mandag 20. desember 2010

Prosjekt for kresen gane

Når to forholdsvis kresne barn vokser opp, finner hverandre og stifter familie - er det vel ikke stort annet å vente enn at avkommet også kan finne på å rynke på nesen over et og annet som blir servert. Men det får da være måte på, tross alt.

Storesøster har sine sanser, som hun selv uttrykker det. Dette medfører at alt ukjent (bortsett fra snop) er æsj&uff. Nå er hun 10 år, og mor syns det var på tide med en utfordring. Følgende prosjekt ble så klekket ut: Den kresne gane skal utsettes for en ny rett/matvare pr uke. Eieren av ganen skal selv få velge hva dette nye skal være, og etter avsluttet prosjekt vanker det en premie. Denne premien skal ikke være til å spise, det skal være noe hyggelig og morsomt for hele familien. Ukens matvare føres i et skjema, og karakter settes.

Man skal være forsiktig med å evaluere prosjekter før de er ferdige, men jeg oppsummerer litt likevel:

Først; kritikk til prosjektansvarlig (les: mor) - prosjektet gikk over for lang tidsperiode. Premier som vinker langt der fremme i det fjerne blir fjernere og fjernere jo nærmere de kommer, så rart det enn kan høres. Motivasjonen ble så som så etterhvert.

Dernest; prosjektansvarligs tro på frivillighet. Prosjektdeltageren hadde svært lyst til å utsette ukens utfordring til siste frist (aller helst langt over fristen), noe som medførte at mild tvang/nøding måtte til.

Som den observante leser ser av skjemaet; det dreier seg om en usedvanlig kresen gane. Når lakrisbåter og pizza med saus blir sett på som en utfordring, sier det seg selv at et bredt spekter snodige grimaser har vært observert ved middagsbordet denne høsten.

Så til det positive: tacolefse har nå seilet opp som en favoritt, og et norsk A4-hjem uten tacolefse finnes vel knapt. Så nå er hun rustet for fremtidige tacorunder, om ikke annet.
Dessuten, som det sies i skjemaet: drepte meg ikke. Noe som kan være nyttig å tenke på for oss alle når vi skal utfordre oss selv.

mandag 13. desember 2010

Jeg har frilanset litt i dag

Frilanser i lokalavisa kan være svært gunstig, for da kommer man seg på konserter man ellers ikke hadde dillet seg til å gått på. I kveld har jeg dekket en adventskonsert, og avslutningsnummeret var Pie Jesu. Vakkert.
Her får dere Sissels versjon. Ekstra vakker den da.

lørdag 4. desember 2010

Ta et meme og la det vandre ...


Jeg har fått flere meme'er som jeg ikke har gjort noe med, og det må jeg bare beklage. Men, uten at jeg på noen måte vil kalle det tidsklemme, så strekker ikke tiden til. Eller prioriteringene, rettere sagt. Jeg har derfor plukket ut en utfordring som jeg skal gjøre et tappert forsøk på å løse, og den har jeg fått fra Slike Jenter. En blogg skrevet av en dame med humor og humør, abolutt verdt et besøk.

Jeg skal altså nevne tre favorittforfattere, samt tre favorittbøker av disse. Deretter skal utfordringen sendes videre til fem andre bloggere.

Jeg starter med den naturligste anbefalingen, min bror.
Lillebror Modolf debuterte i høst med Sistemann på jorda. Lille attpåklatten vår som vi koste nesten sønder og sammen, likevel slet han med en angst som ingen klarte å kose og trøste bort. For slik er det med angsten, den kan ingen andre ta over ansvaret for. Boken tror jeg er viktig for mange, men særlig for andre barn som sliter med det samme, og deres foreldre. Det kan være godt å vite at man ikke er den eneste i verden som har det slik.

Fra et alvorlig tema går jeg over til en forfatter får meg til å slå latterdøren opp på vid vegg. Og det er så deilig! Likevel kan det være alvorlig nok, det han skriver om. Men han vever mennesker, skjebner og samfunn så fint sammen at det er en fryd. Jeg snakker om Ragnar Hovland, og boken jeg særlig vil fremheve er 1964. Fantastisk, intet mindre.

Jeg runder av med en barnebok. Den ga både mor og døtre en fin leseropplevelse, mange fine figurer og snodige episoder som moret både store og små. Forfatteren er Maria Parr, og selv om hun har fått mest priser og omtale for sin siste bok Tonje Glimmerdal, er det Vaffelhjarte jeg vil fremheve. Tonje Glimmerdal var fin den, bevares - men litt for korrekt. Vaffelhjarte har den befriende likegyldigheten til det korrekte som førstebøker kan ha.

Utfordringen sender jeg videre til de tre som ga meg meme'er jeg ikke klarte å svare på. Hva er bedre enn å spille ballen tilbake og late som ingenting? ;-)

Ingveig er min tidligere kollega som nå nyter (?) studielivets dager igjen slik at hun med tid og stunder kan komme tilbake og sjefe over meg ett eller annet sted. Eller hva tror du, Ingveig? ;-)

Fru Storlien
er min beste bloggevenn. Henne har jeg fulgt både vel og lenge, og jeg syns nesten jeg kjenner henne litt. Det gjør jeg selvsagt ikke, men den delen hun viser av seg på internett, den kjenner jeg ganske godt. Hun tar for seg både stort og smått på bloggen, velskrevet og underfundig er stikkord som passer godt på denne damens blogginnlegg.

Mumsi skriver bloggen Med et lekent sinn. En kreativ dame, og bloggen er jo en ren estetisk nytelse. Ta en titt!

Det var de tre som hadde sendt meg ubesvarte meme'er (så vidt jeg vet). Men siden denne utfordringen skulle gå til fem bloggere, kommer to til her:

Suzy Dahl må få en utfordring, slik at hun ikke slutter å oppdatere En annens liv.
Dessuten må Mary få en, for hun er jo inne på bøker - norsklærer og all ting.

Æres den som æres bør; vaflene er det Sylvia som har stått for.

søndag 28. november 2010

En prøvelse for lettrørte



Koret jeg er medlem i har avholdt julekonsert i kveld. Seksåringen ble med, trygt plassert med kåpe og gullveske mellom besteforeldrene. Siste nummer før den obligatoriske Deilig er Jorden som allsang, var Carolas Himlen i min famn.

Ulidelig vakkert, syns den lettrørte førsteklassingen.

Vel hjemme fant vi originalen på youtube, men da rant det over. Vi måtte rett og slett finne frem Flashdance for å roe oss ned igjen.

Derfor spiller jeg sangen for dere i stedet, med ønske om en fin adventstid. Håper dere ikke bryter ut i krampegråt, men at dere heller klarer å kjenne på at det skal bli fint med jul.

torsdag 25. november 2010

Så like som to rosiner

Her ser dere dobbeltgjengeren min. I hvertfall hvis jeg skal tro neststørstesøster på 6 år.
Men kyse har jeg ikke. Og rosiner liker jeg bare rett fra esken.

La meg få slippe rosiner i boller, gløgg, melkesuppe (ekstra ekkelt, ser ut som en vassen, død flue), nøtteblandinger osv ...

Men dobbeltgjengeren til rosinpiken kan jeg godt være :-)

onsdag 24. november 2010

Love er på luften

Google oversetter kan være en fin funksjon å benytte seg av når ordforrådet er begrenset og man gjerne skulle fått med seg essensen av en tekst skrevet på et annet språk. For det er virkelig bare essensen man får med seg.

Min siste følger på Twitter, @LoveInNorwegian, har gitt meg mange latterutbrudd allerede. Når man har til hensikt å oversette vakre sitat om kjærlighet via en oversetterfunksjon står man i fare for å hive ut barnet med badevannet. Den romantiske stemningen knuses fort når man får servert slike sitater:

Gravitasjon kan ikke holdes ansvarlig for folk å falle i kjærlighet. ~ Albert Einstein

Stimulere hjertet til å elske, og alle andre dyder vil stige av seg selv. ~ W. T. Ussery

Ett ord befrir oss fra all vekten og smerte i livet. Det ordet er kjærlighet. ~ Sofokles


Man får en del rare bilder i hodet når man ser for seg hvilke dyder som vil stige og hvor mye vekt vi skal befris fra. Håper det siste har noe med overdrevent inntak av julemat å gjøre ...

Romantisk er det ikke, men morsomt syns jeg definitivt der er.

Love is in the air - eller love er på luften, som @LoveInNorwegian sikkert ville sagt det.

tirsdag 23. november 2010

Comic

Storesøster på 10 år er glad i tegneserier (og det meste annet som kan leses). Nå har hun også produsert sin egen tegneserie. Den syns jeg fortjener flere lesere, så den publiseres herved på mors blogg med tillatelse av forfatteren.

Rute 1:
Under et terror-angrep
Grrr!!
Hei!! Du!!

Rute 2:
Grr, hæ?
Lakken er nypolert!!

Rute 3:
Å.
Mhm!

Rute 4:
Et sek. senere
Hade! Pass på lakken!! Sorry, foresten!
Det skal eg!! Det går bra!

torsdag 4. november 2010

Det er noko som fer



Det er eit trøll på loftet, draugen er på dass, og i kjellaren der bråkar ein skummel ein.

søndag 31. oktober 2010

Nå er den her!

Lillebror Modolfs lille, store bok om å være et barn med angst.
Løp og kjøp!

fredag 29. oktober 2010

Teite gutter

Av og til kan guttene i klassen være skikkelig irriterende. Så irriterende at du får lyst til å si dem et og annet. Kanskje kan du skrive hva du syns om dem på dine egne fingre...

Men når du er seks år og akkurat har begynt i første klasse kan resultatet bli noe annet enn du har tenkt.
Førsteklassingen påpeker at det som for alles øyne ser ut som en K, faktisk er en F. Det er bare det at F'er er så vriene å få til. Så det så.

mandag 4. oktober 2010

Troskyldighetens sjarme

Det er noe eget over de troskyldige. De som godtar en forklaring uten å stille spørsmål. De som ikke ser sammenhenger og ironi, og alskens andre forvirrende signaler vi mennesker omgir oss med.

For en god del år siden bodde jeg i kollektiv sammen med tre gutter. De tre var venner, studenter ved NTNU (eller NTH som det het denne gangen) og man skulle tro, rimelige oppegående karer. Huset vi bodde i besto av flere utleie-enheter. Ved siden av oss, i naboleiligheten, bodde det et par. Mannen så ut slik trøndere kan gjøre, hockeynakke og fyldig bart. Han ble derfor sporenstreks døpt Bartolomeussen.

En kveld ringte det på døren hos oss i kollektivet. Jeg satt på badet og forsøkte å ha en nogenlunde privat telefonsamtale (dette var lenge før vi hadde begynt å flotte oss med trådløse telefoner og mobiler). Så min troskyldige kollektivvenn åpnet døren. På trappa sto politiet, i uniform. De ville inn og se seg om, noe de selvsagt fikk, og etter å ha tittet gjennom leiligheten spurte de etter en navngitt person.

Nææ...Vi kjente ikke til det navnet.
"Naboen er det i allefall ikke", sier min troskyldige venn, "for han heter jo Bartolomeussen!"

Akk ja, sann.

tirsdag 14. september 2010

Stilig storby


Da damene dro, heter visst en serie som har gått på fjernsyn. En serie jeg forøvrig ikke har sett, jeg er redd jeg kunne fått varig men av å se at voksne menn sliter med å lage seg mat. Likefullt; sist helg var det denne damen som dro, og så vidt jeg har kunnet registrere har både hus og barn fått det stellet de skal ha.

Vi har da en syklubb, må vite. Alle modne kvinner er medlem av noe tilsvarende. Vi slumper fakstisk til å drive med håndarbeid også innimellom, men først og fremst er dette et tiltak for å lage rom og tid til å treffes. Annenhvert år drar vi på tur sammen, og denne gangen dro vi til Wien.

Og hvilken tur!

Wien er overraskende lett tilgjengelig for oss her midt i landet, vil jeg si. Riktignok var det påkrevet med morgenstell ukristelig tidlig, nærmere bestemt ringeklokke innstilt på 0430, men skal man på tur er ikke dette noe problem. Først fly til Oslo, deretter direkte til Wien. Da gikk det radig, og innen klokka var 14 satt fire blidspente damer med hver sin øl på uterestaurant på Stephansplatz i Wien. Forøvrig et veldig godt øl, for dem som måtte lure på det.

Været var også som bestilt for en storbyweekend; lettskyet/sol med temperaturer rundt 20-22 grader. Dagene ble fylt til randen med shopping og kultur, avslapping og tullprat. Perfekt.

Nå ligger alle inntrykkene til bearbeiding i pannebrasken. Et reisebrev til lokalavisa er under oppbygging, så interesserte kan lese mer om turen vår der etterhvert.

Inntil da: Wien anbefales på det varmeste for alle dere som har tenkt dere på storbyweekend men ennå ikke har bestemt reisemål. Dere vil ikke angre.

Bildet er fra handlegaten Graben, det har jeg lånt her siden mine egne bilder ikke er lastet inn på pc'n ennå.

torsdag 2. september 2010

Vente. Svikte

Du vet hvordan det er. Gjesten du har ventet på, gledet deg til å være sammen med, dele lange dager med - uten stress og mas, hun kommer ikke likevel. Du har jo forberedt deg lenge til dette besøket. Gjesten er en populær dame, alle liker henne og trives i hennes selskap. Du har til og med kjøpt deg nye klær, tatt deg fri på jobb. Ventet.

Men så blir det ikke slik du hadde tenkt.

Jo da, visst var hun innom. Men hun satte seg bare ytterst nedpå en stol. Tok ikke av seg jakka og ble. Nei da, hun satt på lett og var borte før du rakk å drikke vin på verandaen med henne.

Tilbake sitter du med klump i magen og føler deg sviktet.

Jeg må si jeg er skuffet over deg i år, Sommer!

onsdag 25. august 2010

Hvordan ta på bokbind, lynkurs

Skolestart kan by på så mangt. Enkelte gjøremål kan sågar avsløre at man har ti tommeltotter og farlig kort lunte; jeg snakker om å kle skolebøker i bokbind. Hvordan var det man gjorde dette da? Jeg har nå oppfrisket kunnskapen fra 70-tallet, og kan derfor by på denne bildeserien til hjelp for ferske førsteklasseforeldre (og andre som strever).
Klipp til et passende stykke. Det bør være 5-7 cm rundt alle kanter.

Klipp til en kile til ryggen. Den må være litt bredere enn bokryggen.

Kilen brettes inn bak bokryggen.

Brett inn kantene. Ikke for stramt ytterst! Når du har brettet ene siden tar du denne opp og holder slik som vist på bildet mens du bretter andre siden. Da unngår du at det blir for stramt slik at boken ikke vil lukke seg (been there, done that).


Se så, verre var det ikke! Man kan selvsagt også bruke tykt, fint gavepapir i stedet for bokbind. Dessuten finnes det ferdigsydde bokbind for dem som ikke er så glad i bretting og taping. Du kan f.eks kjøpe dem her.

tirsdag 10. august 2010

Høstens viktigste bokutgivelse

Jeg har tittet på Kagges katalog over årets bøker. Og der er den, debutboken til lillebror; Sistemann på jorda.

Jeg er stolt og spent. Dette blir høstens viktigste bokutgivelse for meg, og en god del andre :)

Heia Lillebror! Du er tøff.

(mer reklame for boken kommer når utgivelse nærmer seg)

onsdag 4. august 2010

Greveling, grevelang

Noen naturopplevelser er jeg glad jeg kan oppleve fra skjerm. Mannen i huset gikk tur i skogen i dag, og søkte skogens ro sikkert. Men det han fikk se var denne karen:



Tøff i trynet - helt til turgåeren bevegde seg ...
(beklager dårlig kvalitet på filmen, men du verden som jeg har strevd for å publisere den på nettet. Så jeg er egentlig litt stolt av meg selv nå, tross alt)

fredag 30. juli 2010

Turist i eget fylke


Det er ikke så mye som skjer her inne på bloggen for tiden. Ferietid for bloggere også ;-) Men når det er pause på skjermen bør man vise frem et fint bilde. Så da viser jeg dere Vindøldalen (som jammen santen har egen hjemmeside gitt). Der hadde vi en fin dag ved elvekanten.

onsdag 21. juli 2010

Salongbord

Jeg er på jakt etter nytt salongbord. Det er ikke bare enkelt, viser det seg. For det første er det så lenge siden jeg har kjøpt et slikt møbel at det heter ikke salongbord lenger; nå heter det sofabord. Hvor ble det av salongbordene? Er det fordi alle sofaer er av modultypen som bukter seg i alle retninger? Har ikke folk salonger lenger?

Det blir ikke noe enklere av at bordet har skiftet navn. Hva vil jeg ha? Hva er fint? Hva finnes? Hvor mye er jeg villig til å betale? Hva tåler bruk av en småbarnsfamilie?

Det blir som med politiske parti; det er enklere å finne ut hva man ikke vil ha, enn hva man vil ha.
Under her ser dere et eksemplar av hva jeg ikke vil ha.

Bildet lånte jeg her.

mandag 19. juli 2010

Ferielektyre

Jeg har vært på ferietur. Med mann og barn og bror og svigerinne og niese og nevø. Vi har hatt det riktig så fint. Jeg har bl.a lest ut en bok og hørt musikk på nymobilen min som har Spotify og alt.

Boka var "Vidunderbarn" av Roy Jacobsen. Og den var virkelig vidunderlig.

Jeg vil også skrive sånn!

tirsdag 13. juli 2010

Så fint er det på Ona

Jeg har vært på Ona i helga. Omsider, får jeg vel si, for det er ikke langt unna. Og der var det fint. Med splitter nytt kamera i hånden har jeg prøvd å fange noe av dette. Kanskje noen av dere blir fristet til å ta turen?

torsdag 8. juli 2010

Pysete?

Det er mulig det er jeg som er pysete altså, men når en narkoman fisker opp en kniv fra lomma som han så bruker til å sprette opp en konvolutt med penger, føler jeg meg noe ...eh... utilpass?

onsdag 7. juli 2010

Her bor jeg!



Fin plass ja?

(det er et eller annet jeg ikke får til helt på siden her, men klikk på bildet så ser du filmen bedre på youtube)

lørdag 3. juli 2010

Bandanbefaling

Jeg har vært utskremt frilanser på sommerkonsert. Mange lokale band med unge musikere, samt en nasjonal barnestjerne. Mye bra å høre, derfor vil jeg trekke fram ett av kveldens band som fortjener at flere vet om dem. Dette er unge gutter som skriver musikken selv, og jeg er imponert.

Her har dere This is Davina:

onsdag 30. juni 2010

Nesegrus beundring


Jeg har fått meg ny t-skjorte. Og det er ikke hvilken som helst t-skjorte, bare så det er sagt. Brystet er nemmelig preget av den mest geniale logo jeg har sett noen gang (som jeg kan komme på).

At det i tillegg er reklame for et lokalt vann i verdensklasse er en ekstrabonus.

Merk dere navnet; Eira.

fredag 25. juni 2010

Falske leger og resepter

Denne uka har vært travel. Mange kunder, turister og fastboende - og massevis av resepter. To av dem har vært falske.

Mandag tok jeg den første. En selvsikker ung mann kom rett fram til disken og la frem resepten uten å vike blikket. Klokka var fem minutter før stengetid, et yndet tidspunkt for slike fremstøt. Jeg kastet et blikk på resepten, og alarmklokkene begynte å ringe i hodet med en gang. Hva som fikk alarmklokkene til å ringe vil jeg selvsagt ikke røpe her, aldri godt å vite hvor reseptmakerne leter etter tips neste gang. Men 20 års erfaring gir et trenet øye og en magefølelse som ofte er til å stole på, så mye kan jeg si.

En telefon til legen, og mistanken ble bekreftet. Da jeg kom frem igjen var den unge mannen forduftet selvsagt. De har det med det.

I dag hadde jeg en "lege" på tråden. Det var en meget amatørmessig lege, så man trengte ikke 20 år i bransjen for å avsløre denne karen. Jeg var faktisk så sikker på at det dreide seg om en bedrager at jeg kostet på meg en aldri så liten skjennepreken til slutt. Noe som sikkert preller av som vann på gåsa.

Uansett.

Jeg blir irritert på disse falske legene. Like irritert som jeg blir på andre som prøver å lure meg. Jeg får en slik "hvor dum tror du egentlig at jeg er"-følelse, frekke f... der du er.

Men når jeg sitter her og klarer å tenke i litt større perspektiver, tenker jeg at det jo både tragisk og ille at unge mennesker må ty til slike knep. For de er jo fanget i misbruket sitt. Og det er intet hyggelig sted å være. Slettes ikke.

Og det problemet er mye større enn politianmeldelsen de får fra meg.

tirsdag 22. juni 2010

Jeg jubilerer i viktig jobb

I dag har jeg vært mamma i 10 år. Det var en jobb/oppgave jeg virkelig ønsket, så dagen i dag har også inneholdt takknemlige blaff av følelsen av å være privilegert.
Bursdagsbarnet selv er på leir og ringer opprømt hjem om nye neglelakker og godterispising. Feiringen gjorde vi unna før skoleslutt (alle vet at bursdag i skoleferien er det kjipeste som finns), så her hjemme er det bare en nostalgisk mor å se (samt resten av familien, men de er ikke så nostalgisk anlagt).

Runde tall maner til ettertanke. Jeg håper jeg har løst mammaoppgaven tilfredstillende.
De neste ti åra vil nok gi svar på om det var godt nok. Dessuten er det heldigvis ikke en oppgave man gjør helt alene. Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, er det ikke slik? Sist, men ikke minst, bursdagsbarnet har fått hode og vilje til å bruke selv.

Jeg har en god følelse.
Den dama der er ikke tapt bak en vogn.

Hurra for storesøster!

torsdag 17. juni 2010

Jeg bidrar til spalten "Dagen i dag"

Jeg er litt slapp med å følge opp diverse utfordinger med meme'er jeg får i bloggen. Det har det med å kokes bort i den berømmelige kålen. Men av og til virker oppgaven overkommelig, og når utfordringen i tillegg kommer fra den morsomme Fru Storlien tar jeg meg sammen og hopper uti det.

Morgenens nedtur:

Morgenstund har mye rart i munnen, men ikke gull. Såpass er jeg sikker på. Jeg er et B-menneske som ikke har mulighet til å sove lenge. Det har jeg ikke tatt konsekvensen av, så jeg legger meg fortsatt for sent. Resultatet er et par timer for lite søvn stort sett hver natt. Den største nedturen er når klokka ringer, men så går det seg til.

Utenfor mitt vindu:

Der ser jeg en fjord, en holme (vår eneste) og en stor dikters barndomshjem. Fabelaktig utsikt, om jeg så må si det selv.

På mitt fjernsyn:

Det er det andre som regjerer over. Svette barnehender knuger fjernkontrollen så tall og bokstaver viskes ut, mens jeg stikker bustehodet inn og sensurerer når det blir for voldsomt det som utspiller seg på skjermen. Vanskelig balansegang når yngste TV-titter er 3 år, og eldste er 10 år. Sprikende interesser til tider.

Jeg vil gjerne høre:

Knakende gode kommentarer fra husets oppvoksende slekt. Og det får jeg da også ofte.

Jeg har på meg:

Akkurat nå er jeg ren og pen etter en formidabel jobb på badet med egenpleie. Ikke så lettvint lenger, det der. Alderen setter sine spor. Uansett, i mangel på kosedress (eier ikke sånt), har jeg tredd på meg en gedigen fotsid svart bomullskjole. Jeg ser ut som søstra til Spøkelseskladden.

I dag skal jeg:

Ikke gjøre noe mer.

Men jeg vil heller:

Jeg vil ikke gjøre noe mer heller.

I min vinduskarm:

Lever planter som nesten har vent seg av med vann. Men bare nesten.

I helgen skal jeg:

Feire førtiårsdagen min sammen med en venninne. Yay!

Morgenens lykke:

Lykke er små glimt som kommer med ujevne mellomrom. Så lenge jeg klarer både å kjenne dem, og kjenne dem igjen - er jeg fornøyd.

Dette bildet har dere aldri sett før:

Meg i fallskjerm, svevende over slettene. Gud forby. Det kommer ikke til å skje.

Jeg er for trøtt til å komme på hvem som bør utfordres videre. Så har du lyst har du lov :)

onsdag 16. juni 2010

And the winner is ...


Jaggu har jeg ikke vunnet navnekonkurranse gitt! Artig - særlig siden jeg hadde glemt at jeg sendte inn akkurat det forslaget som ble valgt. Jeg hadde mest tro på restaurantnavnet jeg sendte inn, men det er gangbrua som får æren av å bære et navn klekket ut i mitt lille hode.

Nå er jeg bare spent på premien.

onsdag 9. juni 2010

Bergkunst

Storesøster har vært på skoletur og sett på de flotte helleristningene vi har her i kommunen. Ganske fascinerende, ikke sant?

Feltet er det største i fylket, og den eldste delen er ca 6000 år gammel.

mandag 7. juni 2010

Skrekk og gru

Så har det skjedd det jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve; ord delings spøkelset har tatt bolig i min kropp.

!

Det er så man kan få frysninger og svettetokter om hverandre. Eller svette tokter - som trolig er enda verre.

Men jeg vet årsaken. Det er sms og ordlisten på mobilen, den heller begrensede ordlisten får jeg legge til. For når jeg skal skrive et sammensatt ord i sms, vet jeg at mobilen ikke har dette ordet i ordlisten. Derfor skriver jeg først ett ord, bekrefter - før jeg skriver andre ord/del av det sammensatte ordet.

Problemet kommer når jeg beveger meg over til tastaturet på pc'n. For da bekrefter jeg med mellomromstasten.
Har jeg skjønt etterhvert.

Å, jeg gremmes!

Dette må det snarest bli en slutt på, så mye er sikkert.

For det ser jo helt hjerne dødt ut.

torsdag 3. juni 2010

Midt i livet, men ikke middelaldrende


En liten time igjen nå, så. Snart kan vel ikke engang gamle damer få seg til å kalle meg ungdom lenger, for den tid er definitivt forbi. Det er sannelig lenge siden jeg kalte meg selv jente også, for gamle jenter er snåle greier, syns jeg.

Jeg fyller altså 40 år. Og det er vel omtrent midt i livet, er det ikke? Likevel har jeg problemer med å kalle meg middelaldrende altså, bare så det er sagt. Men voksen, for all del.

40 år er tid for krise for enkelte. Jeg er privilegert, for her råder ingen krise. Derfor skal dagen feires med familie og gode venner, sammen med en god venninne som også runder 40 år. Det gleder jeg meg til.

Dere bloggvennene bør også få litt kake, syns jeg, for hos dere har jeg tilbrakt mange timer. Så i all enkelhet, vær så god forsyn dere.

Livet begynner ved førti, sies det. Det blir spennende å finne ut.
Unna vei, her kommer jeg! :-)

Bildet lånte jeg her.

lørdag 22. mai 2010

Skjønnhetspleie fra apoteket

Dette er ikke en blogg om hår, hud og skjønnhetspleie. Ikke i utgangspunktet. Men som alle vet; alle regler trives best sammen med ett og annet unntaket.

Jeg er legemiddelekspert, det er det jeg har utdannet meg til. Men apotek er ikke som de engang var. Jeg pleier å sammenligne med bensinstasjoner. Uten pølse med brød hadde de ikke overlevd, så lav er avansen på drivstoff. For apotekene er det velværeproduktene, som det så fint kalles, som er pølsa.

Derfor har jeg etterhvert også opparbeidet en bra kompetanse på slike produkter. Når man i tillegg bruker en anselig mengde av de samme produktene selv, føler jeg at det er på tide å gi dere noen gode tips fra apotekets hyller.

Først vil jeg starte med min absolutte favoritt: Avène Gentle Eye Make-Up Remover
Er det noe jeg er kresen på, så er det øyenmakeupfjernere. Ikke vil jeg ha olje, og ikke vil jeg ha noe ineffektive greier som man må gni øyehuden sår og rød med - bare for å oppdage at makeup'en blir klint utover og slettes ikke blir fjernet i det hele tatt.

Avènes øyemakeupfjerner er ikke bare oljefri, den er også meget effektiv. I tillegg er konsistensen helt genial, den er en tynn gelé. Jeg tar derfor en liten geléklatt på fingeren, smører den forsiktig over øyelokkene og lar den virke mens jeg pusser tennene. Etterpå er det bare å vaske den bort, all makeup'en forsvinner så lett som bare det. Produktet er i tillegg fritt for parabener og parfyme, men har likevel en behagelig duft.

Et annet kroppspleieprodukt jeg er kresen på, er deodorant. En liten oppklaring først; for at en deodorant skal virke inn på svetteutskillelsen, og ikke bare kamuflere lukt, må det være en antiperspirant. Disse inneholder et aluminiumssalt, som er virkestoffet.

Vichy Antiperspirant Deo Roll-on 48h
er en langtidsvirkende antipersirant som holder det den lover. Den finnes i parfymert og uparfymert utgave. Parfymen er mild og sporty, uten å gå i unisex-fella (finnes ikke noe verre enn unisex-duft).

To særdeles gode apotekprodukter der, altså. Hvis det skulle være interesse for flere tips fra apotekhyllene kan det godt hende det kommer flere lignende innlegg.

fredag 21. mai 2010

Sykveien 14


Siden jeg jobber med legemidler, helse og syke mennesker er det mulig denne lille episoden jeg vil dele med dere i kveld kun er morsom for meg. Til gjengjeld har jeg hatt mye moro med den.

For mange år siden bodde jeg på hybel i Sikveien. Jeg var student med slunken lommebok, så transportmiddelet var som regel T-bane og mine egne føtter. Men da jeg kom hjem fra studietur var kofferten såpass tung at jeg flesket til med en tur i taksameterbil.

Sjåføren satt godt bak rattet, men han var vennlig nok til å dytte opp døren for meg innenfra. Kofferten fikk jeg ordne med selv. Da jeg vel hadde fått bakset inn både meg og kofferten bar turen avsted til oppgitt adresse. Mannen bak rattet hadde ikke bodd i Norge hele sitt liv, for å si det sånn, så det var enkelte norske ord han var litt usikker på.

- Sikveien, hva betyr det? undret han.

Jo, altså, sik er en fisk, forklarte jeg.

Åååå! Jai trodde det var sika mennesker! utbrøt han. Med lettelse i stemmen, syns jeg å huske.
Ikke rart det. Han måtte synes vi nordmenn var rare som ville kalle veier og gatestubber for Sykveien ...

Morsomt for en farmasøyt in spe.

Bildet er lånt fra Natalie Dee.

mandag 17. mai 2010

17. mai, Bjørnson og hurra meg rundt


Så har man fått av seg finstasen, senket sitt mette legeme ned i godstolen og fått varmen igjen i fingre og tær. Årets 17. mai har vært spesiell her i kommunen. Det er, som alle vet, Bjørnson-år i år. Det blir behørig markert her hos oss. Bjørnstjerne Bjørnson bodde her i barndoms- og ungdomsårene, og han har hentet inspirasjon til mange av sine fortellinger og dikt herfra.

Derfor fikk vi NRK på besøk i dag. Sangkoret jeg er medlem av fikk æren av å synge "Der ligger et land" på direkten i dag tidlig. Grunnet misforståelser av ymse art fikk vi ikke riktig sang i hendene før sist tirsdag, teksten kom oss i hende forrige helg. Noget utfordrende kan man si, vi er tross alt en gjeng glade amatører. Men det hele ble løst på beste måte med store plakater med teksten på, utmerket håndtert av to hjelpsomme fans.

En morsom opplevelse å være med på direktesending på NRK, selvsagt. Og resultatet ble slettes ikke verst, om jeg så må si det selv. Ta en titt selv ;-)

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/213660/
Bildet har jeg lånt fra Romsdalsmuseet.

søndag 9. mai 2010

Det ene fører det andre med seg

Jeg har begynt på en ønskeliste her på bloggen. Nå har jeg fått låne et speilreflekskamera, samt en bok om digital fotografering. Og det var en fin bok altså. Så jeg ønsker meg den også jeg.

Forfatter er Magnar Fjørtoft, fotograf, som også driver Abrakadabra Forlag som har gitt ut denne boken.

Anbefales!

søndag 2. mai 2010

Stygt konfirmasjonsminne

I dag er det konfirmasjonsdag i bygda. Det fikk meg til å tenke på den mest kaotiske konfirmasjonsmiddagen jeg noen gang har vært med på. Tre år har gått siden den gang, og barn vokser som kjent, så forhåpentligvis slipper jeg å en reprise.

Husbonden var fadder til konfirmanten, vi ble derfor plassert ved midten av hesteskoformasjonen. Nær konfirmanten - og veldig synlig for resten av selskapet.

Lillesøster var bare babyen den gang, så vi satte vogna inn til et hjørne og håpet at hun forholdt seg rolig. Jeg hadde derfor en sjuåring på en side og en treåring på den andre. Så kom maten. Sausekjøtt.

Storesøster er noget kresen i matfatet, så der var det ikke snakk om at saus og grønnsaker skulle besudle kjøttet på noe vis. Kjøtt kan, etter iherdig tygging, gå fra mat til en grå masse som minner om en avart av tyggegummi. Det vet alle som har spist kjøtt de ikke liker. Denne massen lar seg knapt svelge. Hvis man gjør forsøk på slikt vil brekninger fremprovoseres.

Jepp.

Så skulle konfirmantens mor holde tale. Det kan være utfordrende nok å to småttiser til holde seg rolig under en tale, enda verre blir det når man sitter helt inntil taleren og skal prøve å være minst mulig synlig.

Storesøster begynte å utstøte rare lyder og buktet seg på stolen.
- Hva skjer? Er du kvalm? hvisket jeg.
Samtidig hører jeg en knasprende lyd på andre siden av meg. Jeg snur meg og får se treåringen med et stettglass i hånden der en stor bit av glasset mangler. Den manglende biten befinner seg inne i munnen til damen. Hun hadde tatt en jafs av glasset!

- Spytt ut! hvislet jeg febrilsk.
Treåringen spyttet glassbiter, mens de rare lydene fra storesøster tiltok i styrke bak ryggen min. Jeg fikk ut glasskår, og snudde meg så mot de rare lydene. Det var ikke tvil om at mageinnholdet var farlig nær å havne på duken.

Og konfirmantens mor talte.

Så mye for å være lite synlig; storesøster måtte ut på toalettet. Og det tvert. Vi stresset oss ut i rette øyeblikk, sekundet etter spøy den lille gjesten så det skvatt i doskåla.

Jeg så for meg fullt utbrudd av hissig norovirus blant resten av selskapet. Det var ikke godt å si om det var seigt kjøtt eller iltert virus på ferde. Så det var bare en ting å gjøre; vi dro hjem. Baby, storesøster og mamma.

Glasspiseren og fadderen fikk bli igjen.

Vel hjemme var storesøster frisk som en fisk - og vi hadde ikke noe godt å spise i skapet.

torsdag 22. april 2010

Ønskelisten, punkt 1: Kamera


Jeg er i den usedvanlige heldige posisjon at jeg fyller rundt tall i år, og i den forbindelse har det kommet meg for øre at en fin pengesum vil skifte eier på forsommeren.

Hva gjør man da? Jo, man gjør det som alle bursdagsbarn burde gjøre - ordner seg en ønskeliste.

Ønsket har vært klart lenge det, jeg vil kjøpe meg et speilreflekskamera. Men for å være helt ærlig, dette har jeg ikke peiling på. Derfor tenkte jeg at kanskje bloggleserne kunne hjelpe meg litt. Hva bør jeg gå for?

Jeg kommer til å ta bilder av barn, både i farta og portrett. Ellers blir det vel landskap og naturbilder kanskje. Dessuten skal kameraet bli med meg i jobben som freelancejournalist.

Nå har jeg lest en test på dinside.no. Der kom Pentax K-x best ut. Men de skryter også voldsomt av Fujifilm FinePix HS10. Prisklassen er vel omtrent det jeg tenker meg at mitt første speilreflekskamera bør koste, ca 4-5000 kroner.


Noen som har noe vettugt å bidra med her?

tirsdag 20. april 2010

Data'n er nede

sa Øystein Sunde. Og det er den jammen her i huset også.

Vår 3 år gamle laptop, noe som sikkert er eldgammelt i denne sammenhengen, takket for seg med et surt sukk for et par uker siden. Det er jo den harddisk-krasjen alle venter på, og ingen sikrer seg mot. Vel, vi hadde på en måte sett den komme, så vi hadde lagret det aller meste på ekstern harddisk.

Noen bilder gikk likevel fløyten, men det kan jeg leve med.

Det jeg ikke kan leve med, er å være utestengt fra internett. Noe så tungvint! Ikke får jeg lest e-post, og ikke får jeg sendt. Facebook og blogger får seile sin egen sjø, og regninger - hvordan skal de betales?

Det er grenser for hva man kan tillate seg på jobb, men regningene mine har jeg betalt. Mobilen kan stille den verste facebook-nysgjerrigheten. Jeg ser også hva som havner i innboksen min på hotmail, og så lenge ingen sender vedlegg får jeg lest e-posten også via mobilen (jeg har en eldgammel utgave av den sorten også).

Men som fersk freelancejournalist er det klart at slik kan jeg ikke ha det. Nå sitter jeg derfor og hamrer på lånt pc mens jeg venter på at den gamle blir reparert. For fordelskunder har 5 års garanti må vite. Så da skal denne gjerrigknarken slite på den ufyselige Acer'n en stund til mens hun drømmer vått om en Mac en gang i fremtiden.

søndag 4. april 2010

Utskremt medarbeider

Jeg har blitt utskremt medarbeider, bladfyk - eller freelancejournalist om du vil. Kjært barn har mange navn. Som de fleste av bloggens lesere vet, er jeg farmasøyt av yrke. Snart kan jeg feire tjue år i bransjen, og jeg ser ikke bort i fra at det kan bli en del år til.

Likevel - om det er begynnende førtiårskrise eller noe annet, ikke vet jeg, men brått fikk jeg behov for andre utfordringer. Så når denne utfordringen så kom, var jeg snar å gripe den. Presseblokk og kulepenner som garantert virker ble innkjøpt. Etter en telefon til min bror journalisten for noen stalltips, og et lynkurs i fotografering hos min onkel redaktøren var jeg klar for min første sak; Kulturkveld i nabobygda.

Den har nå vært på trykk i lokalavisa. Med et par trykkleifer riktignok, men de kom ikke fra meg. Tilbakemeldingene har vært positive, selv om jeg nok mistenker venner og familie for å lese med velvillige briller. Nå jobber jeg med sak nr 2 som kommer på trykk over påske.

Så langt er dette veldig morsomt å jobbe med. Jeg får brukt helt andre sider av meg selv, og jeg får betaling for det jeg skriver. For jeg liker å skrive, formulere meg, sitte og pusle med synonymer og andre vendinger, prøve å få flyt i en tekst. Så nå gjenstår det bare å se om det blir flere oppdrag å få.

Det er vel kvaliteten på det jeg leverer som er mest avgjørende for akkurat det vil jeg tro ...

Bildet har jeg lånt her.

torsdag 11. mars 2010

E-bok, liker vi det da?

NRK Nett-TV (følg linken)

Hva er egentlig en e-bok?

Jeg så Forbrukerinspektørene på NRK ta opp temaet e-bok her en dag. Jo da, tenkte jeg. Sikkert morsomt og alt det der, men jeg for min del foretrekker papirboka. Kjenne tyngden i hånden, bla om og kose meg med fin font - alternativt plages med skrifttyper som ikke ligger godt i øyet. Det blir ikke samme moroa når man kan velge fonten selv. Eller blir det det? Dessuten kan man myse litt på omslaget til andre lesende man møter på sin vei og se hva de leser. For det syns jeg også kan være interessant.

En annen kveld satt jeg også foran TV-apparatet og fulgte med en eldre herre som skulle på Mammutsalg. Han var en bokorm av rang, og sto klar på trappa til bokhandelen fem minutter før åpningstid. Etterpå fikk vi bli med han hjem og se på boksamlingen hans. Og den var stor. Ikke bare hadde han fylt opp alle veggene i peisestua, men han hadde også reoler midt på gulvet fulle av bøker. Det så ut som det gamle folkebiblioteket her i bygda rett og slett.

Da kjente jeg at det ble litt for mye. Og tenkte at den e-boka er kanskje ikke så dum likevel.
Hva syns du?

onsdag 10. mars 2010

Bestemt ombestemt

Det kan være vanskelig å vite hva man egentlig vil. Det kan være vanskelig å være enig med folk selv om man egentlig er det også. Hvis man er i rette fasen.

Vi småbarnsforeldre beveger oss gjennom mange faser, både hos oss selv og barna. Nå er minstemor inne i fasen jeg-vil-ikke-være-enig-med-mamma-og-pappa-for-jeg-vil-helst-bestemme-selv. Denne fasen innebærer en del ombestemming. Brødskiva står i fare for å ende uten pålegg og tålmodigheten får seg en lang strekk. Det føles derfor fint å ha vært gjennom samme fase før - og vite at den avløses før eller senere av andre (til dels like utfordrende) faser.

Da nestestørste søster befant seg i samme fase for noen år siden kom det udødelige sitatet:
"Vent litt! Jeg har ikke ombestemt meg enda!

Det sier igrunnen alt.

søndag 7. mars 2010

Uggen?


Legemidler kan være fine greier. Det er liksom meningen det. Men der det er virkning er det ofte bivirkning også. Dessverre.
Mange av disse bivirkningene er kjente. Da står de listet opp i pakningsvedlegget. Enkelte pasienter blir syke av å lese dette vedlegget og tror at selv baksmell på skatten og gnagsår på hælene skyldes den nye medisinen de har fått. Til disse vil jeg bare anbefale å få pakningsvedlegget gjennomgått sammen med fagfolk. Vi kan sile denne informasjon slik at det viktigste kommer frem.
Men så er det alle de bivirkningene man ikke var klar over da legemiddelet kom på markedet. For slike bivirkninger kan også finnes. Da står det ingenting om dem i pakningsvedlegget. Helsepersonell har rapportert bivirkninger i mange år, men fra 1. mars kan også pasienter melde bivirkninger.
Legemiddelverket er særlig interessert i rapporter om
  • bivirkninger som er spesielt plagsomme
  • bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget.

Du trenger MinID for å logge deg på, så er det bare å fylle ut meldeskjemaet og sende inn. Les mer om ordningen på Legemiddelverkets sider.

torsdag 4. mars 2010

Med en paraply på hjernen



Man kan bli i godt humør av mindre.

Ellers syns jeg at jeg beveger meg i et bløtkakelandskap. Jeg håper bare ikke at det kommer en kakepynt susende som jeg ikke får øye på. Ingen bulker så langt heldigvis.

Og snart er våren her. Den er jo det?

onsdag 24. februar 2010

Bloggopprydding

Av og til gjør det godt med en ryddesjau. I dag har jeg ryddet på vaskerommet og i blogglenkelisten min. Vaskerommet skal jeg ikke si noe mer om, men blogglisten skal dere få noen anbefalinger fra.

Jeg har fjernet lenkene til blogger som har svært lav aktivitet. Kanskje har de funnet andre ting å fylle livet sitt med, kanskje er det skrivesperre eller kanskje holder de akkurat på å skrive et nytt innlegg i dette øyeblikk. Vel, ikke vet jeg. Jeg gir nå heller plassen til mer aktive bloggere. Samtidig oppfordrer jeg andre bloggere til å rydde i lenkene sine. Dumt å bli vist inn i blindgater og avfolkede områder av Blogglandia når det finnes så mange levende og spennende områder å bevege seg i.
Ta en titt på blogglisten nedpå siden her. Mye bra lesestoff å finne der.

Av de jeg selv er hyppigst innom må jeg nevne Fru Storlien og Slike jenter. Dette er damer som skriver med snert og selvironi. Anbefales!

mandag 22. februar 2010

Bløffmaker

Skikkelig gode bløffmakere har stor underholdningsverdi. Lillesøster på 3 år har et temmelig omtrentlig forhold til sannheten, så der triller løgnene ut som erter av en sekk.

Til frustrasjon enkelte ganger, men mest underholdende (enn så lenge).

Før sengetid i dag fikk hun det for seg at hun skulle rydde. Den vesle tøtta bar og lempet leker så det var en fryd. Jeg skrøt veldig under kveldsstellet. Man må rose skikkelig det man helst vil se mer av, såpass har jeg fått med meg av pedagoiske metoder.

- Jeg skal fortelle pappa hvor flink du har vært, sa jeg.

Den effektive rydderen ser meg alvorlig inn i øynene;

- Pappa er dum.

Dette er et ganske vanlig rituale når det kommer til å teste grenser her hos oss. Det er ikke akseptert å kalle noen dum, derfor prøver hun nettopp det for å se hva som skjer.

- Er pappa dum? Hvorfor syns du det? spør jeg.

- Han rydder ikke på rommet sitt.

- Å, sier du det?

- Åsså roter han i veska di!

Ja, det kan du fortelle meg. Syns det har gått hardt utover halslinsene mine i det siste ja. ;-)

søndag 21. februar 2010

Hvordan går det med deg?

spurte jeg Storesøster en gang en gang hun hadde fått i oppdrag å rydde litt i rotet sitt.

- Det går seint, sa den lille damen.

Bedre kan det ikke sies.

I dag har det gått seint med meg. Jeg skal lage en DVD med stillbilder fra korets historie som skal vises på storskjerm i forbindelse med 50-årsjubileet vårt. Nå har jeg brukt to-tre timer, og resultatet er foreløpig ca 5 minutter "film". Å, hei hvor det går ...

Men med Kate Bush på Spotify gikk jobben som en lek. Den godeste Kate er det ikke så ofte jeg hører på, men deilig avslappende er det. Derfor syns jeg dere også skal få nyte synet og sangen.

lørdag 20. februar 2010

Når noen merker søppelsekken sin med refleks

Jeg liker å ta buss fremfor å kjøre selv når jeg skal på jobb. Dette har først og fremst med søvn å gjøre, samt muligheter for å kombinere flere ting på en gang (lese/sove og samtidig forflytte seg).

Men når man har bosatt seg i Huttiheita, som vår kjære dronning Sonja kalte det, må man bare innse at bussavganger ikke er det man har mest av. Dette innebærer at enkelte uker blir det mye bilkjøring på meg, og med det tilsvarende lite søvn. Når uka da nærmer seg slutten og man sitter i bilen, klokka er fortsatt er en drøy halvtime før ønsket ståopp-tid - da kan hjernen være seig å få igang.

Jeg hadde startet dagen med å bakse på plass noen søppeldunker oppe ved veien. Hjernen min hadde derfor registrert at det var søppeldag. Etter en halvtimes kjøretur befant jeg meg i 50-sonen på et lite tettsted. I en oppkjørsel får jeg øye på en haug med søppelsekker. Ikke noe rart i det siden det var søppeldag (at ingen bruker søppelsekker lenger reflekterte jeg ikke noe særlig over). Det som var litt snodig var at den ene søppelsekken var merket med en refleks helt øverst. Det blinket grønt der oppe. Hva er poenget med å feste refleks på søppelsekken sin? rakk jeg å tenke før jeg fikk se at søppelsekken levde.

Det var en mann gitt. Med laser, ikke refleks.

Heldigvis er jeg ekstremt lovlydig i 50-soner. Treig i oppfattelsen, men lovlydig.

mandag 15. februar 2010

Vi slår en god gammeldags floke


Jeg er en av disse tilsynelatende sjeldne eksemplarer av arten "nordmenn som slettes ikke er født med ski på beina". Dette har jeg levd helt fint med. Siste skipar var av sorten Trollski med kandaharbindinger. Kjøpt i 1982 i anledning skidag i sjette klasse. De står i kjelleren fortsatt, særdeles pent brukt.

Men så ble man mamma. Og tenkte at når lillesnupp stolpret avsted på sine første skipar, så måtte man kanskje slå følge. Men så fikk man et barn til, og så enda ett. Og enda hadde man ikke fått snørt på seg de skiene.

I år har Kong Vinter klemt til med en riktig snøvinter. Kanskje det var det som skulle til. Eller kanskje det var en av disse fantastiske gjenbruksgruppene som popper opp på facebook (gjenbruk liker man), ikke vet jeg, men nå er jeg i allefall den stolte eier av et par turski og et par skisko. Da er det bare staver som mangler, så ligger alt til rette for fri utfoldelse i snøbakkene.

Kanskje jeg burde sende ut nabovarsel.
Bildet har jeg lånt her.

søndag 14. februar 2010

Valentine

Bai spør etter fine kjærlighetsdikt i anledning dagen. Men favoritt? Oi, det er vanskelig å velge. Jeg har minst tre. Så, siden det er både morsdag og fastelavn i tillegg, her kommer utdrag fra alle tre.

EIN VEN

Så difor på ord og ære
eg lovar med hand og munn
å fylja deg trutt, du kjære,
i livet til siste stund.
Eg opnar for deg i hugen
eit rom som er endelaust
og gjev deg mitt hjarta trugen
og handa til truskap traust.


(Hans Hyldbakk)


HAVE I TOLD YOU LATELY

Have I told you lately that I love you
Have I told you there's no one above you
Fill my heart with gladness
Take away my sadness
Ease my troubles, that's what you do

Oh the morning sun in all its glory
Greets the day with hope and comfort too
And you fill my life with laughter
You can make it better
Ease my troubles that's what you do


(Van "The Man" Morrison)



EG E GLA I DEG

eg ska aldrig trampa graset
eller tråkka i salaten
eg ska aldrig banna høglydt
eller raba itte maten
eg ska aldrig spenna dørå inn
eller tøffa meg med bilen min
når eg e med deg
eg ska tåligt blåsa løvetannfallskjermar
når du ligge i der i korte skjortearmar
eg ska dryssa lette kvitde prestekragar
eg ska hviska deg forsiktig adle dagar
eg e gla’ i deg


(Arnt Birkedal)

Alle tre er i tillegg sangtekster. Nr 1 har jeg sunget selv, sammen med koret, da vi hadde Hans Hyldbakk-prosjekt. Nr 2 har både Van Morrison og Rod Stewart udødeliggjort, dessuten ble den fremført på galleriet i bryllupet vårt. Min gave til brudgommen. Nr 3 finner vi hos Vamp.

Litt sånn brukspoesi dette.
Men poosi er til for å brukes.

in eller ut?

Motene skifter, og jeg er nå så gammel at jeg har vært med på flere runder med varianter over samme tema. For det går jo i sirkler dette. Og påvirket blir man, selv om man av og til har lyst å tro noe annet.

Man blar i gamle fotoalbum og ler litt overbærende over sine snåle frisyrer og merkelige antrekk. Tenk at man så slik ut, og attpåtil syns det var fint! Herregud altså. Aldri skal man vel gå med puffermer mer, og i allefall ikke smale bukser.

Men så kommer puffermene og de smale buksene. Og før man vet ordet av det sprader man rundt i det igjen og føler seg riktig så fjong.
Seg selv er ikke den verste personen man kan møte i døra.

Men det er en dille jeg tror jeg hopper glatt over; nemlig de evinnelige Louis Vuitton-veskene. Nå hadde jeg mest sannsynlig måtte nøye meg med en eller annen kopi, prisen tatt i betraktning, men likevel. Noe så stygt og kjerring som de veskene! Jeg fatter virkelig ikke hvorfor så mange vil gå rundt med det tragiske mønstermonsteret. God markedføring antagelig.

Men hvis noen derimot kom og ville tvinge på meg en Chloe-veske, så skulle jeg nok klart å leve med det altså.

mandag 8. februar 2010

Småbarnsgloser


Butt forstrengt - strengt forbudt

Brunost-oppskorar - ostehøvel

Stølver - støvler

Bjan - banan

Kåmelåme - kålåme

Nissepromp - hissigpropp

Rævkrem - rumpesalve

Inspirert av Slikejenters kommentar på et innlegg lenger ned på sida her, fant jeg ut at disse gullkornene bør deles med et større publikum. Alle dere mødre, fedre, tanter, onkler og andre som har gleden av den gode samtale med et barn; jeg er sikker på at dere har en gloseliste som er like god. Del den gjerne med meg i kommentarfeltet her.


Bildet lånte jeg her.

torsdag 4. februar 2010

Kims lek

Jeg har en veske. En dameveske som er romslig og stor, og som til og med har skulderrem. O lykke! En lang skulderem man kan tre på skrå over kroppen slik at veska henger der uten at man må holde i den.

For det må vi, vi smalskuldrede. En gang var det en mann som så ut som modell for kleshenger til huggorm. Flaskefasong, med andre ord. Slik er det med meg også. Veska vil rett og slett ikke henge der. Derfor var jeg så glad da jeg fant den store grå med skulderrem.

Men nå ser jeg at den kanskje har sine ulemper også. For hva gjør man når man har god plass i veska? Jo man stapper den full av det meste, og tar ingenting ut. Her en dag oppdaget jeg at jeg gikk rundt med en bleie i veska. Den hadde jeg helt glemt. Alt jeg trenger må jeg rote rundt etter og føle meg fram til. Det finnes en liten mobillomme, men der vil ikke mobilen ligge. Den flyter rundt sammen med det andre.

Så nå går jeg her; men en stor veske på tvers over kroppen, med begge armene fri. Og det trenger jeg, for armene er dypt nede i veska, søkende etter lommebok, lommetørklær og nøkler i store sirkler i kaoset.

Sukk.

Har noen noengang funnet opp en perfekt veske?

tirsdag 19. januar 2010

Sakens kjerne

Hvem kom først, høna eller egget? Finnes det et mer eksistensielt spørsmål? Klokere hoder enn meg har grublet lenge på dette. Selv har jeg vel mer eller mindre resignert og tenkt at jeg får forholde meg til de høner og egg jeg møter på min vei gjennom livet.

Men da jeg åpnet eggekartongen her om dagen følte jeg at jeg var i nærheten av noe. Kan dette være svaret på gåten?

Hmm. Det er liksom noe jeg ikke helt får tak på likevel, kjenner jeg.

Men jeg føler vi nærmer oss sakens kjerne.

mandag 18. januar 2010

Random play

I dag tok jeg mine første vaklende steg inne på Spotify. Ja da, ja da. Jeg vet jeg er treg og gammeldags, Men nå er jeg der. Og jeg tror det kan bli gøy.

Hjernen min har det med å oppføre seg som en cd-spiller på random play. Fordelen med Spotify fremfor musikkutvalget i hjernen min, er at jeg håper Spotify kan by på mindre odde sanger når jeg vil høre noe fint.

For den sangen som oftest kommer igjen i mitt eget hode er Henning Kvitnes med "Evig eies (kun et dårlig rykte)".

Jeg sliter virkelig med å forstå hva underbevisstheten min vil fortelle meg.

Hva spiller hjernen din på random play?


søndag 17. januar 2010

Best i test?

"Test deg selv" er alltid like lite opplysende. Men man gjør det jo likevel. Denne testen fant jeg inne hos Lothiane, og den forteller meg at Du blogger fordi du vil vise fram din kunnskap, din viten og deg selv. Bloggen er først og fremst et verktøy for andre oppdrag og jobber.

Vel. Så vet man det.

Jeg tok testen "Hva slags blogger er du?". Resultat: "Du er en Autoritetsblogger"

Prøv du også: Hva slags blogger er du?

torsdag 14. januar 2010

Si meg, hva betyr adjø?

Jeg treffer mange mennesker i løpet av en dag. Og min avskjedshilsen er stort sett den samme; ha det bra! Dette er på jobb, sånn helt privat nøyer jeg meg med ha det.

De fleste jeg møter bruker stort sett samme frase. Ja, det vil si - de som ikke bare rasker med seg posen og går da. Eller grynter, eller kommer med andre udefinerbare lyder. Dem om det.

Men det finnes unntak. Og i denne sammenhengen må det være på sin plass å kalle det hederlige unntak. I dag, etter at kunden hadde fått det hun kom for, plukket hun opp posen, trakk på seg vantene, så på meg og sa: adjø.

Adjø. For et sjelden ord å høre! Sier virkelig noen adjø nå til dags? Jo, tydeligvis.
Jeg skulle ikke forundre meg om første kunde i morgen sier farvel når han går.

Å! Jeg liker ord som har gått av moten!

Noen kan forklare dette med adjø bedre enn andre. Slik at det sitter i hjernen resten av dagen, faktisk. Værsågod; Anita og Jahn:


mandag 11. januar 2010

En kompliment?

Ja ja, så har denne unnselige lille bloggen omsider fått sin første spam-kommentar. Jeg velger å ta det som en kompliment (ai, der holdt jeg på å skrive et kompliment gitt. Da hadde jeg vel fått en syrlig mail fra Per Egil Hegge før jeg visste ordet av det).

Jeg sletter spam og går videre med friskt mot.

onsdag 6. januar 2010

Har du en sånn i skapet?

Eller på mørkeloftet kanskje?
Da syns jeg du kan selge den til meg for en billig penge. Jeg trenger flere slike luer. Ja, ikke jeg personlig, men det eminente koret jeg er medlem av. Vi planlegger jubileumsforestilling til våren. 50 år - og om ikke akkurat så heftig, så er vi i det minste ganske begeistret.

Men så var det de sangerluene da. Man kan ikke feire 50 år som kor uten å være iført sangerlue på minst et par nummer.

Send meg en mail hvis du har en du vil bli kvitt. Eller hvis du vil gjøre en god gjerning. Mailadressen min finner du til venstre på siden her.

mandag 4. januar 2010

Winter Wonderland

Hva gjør man - når sola pastellfarger pendlerveien så man nesten blir rørt og man gremmer seg opp og i mente for at man ikke har et skikkelig kamera så man kan forevige dette vakre man reiser igjennom.

Jo, man vrenger bilen av veien og fisker frem sin avlegse Sony Ericsson og gjør et forsøk likevel.

Sukk.

Og så jeg som egentlig ikke er så veldig glad i vinter engang.