høre:

Knakende gode kommentarer fra husets oppvoksende slekt. Og det får jeg da også ofte.

Jeg har på meg:

Akkurat nå er jeg ren og pen etter en formidabel jobb på badet med egenpleie. Ikke så lettvint lenger, det der. Alderen setter sine spor. Uansett, i mangel på kosedress (eier ikke sånt), har jeg tredd på meg en gedigen fotsid svart bomullskjole. Jeg ser ut som søstra til Spøkelseskladden.

I dag skal jeg:

Ikke gjøre noe mer.

Men jeg vil heller:

Jeg vil ikke gjøre noe mer heller.

I min vinduskarm:

Lever planter som nesten har vent seg av med vann. Men bare nesten.

I helgen skal jeg:

Feire førtiårsdagen min sammen med en venninne. Yay!

Morgenens lykke:

Lykke er små glimt som kommer med ujevne mellomrom. Så lenge jeg klarer både å kjenne dem, og kjenne dem igjen - er jeg fornøyd.

Dette bildet har dere aldri sett før:

Meg i fallskjerm, svevende over slettene. Gud forby. Det kommer ikke til å skje.

Jeg er for trøtt til å komme på hvem som bør utfordres videre. Så har du lyst har du lov :)

onsdag 16. juni 2010

And the winner is ...


Jaggu har jeg ikke vunnet navnekonkurranse gitt! Artig - særlig siden jeg hadde glemt at jeg sendte inn akkurat det forslaget som ble valgt. Jeg hadde mest tro på restaurantnavnet jeg sendte inn, men det er gangbrua som får æren av å bære et navn klekket ut i mitt lille hode.

Nå er jeg bare spent på premien.

onsdag 9. juni 2010

Bergkunst

Storesøster har vært på skoletur og sett på de flotte helleristningene vi har her i kommunen. Ganske fascinerende, ikke sant?

Feltet er det største i fylket, og den eldste delen er ca 6000 år gammel.

mandag 7. juni 2010

Skrekk og gru

Så har det skjedd det jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve; ord delings spøkelset har tatt bolig i min kropp.

!

Det er så man kan få frysninger og svettetokter om hverandre. Eller svette tokter - som trolig er enda verre.

Men jeg vet årsaken. Det er sms og ordlisten på mobilen, den heller begrensede ordlisten får jeg legge til. For når jeg skal skrive et sammensatt ord i sms, vet jeg at mobilen ikke har dette ordet i ordlisten. Derfor skriver jeg først ett ord, bekrefter - før jeg skriver andre ord/del av det sammensatte ordet.

Problemet kommer når jeg beveger meg over til tastaturet på pc'n. For da bekrefter jeg med mellomromstasten.
Har jeg skjønt etterhvert.

Å, jeg gremmes!

Dette må det snarest bli en slutt på, så mye er sikkert.

For det ser jo helt hjerne dødt ut.

torsdag 3. juni 2010

Midt i livet, men ikke middelaldrende


En liten time igjen nå, så. Snart kan vel ikke engang gamle damer få seg til å kalle meg ungdom lenger, for den tid er definitivt forbi. Det er sannelig lenge siden jeg kalte meg selv jente også, for gamle jenter er snåle greier, syns jeg.

Jeg fyller altså 40 år. Og det er vel omtrent midt i livet, er det ikke? Likevel har jeg problemer med å kalle meg middelaldrende altså, bare så det er sagt. Men voksen, for all del.

40 år er tid for krise for enkelte. Jeg er privilegert, for her råder ingen krise. Derfor skal dagen feires med familie og gode venner, sammen med en god venninne som også runder 40 år. Det gleder jeg meg til.

Dere bloggvennene bør også få litt kake, syns jeg, for hos dere har jeg tilbrakt mange timer. Så i all enkelhet, vær så god forsyn dere.

Livet begynner ved førti, sies det. Det blir spennende å finne ut.
Unna vei, her kommer jeg! :-)

Bildet lånte jeg her.