torsdag 28. mai 2009

Akkurat det tenkte jeg

Det var den strenge buss-sjåføren. Han med det litt gamle fjeset under den litt unge hårfargen. Han som går sakte gjennom bussen og formaner hver enkelt om å feste sikkerhetsbeltet.
Jeg leste ut boken min og tenkte at slutten, det er slutten på en bok som må være det vanskeligste å skrive. Det er så ofte den ikke klarer å innfri forventningene til leseren, den føles som en litt slapp punktering av og til. Luften siver bare sakte ut, og så er det ikke mer. Slik tenkte jeg, mens jeg egentlig var ganske fornøyd med leseropplevelsen denne gangen.
Jeg tittet ut av vinduet og der så jeg lupiner. Mange lupiner. De som før var ganske eksotiske og som folk gikk på hagesenter og betalte penger for å få tak i. Nå er det så mange av dem for Veivesenet har sådd uten å tenke seg om, og nå må de begynne å fjerne dem igjen før de tar over hele floraen i veikantene. Slik kan det gå, tenkte jeg, når lure tanker ikke er så lure likevel. Og det skjer temmelig ofte, og ikke bare i Veivesenet.
Bussen humpet gjennom bygda som heter det samme som en farge, men nå har alle bygder fargen grønn og det liker jeg. Jeg lukket øynene et øyeblikk og tenkte på at jeg liker ganske godt å kjøre buss egentlig. Bare den skal langt og jeg får sitte i fred. Busskjøring er så beroligende og avslappende, jeg tenkte at nå er jeg så trøtt at jeg kunne sovnet på flekken og så lot jeg hjernen flyte fritt noen minutter uten at jeg sovnet helt.
Så skulle jeg av og trykket på knappen, og den strenge buss-sjåføren slapp meg av uten å være streng og jeg begynte å gå opp bakkene. Der fikk jeg øye på årets første blåklokke. Nå er det sommer, tenkte jeg. Nå skulle tiden gått mye saktere slik at man fikk nyte hvert et sekund, tenkte jeg og visste at jeg tenker det samme hvert år.
Lenger oppe dukket en prestekrage opp også. Det var bare en knopp, men nå er det like før man kan nappe kronblader og si elsker-elsker ikke, men det er jo ikke nødvendig, for jeg vet svaret. Og det er jeg så glad for. Det ligger dypt inni meg som noe fast, urokkelig.

Akkurat det tenkte jeg før jeg gikk inn døra og var hjemme.

onsdag 27. mai 2009

Leger til salgs for knapper og glansbilder?

Man blir påvirket av reklame, slik har det vært til alle tider, helt fra vi sto på markeder og torg og bød frem våre varer. Men så blir man herdet etterhvert, tror man. Reklamepåvirkningen er så massiv og konstant at vi ser den ikke lenger. Slik trodde i det minste jeg at det var.

Men så viser det seg at leger kan la seg påvirke av kulepennen sin. Med en reklamepenn i hånden kan legen komme til å skrive legemiddelnavnet som står trykt på pennen direkte ned på resepten. Uten å tenke seg om. I allefall hvis vi skal tro artikkelen i Dagens Medisin. Professor Per Hjortdahl uttaler at "når det gjelder de små gavene, som kulepenner eller skriveblokker, er det ofte de små dryppene som er de verste, og som sniker seg inn bakveien".

Jeg, farmasøyten, som tilbringer hele arbeidsdagen med en reklamepenn for legemidler mellom fingrene, syns det hele lukter aprilsnarr lang vei. Effekten har jeg lyst å tro følger med mannen som deler ut reklamemateriellet. For de sender gjerne med noen velvalgte ord på kjøpet, samt en artikkel med fantastiske forskningsresultater. Jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror at legene lar seg påvirke, bevisst eller ubevisst, og at dette igjen gjør noe med forskrivningen deres.

Men at det var kulepennen - se, det ante jeg ikke.

mandag 25. mai 2009

Lille hjelper

Det er så lett å være utakknemlig. Man får hjelp, og så er ikke hjelpen helt slik som man ønsker. Ofte er det slik at man helst ikke vil ha hjelp i det hele tatt. Men Lille Hjelper tar ikke slike hensyn, her hjelpes det til over en lav sko.
Så i dag har jeg tenkt å takke fint for hjelpen jeg har fått.

Tusen takk, Lille Hjelper, for at du:

- nappet kronbladene av mine nyplantede sommerblomster. De skal knipes av snart likevel.
- endret litt på sentrifugeringen av siste klesvask. Man sliter alt for mye på klærne med slik hard sentrifugering.
- rev alle sidene ut av billedboken din. Det er så fullt i de bokhyllene - greit med en opprydding.
- slikket ren slippersene mine. De trengte helt sikkert en vask, og tarmsystemet ditt var sikkert klar for å møte nye bakterier.
- vandrer rundt middagsbordet og spiser fra søstrenes tallerkener. De kan være ganske dårlige til å spise opp maten sin, de storesøstrene. Bra at vi slipper å kaste mat.

Men mest av alt vil jeg takke deg for at du er en slik sjarmis som strutter av pågangsmot og livsglede. Et slengkyss fra deg får meg til å glemme all hjelp jeg har fått.
Bildet har jeg lånt fra Donald.no

søndag 24. mai 2009

Brun og lekker?

Solen er her og klærne skal av. Vi som hører til blant de blekeste av befolkningen, syns denne avkledningen kan være så som så. Visst er det deilig å gå i lette sommerklær, men å vise frem den blåhvite kroppen medfører fare for snøblindhet både hos en selv og omgivelsene.

Dette prøver vi selvsagt å bøte på som best vi kan. Mine tanker går til hine hårde dager. Innsmurt i jordnøttolje, glinsende fra tå til isse, lå vi der - og påførte huden skader vi ennå ikke helt forstår rekkevidden av. Huff, verden går da fremover heldigvis.

Nå er det selvbruning som gjelder. Etter noen skjoldete år der leggene så ut som de var angrepet av en mystisk sykdom, har jeg nå landet på bodylotion med litt selvbruning i, såkalt sunkissed. Mye lettere å få til.

Men man kan fortsatt få en og annen overraskelsen. Så i dag har jeg hatt gyldne legger - og brune strek på innsiden av underarmene, altså på det stedet man ikke blir brun, normalt sett. Bærre lekkert.

Læringskurven har ennå ikke flatet helt ut.

onsdag 20. mai 2009

Tuber før og nå

Før
kunne man for eksempel mase om at det skulle klemmes bakerst på tannkremtuben og ikke på midten. Så kom plasttubene, og lenge var tubeproblemer borte fra hverdagslivet.

...blir kaviartuben bitt i stykker mens man rydder inn i kjøleskapet etter frokosten.

mandag 18. mai 2009

Våryr fristelse

Jeg har fått en oppfordring. Fru Storlien mente jeg skulle komme opp med et par oppskrifter, og deretter utfordre to andre bloggere. Denne utfordringen kom som bestilt, for tror dere ikke at husmora i meg akkurat har løftet seg opp et nivå; jeg har komponert min første kake (med sterke innslag av fra før kjente kaker, men det snakker vi ikke høyt om). Det startet med at husbonden kom hjem med vårens storpakning med yoghurter fra Tine - Vårfrisk. I den var det bl.a. Lime-yoghurt og Hylleblomst-yoghurt. "Mmm, disse hadde gjort seg i en kake", tenkte jeg da smaksløkene mine boltret seg i disse. Som tenkt, så gjort:

Våryr fristelse
15 stk (ca 225 g) Bixit-kjeks (eller kjeks etter eget ønske)
100 g meierismør
1 pk sitrongele med halv mengde vann
1 boks kremfløte
1 beger Hylleblomst-yoghurt
2 beger Lime-yoghurt

Fremgangsmåten kommer til å bli nøye beskrevet, etter ønske fra meg selv som uerfaren kjøkkenskriver. Skal det være oppskrift, så må alle detaljer med. Man skal ikke anta at alle kan det samme som en selv! *hjertesukk som også gjelder andre typer oppskrifter som håndarbeid f.eks*

Kjeksene knuses i foodprocessor. Smelt smøret og bland det i kjeksen. Blandingen trykkes ut i en springform (24 cm) med baksiden av en skje. Sett formen kjølig.
Lag gele med halv mengde vann. La den avkjøles, men ikke bli stiv. Dersom den har blitt for stiv, sett bollen i varmt vann, så løser den seg igjen.
Pisk krem av kremfløten.
Yoghurtbegrene blandes i en bolle. Tilsett den avkjølte gelen i yoghurten. Yoghurt/gele-blandingen blandes deretter forsiktig med kremen. Hell så dette over bunnen, og sett kaken i kjøleskapet.
Kaken bør lages dagen før den skal serveres slik at den får god tid til å stivne.

Lett syrlig, og frisk kake. Så enkel at selv mor kan gjøre det, eller noe sånt.

Neste oppskrift serveres på alle ferger med respekt for seg selv;

Svele

4 egg
4 ss sukker
1 l kefir
2-3 ts hjortesalt
mel

Blandes til passe røre, ganske tjukke greier. Her får dere ikke mer nøyaktig oppskrift altså, dette er for viderekomne ;)
Stekes på takke eller teflonpanne hvis man ikke har annet å hjelpe seg med (det tar ufattelig lang tid, men når du sitter med svela i munnen vet du at det var verdt det).

Jeg utfordrer herved Tante Grønn og Mirakel til å dele sine oppskrifter med oss.

søndag 17. mai 2009

Dette må da være kvelden

...for mimring. Gamle slägers trenger seg på. Mitt aller første Grand Prix-minne har jeg skrevet om før. Men det er mye annet fint å finne på Youtube. Len dere tilbake og nyt.



Vakkert den dag i dag.



Denne likte jeg godt.



Herreys er ubetalelige. Hva mer kan man si.
Diggilo diggiley.

fredag 15. mai 2009

Luseknektens bursdag

Storesøster liker å skrive. Siden mor har noen dager med bloggtørke, velger jeg å dele denne historien om Luseknekten med dere. Forfatteren gikk i andre klasse da historien ble skrevet.

det var ein gong at luse knekten hade bursdag men vet du va han ønsket seg? Jo han ønsket seg at han kunne gi noen en real rampe strek men det ville ikke lakse lusa så nå visste hun va hun skulle gi luse knekten . Så begynte festen . kusinene til luse knekten beste mora hans og resten av gjengen kom på festen. Men ingen såg lakse lusa før lang tid senere da kom lakse lusa akurat da luse knekten akurat hade begynt med å pakke opp gavene sine . lakse lusa kom med ei lita gave . da luse kneten hade pakket opp nesten alle gavene sine så kom turen til lakse lusa sin gave fikk alle en stor åveraskelse for inni gava låg eit såpe stykke ! (luseknekten hater å bade) så luse knektnen la beina på nakken sprang av gåre og lakse lusa sprang etter eg aner ikke når de stopper så nå må hstoria slutt.
PS. Vis du ikke vet vem lakse lusa og luse knekten er vel da skriver eg det her de bor i håret på ei jente som heiter Lotte.
Forfater: Storesøster

mandag 11. mai 2009

Fisk på land?

Vi som bebor de mere grisgrendte deler av landet (lenge trodde jeg det het glissgrendt - avledet av ordet glissent, men det gjør det altså ikke), har blitt vant til mere eller mindre eksotiske innslag som "fastlege" (hvorvidt noe kan være fast som skifter flere ganger i året, skal være usagt).

Da neststørstesøster var rundt 4 år skulle vi til legen med noen ører som slapp inn for lite lyd. Legen snakket litt rart, syntes frøkena. Dansk kan være vanskelig nok å forstå når ørene virker, det. Fireåringen hadde ikke helt fått taket på det med nasjonaliteter, så at han var dansk ble nok bare sortert i arkivet for unyttig informasjon.

Vel hjemme skulle vi fortelle storesøster om legebesøket. Det var det der med hvordan han snakket da. Mor skulle hjelpe fortelleren litt, og kom med følgende ledende spørsmål: "Han var ikke norsk. Han var...?"

"Torsk?" spurte pasienten.

torsdag 7. mai 2009

Når man skal bekymre seg

...gjelder det å velge. For det er jo så mye å bekymre seg for og være redd for. Jeg har bestemt meg; jeg driter i svineinfluensaen. Den velger jeg rett og slett bort. Lager ikke plass til den i hyllene i bekymringslageret mitt. Det er ikke ubegenset kapasitet der, tross alt. Man må velge sine bekymringer med omhu.

Så hva har jeg da valgt meg ut? Jo, ryktene går om at et ormeår er i emning. En venn har allerede vært her og vist meg en blå arm etter hoggormbitt. Historier om turer i nærmiljøet med hoggorm som nifst innslag har vært servert. Og jeg grøsser. Og gruer meg. For jeg er selvfølgelig overbevist om at jeg skal treffe på en av disse lange, ekle fyrene. Selv om mine turer i skog og mark lett lar seg telle, om ikke på en hånd, så i det minste på et oversiktlig antall hender, føler jeg meg ikke trygg.

Dernest bekymrer jeg meg ørlite for E.coli. Det er ikke morsomt å gå og handle og lure på hvilken matvare ungene helst ikke bør få servert. Det føles som å spille russisk rullett. Og jeg liker det ikke.
Ormen har jeg lånt fra Folkehelseinstituttet.

onsdag 6. mai 2009

Troskyldighetens sjarme

- Mamma? Kan ikke storesøster få være på rommet mitt en stund før vi legger oss.

Jeg ser på klokken. Den er over sengetid allerede, skole- og barnehagedag i morgen.
- Nei, nå er det for sent på kveld.

Neststørstesøster bruker sin mest bedende stemme:
- Siden pappa sa nei, kan ikke du si ja da?

Det var like før jeg kastet prinsippene på båten en stund der. Så ærlige folk er det ikke ofte man møter.

mandag 4. mai 2009

Bilringer - en saga blott?


Bikinisesongen nærmer seg, og med den til dels hasardiøse slankekurer i deler av befolkningen. Nå i mai lanseres, betimelig nok, et nytt reseptfritt legemiddel mot overvekt/fedme - Alli. Det vil si, legemiddelet er ikke nytt. Innholdsstoffet orlistat har vært på markedet i mange år, kjent under navnet Xenical, men da reseptpliktig og i høyere dose.

Bikini er det ikke alle som vil kle seg i. Sommeren møtes av mange med skrekkblandet fryd, noen møter den bare med skrekk, mens atter andre ser ut til å fryde seg 100 %. Bikini eller ikke, alle møter vi en årstid som innebærer færre klesplagg på kroppen. Det blir ikke så enkelt å skjule ekstra kilo under lag med klær, og tanken på vektreduksjon fyller nok mange hoder der vi bleke og kvapsete står i prøverommene under grelle lysrør og prøver sommerens garderobe. Selv har jeg nylig kjøpt ny bikini og har fått hver en rynke, pore, bilring og hårstrå intenst belyst i et lite barmhjertig lys. Men jeg kom meg da ut av butikken med en bikini i posen likevel. Handlet i ren trass, antagelig.

Men er Alli noe for oss med et par-tre jålekilo feil plassert? Nei, definitivt ikke. Alli er beregnet til personer over 18 år med en kroppsmasseindeks (KMI) over 28, altså definert som overvektige. KMI over 28 vil si at en person på 175 cm veier over 84 kg. Globalt sett er overvekt et større helseproblem enn undervekt, og bare i Norge er dobbelt så mange førtiåringer definert som fete i dag sammenlignet med for tjue år siden. Overvekt og fedme er som sagt et helseproblem, så vektreduksjon er derfor ikke bare jåleri. Målgruppen for Alli har helsegevinster av vekttap, uansett årstid.

Virker så dette legemiddelet? Er det effektivt?

Først vil jeg gjerne avsløre at vektreduksjon handler om å ta inn færre kalorier enn hva kroppen forbruker. Så enkelt, og så vanskelig er det. Egentlig er vel dette ingen stor avsløring, men når man ser på alle de merkelige slankekurene folk hiver seg på kan man saktens undre seg over om dette er allment kjent. Men kroppen er så avansert at reknestykket blir ikke kalorier inn - kalorier ut = et gitt vekttap. Nei da, vi er laget for å tåle dårlig mattilgang i perioder. Blir det hungersnød settes kroppen på sparebluss, og slankeren ender opp med å gå opp i vekt på sikt. Dette kunne jeg sagt mye om, men jeg skal nøye meg med å bare nevne det denne gangen.

Tilbake til Alli. Dette legemiddelet virker ved å blokkere enzymer i tarmen som spalter fett. Fettet vi spiser må spaltes hvis vi skal klare å ta det opp fra tarmen og nyttiggjøre oss det som næringsstoff. Tar man en Alli-kapsel til måltidet vil 25 % av fettet ikke bli spaltet og dermed ikke tatt opp. Dette fettet skiller kroppen ut med avføringen. Dersom man spiser mye fett får man ofte plager som diaré og luft i magen ved bruk av legemidler som inneholder orlistat. Kostholdet bør derfor være magert for å unngå disse plagene, og for å få en ytterligere vektnedgang. Det er vist at for hver kilo man går ned med kost og trening, vil bruk av Alli gi en halv kilo vektnedgang ekstra.

Ikke all verden, med andre ord. Og slettes ingen vidunderkur som virker mens du sitter i sofaen og propper i deg sjokolade.

Det som kanskje er ekstra viktig å merke seg, er at Alli overhodet ikke virker mot karbohydrater. Så hvis kostholdet inneholder mye sukker og stivelse; brus, hvitt mel, pasta og syltetøy - for å nevne noe, har Alli ingen effekt på dette. Kun fettet, altså.

For dem som bruker p-piller kan alvorlig diaré nedsette effekten av disse. Det gjelder diaré forårsaket av Alli, men også alvorlig diaré av andre grunner - f.eks antibiotikabruk (her er trolig andre mekanismer også ute og går, spør på apoteket). Bruk annen prevensjon i tillegg dersom du får denne bivirkningen og ikke har tenkt å bli gravid som en ekstra bonus etter slankekuren.

Enkelte andre legemidler går heller ikke spesielt godt sammen med Alli. Spør på apoteket.

Det er anbefalt å ta multivitaminer i tillegg til Alli-behandlingen da man kan risikere å få for lite av de fettløselige vitaminene. Kosttilskuddet må tas om kvelden, og ikke samtidig med Alli.

Så for å svare på spørsmålet i overskriften; Bilringer - en saga blott? Nei, dessverre, jeg tror nok ikke det. Bilringer er nok noe vi vil se mer av også etter at Alli kommer på markedet. Alli er en drahjelp for dem som er villige til å gjøre en innsats. Villige til å legge om kostholdet og være mer i bevegelse. Villige til å endre livsstil.

For det er nok det det dreier seg om når det kommer til stykket. Livsstilsendring.
Denne gangen også.
Bildet er lånt fra clipartof.com