lørdag 29. november 2008

Snørrbart

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme i den situasjon at jeg syntes den beste løsningen var å nikke insisterende og si "jo da, det er sikkert snørr du har i fjeset." Men med barn følger visse utfordringer i møte med andre folk.

Alle som har møtt en treåring vet at det virker som om disse har falt ned i sannhetsserum-gryta rett etter fødselen. Makan til ærlige og frittalende vesener skal du lete lenge etter. Noe som kan medføre både glede og ubehag. Mine eksemplarer av sorten har ikke vært unntak i så måte.

Min hittil pinligste episode skjedde da neststørstesøster var 3 år. Det var vinter. Jeg var på trilletur med lillesøster i vogn, og treåringen i akebrett på slep. Oppi bakkene møtte vi en dame som jeg kjente litt. Vi stoppet og snakket litt om løst og fast. Denne damen var over fertil alder, for å si det slik, og østrogenproduksjonen hadde nok avtatt en smule. Med det resultat at mustasjen hadde blitt heller fyldig. Noen fjerner slikt, andre ikke. Tydeligvis.

Treåringen sitter stille i akebrettet. Skakker på hodet og ser inntrengende på damen. "Hva har du her?" spør hun plutselig og gnir polvotten under nesa på seg selv for å vise damen hva hun snakker om. Jeg skjønner med en gang hva tøtta har sett og forsøker febrilsk å finne ut hvordan vi skal vri oss ut av denne knipa. Barter på damer er nesten mer pinlig å hinte om enn at puppen henger ut av utringningen, slik jeg ser det. Men damen skjønner ikke hva treåringen snakker om. "Har jeg noe her?" sier hun. "Kanskje det er snørr. Jeg gikk så fort opp bakkene i sted."

"Ja, det er sikkert det!" sier jeg og overhører glatt protestene fra akebrettet "nei, det er ikke snørr! Hva er det?" Jeg finner ut at nei, vi må vel rusle videre... osv og kommer meg der ifra.

Huff!

Morsomt etterpå, riktignok.

søndag 23. november 2008

Om p-piller, nødprevensjon og abort

Er p-piller legemidler? Det var da et uvanlig dumt spørsmål, tenker du kanskje. Vel, jeg er ikke så sikker på det. I enkeltes bevissthet defineres p-piller som noe helt ufarlig - som et slags kosttilskudd nærmest. Og for de aller fleste går det like bra å gå på p-piller som å spise kosttilskudd. Heldigvis. Likevel er det viktig å være klar over at det dreier seg om et legemiddel, med alt det innebærer av hensyn å ta.

I min jobb som farmasøyt møter jeg den innstillingen ofte. Det hender jeg må vite hvilke medisiner den enkelte kunde bruker for å kunne gi vedkommende optimal hjelp og veiledning. Noe har jeg historikk på i datasystemet vårt, men det gjelder kun det kunden har handlet hos oss. Så spør jeg da; "Bruker du andre legemidler?" "Nei," svarer kunden, "jeg bruker ingenting jeg". Hvis historikken viser at kunden har tatt ut p-piller eller intuisjonen min sier meg at dette kanskje ikke er hele sannheten, spør jeg igjen; "ikke p-piller heller?" Jo da, p-piller bruker de. Men det tenkte de ikke på.

Bare for å presisere det først som sist; p-piller er et veldig effektivt og trygt prevensjonsmiddel. Det er et mål for myndighetene å få ned antall uønskede svangerskap. Et av tiltakene har vært å tilby gratis p-piller til jenter mellom 16 og 20 år. Dette har virket etter hensikten - antall aborter blant tenåringer har gått ned. Men i aldersgruppen 20-24 år er aborttallene høye, og det pågår derfor et prosjekt i Hamar og Tromsø der også denne aldersgruppen får gratis p-piller.

Det er viktig å holde antallet uønskede svangerskap og aborter nede. Derfor er jeg tilbøyelig til å svelge noen faglige kameler for at så skal skje. Statens legemiddelverk har hatt ute forslag om at nødprevensjon nå skal kunne selges i butikk. Høringsfristen var 30. september. Personlig tror jeg fordelene oppveier ulempene her, men jeg er langt fra sikker. Min erfaring er at mange lever i den villfarelsen at angrepillen er et like sikkert prevensjonsmiddel som p-pillen. Det stemmer ikke. Angrepillen bør tas straks, helst innen 12 timer etter ubeskyttet samleie. Siste frist for tablettinntak er 72 timer etter ubeskyttet samleie. Det er ingen hensikt å ta tabletten etter 72 timer. Effekten er best jo tidligere man tar den. Men den kan aldri erstatte p-piller ang sikkerhet mot uønsket graviditet. Det er det viktig å være klar over.

I media har det vært mange saker om p-piller og uønskede bivirkninger i høst. A-magasinet skrev om Vilde, som bare ble 16 år. Hun døde av blodpropp som følge av p-pillebruk. Det er vondt og sjokkerende å lese slike historier. Og selvfølgelig kan man bli redd også. Redd for å bruke slike preparater. Men da er det viktig å vite hva man gjør. Blodproppfaren er større i et svangerskap enn ved p-pillebruk. Slike oppslag har også et fordel/ulempe-aspekt. Fordelen er at flere blir obs på symptomene som følger en blodpropp og dermed kommer raskere til sykehus. Ulempen er at mange slutter med et velfungerende prevensjosmiddel og ender opp med et uønsket svangerskap.

Statens legemiddelverk har laget en fin informasjonsside som omhandler p-piller og blodproppfare. Jeg anbefaler alle p-pillebrukere å lese denne.

For p-piller er et legemiddel.

Husk det neste gang helsepersonell spør om du bruker noen legemidler.

torsdag 20. november 2008

O-fag

Det var en side i O-fagboken som åpnet seg av seg selv.

Nå leser jeg "Menneskets fysiologi" og boken åpner seg ikke av seg selv. Men temaet er interessant fortsatt. På en annen måte dog.

tirsdag 18. november 2008

Sært

Det er mulig jeg er sær, men jeg syns ikke man skal omrokkere på tannstillingen mens man snakker med folk.

Selv om jeg skjønner at protesen kan være ubehagelig.

mandag 17. november 2008

Direktelinje

Storesøster har en fortid i søndagsskolen (det har for så vidt jeg også når jeg tenker etter) og har klokkertro på å kneppe sammen nevene når motbakkene kommer. Det er makt i de foldede hender, som det heter.

I går skulle vi på kino. Madagaskar 2 sto på plakaten, og både liten og stor gledet seg. I grisgrendte strøk er det ikke bare å smette på seg cherroxene og tusle ned til kinoen. Nei, her er det flere mil i bil på mørke høstveier før moroa kan begynne. For enkelte hadde det nok blitt litt for mørkt i går, en stor van lå i grøfa og heftet oss litt på kinovei (ingen personskade så vidt vi kunne registrere).

Da vi kom frem var køen lang og lengre enn lang. Filmen startet om ti minutter og godtekøen sneglet seg umerkelig fremover. Det så stygt ut for både godteri og starten på filmen. Storesøster begynte å ane hvor dette bar. "Kan du holde dette litt?" spurte hun og la kveldens godis i hendene mine. "Det er noe jeg må gjøre." Ja, jeg holdt søtsakene jeg. Tenkte det var strømpebuksesig eller noe annet presserende som måtte fikses på. Da kniper Storesøster øynene hardt igjen, folder hendene og holder dem foran brystet. Så ber hun en stille bønn.

De som sto rundt oss i køen regnet vel med at det var Jehovas vitner eller noe som var ute for å hygge seg litt. Ja, ja, det kan være godt å ha en slik direktelinje når livet butter imot. Jeg skjønte i allefall at noe måtte gjøres. Så jeg tok over all køståing og godtehandel. Storesøster og Neststørstesøster fikk gå og finne plassene sine, og så gikk alt som det skulle gå.

Det ble både kino og godteri.

søndag 16. november 2008

Ryddemusikk

Jeg har ryddet litt på bloggen. Fjernet hybelkaniner og gamle aviser. Svingt malerkosten og hengt opp et nytt bilde over sofa'n. Nå setter jeg meg ned litt og slenger bena på bordet, setter på en gammel släger fra gamle dager, en slik som smyger seg fint inn i øregangene og gjør meg glad.



Jeg blir rent nostalgisk av denne youtuben jeg altså...Finner så mye fint der inne.

RRRRR

Da var to små damer i havn med rulling av r'er. Tunga har vært vanskelig å rulle med her i gården, førstemann var over 5 år, mens neststørstesøster fikk dreisen litt tidligere.

Helt normalt, ifølge min venninne logopeden.

Jeg har ikke vært nevneverdig engstelig heller. Jeg mer avslappet til slikt enn en dame jeg overhørte på en butikk her en dag: "Jeg skjønte ikke et ord av hva den ungen sa, jeg altså. Det var bare babling. Hun er jo 1 1/2 år nå. Hadde det vært min unge hadde jeg vært skikkelig bekymret!"

Barnløs den damen, antagelig. Ingen er jo større eksperter enn dem som ikke har barn selv. Jeg var ekspert selv jeg, en gang for mange år siden. Da hadde jeg fasitsvar på det meste angående barneoppdragelse. Nå svever jeg rundt i ukjent rom og håper jeg gjør de riktige tingene.

Den som lever får se.

Enn så lenge ruller vi på r'ene og nabber pastellfargede stjerner som kan brukes til...Ja, hva kan egentlig nabbi brukes til? Når de er ferdige disse figurene. Noen som vet?

lørdag 15. november 2008

Å knekke koder

Martin Kolberg har visst knekket Frp-koden, selv sliter jeg med å knekke Pink Floyd-koden. I dag jeg hørt på litt av nedtellingen til Radio Norges Topp 1000 (finner ikke listen på nettet, så jeg får ikke linket). Pink Floyd hadde minst 2 låter blant de 10 beste. Hvordan toppen av listen ser ut, aner jeg ikke. Jeg hører radio kun i bilen, og ved ca nr 5 var jeg hjemme. Ergo; ikke mer radiolytting i dag. Uansett, Pink Floyd var der. Så det er altså mange som har stor sans for den musikken.

Hvorfor, er for meg en gåte. Pink Floyd er så kjedelig å høre på! Jeg får en sånn kløende "kom-til-poenget-nå-da!"-følelse når jeg hører dem. Vel er det enkelte partier som klinger godt, men det er da så langt i mellom dem. Det blir som å spise en hel loff bare for at man liker skalken. Eller ligge med hele fotballaget for at man er interessert i keepern. Nå ja, kanskje ikke helt det da, men dere skjønner hvor jeg vil hen.

Jeg anser musikksmaken min som ganske allsidig. Jeg liker både gammel og ny musikk, men Pink Floyd rår jeg bare ikke med. Og det lever jeg helt fint med.

Men jeg lurer litt på hva som er greia.

Casanova

Min første store helt(inne) var Anita Skorgan. Denne kvelden i 1977 måtte jeg investere tårer i bøtter og spann før mine foreldre lot prinsippene fare og slapp meg til foran sorthvitt-fjernsynet.

Hikst. Men det var verdt investeringen.

I dag kjenner jeg at mye av teksten sitter fremdeles og Anita er like søt. Ellers har jeg veldig sans for koreografien. Noe jeg ikke la merke til i -77. Buksa nedi støvlettene gjaldt da som nå.

mandag 10. november 2008

IQ på boks

Inspirert av den fornøyelige bloggen Kunden har alltid rett, kommer jeg her med en av mine favoritthistorier fra kundemunn:

I hyllene på apoteket finnes det så mangt. Den hyllen som lettest lar seg påvirke av media, er naturlegemidlene og kosttilskudd. For noen år siden var det Q10 som var det store. Det var årets vidunderpille, og et must for alle med små og store plager. Jeg tror minsanten det skulle være nesten like bra som askeavkok - og det sier jo litt.

Så kommer det en mann inn i apoteket. "Jeg skulle ha en boks IQ", sier han.
Jeg ser han er litt usikker på navnet, litt utakt i øyenbrynene. Men jeg skjønner jo hva han skal ha, jeg er ikke verre på det. Likevel, når jeg får så gode poenger i fanget helt gratis er det vanskelig å la være å benytte seg av dem.
"Ja, det hadde jo vært fint å få kjøpt", sier jeg med glimt i øyet. "Du mener sikkert Q10?"

Og så ler vi godt, både mannen og jeg.

Kjenner du meg ikke igjen?

En ung kvinne står foran meg. Hun ser spørrende på meg, avventer et svar. Jeg blar hektisk i arkivene i hjernen. Men hvilket arkiv skal jeg lete i? Ansiktet er da veldig kjent. Hvor skal det plasseres, hvilken sammenheng? Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er så flink med navn, men jeg er ikke så aller verst. Og så pleier jeg å være en racer i å plassere folk. Syns jeg selv i det minste.

Hun hjelper meg; "Jeg var utplasseringselev her. Før sommeren." Å ja, det var hun ja. Jeg unnskylder meg med at det var vanskelig å plassere henne. Hun gjør ikke noe stort nummer ut av det.

Men oppe i min grøtete hjerne blas det fortsatt febrilsk. Nå i elev-arkivet. Hva het hun? Er hun ferdig utdannet nå tro? Hva slags opplegg fulgte hun? Videreutdanning? Gjennom NAV? Jeg føler jeg skulle spurt henne om hva hun gjør på nå, jobb eller mer skole? Men jeg vil ikke bli tatt på fersken en gang til. Husker du ikke det en gang, himle himle. Så jeg behandler henne som en kunde, snakker om kremer og tilbud, løst og fast.

Etterpå nevnte jeg henne til en kollega. "Ja, det var hun som var fra nabokommunen det. Hun skulle vel gå mer på skole, hun." Da kom navnet hennes ramlende inn i hodet mitt. Til og med den lille bygda hun kommer fra kom byksende ut av hjernearkivet mitt. Litt krøllete i kantene etter å ha blitt stuet sammen slik. Så kom et bilde av jenta, i arbeidsuniformen opp for mitt indre. Der var du jo!

Dyktig var hun også.

Jeg føler meg svekket. Svekket av alderdom.

søndag 9. november 2008

Eliminere risikofaktor?

Noen ganger kommer forskningen frem til resultater som i beste fall er unyttige for folk flest. Folkehelseinstituttet kan fortelle at kvinner som har hatt to eller flere provoserte aborter reduserte risikoen for svangerskapsforgiftning med 60%.

Ja ha? Svangerskapsforgiftning vil man selvsagt ikke ha. Men man kan vel strengt tatt ikke anbefale to provoserte aborter først? For det viser seg at spontanaborter ikke gir samme beskyttelsen. Dessverre. Da kunne man i det minste funnet en liten trøst i at man var beskyttet mot svangerskapsforgiftning senere. Hvis det er mulig å finne trøst i slikt.

Så jeg sitter her og undres over hva vi vanlig dødelige skal med slike forskningsresultater? Skal vi betrakte det som en risikofaktor hvis man ikke har hatt et par aborter før man lager ønskebarnet? Vordende foreldre vil jo gjerne gjøre alt for at svangerskapet skal gå bra, men det får da være måte på liksom.

Men godt nytt for dem som har to eller flere provoserte aborter bak seg da.

Hvis noen skulle være i tvil, så er ikke dette et innlegg mot retten til selvbestemt abort. Så langt der i fra.

torsdag 6. november 2008

Reisebrev

Jeg har vært i Oslo. Der er mye som hjemme, men enkelte ting avviker kolossalt fra normalen, slik jeg er kjent med den. En dag ruslet jeg over Stortorvet, og da fikk jeg se denne plakaten:

Brune bondeegg??!! Hvis bonden legger egg og de attpåtil er brune, på mine hjemtrakter, kalles de noe helt annet. Anatomisk sett kommer de fra samme sted på kroppen som der høna klemmer ut sine. Men der stopper enhver likhet.
Er dette en delikatesse på Østlandet? Selges de i snes eller dusin? Holder det kanskje med ett? Hva er bruksområdet?

Jeg tror jeg avstår fra å spekulere mer på dette. Jeg får så rare bilder i hodet.