søndag 8. mars 2009

Hva 8. mars er for meg

8. mars er for meg en trist dag. En dag med minner og vemod. En dag som minner meg om hvor skjørt livet er og hvor lett det kan endres.
Og endes.

Selvfølgelig er 8. mars også kvinnedagen i bevisstheten min. Jeg gjør meg mine tanker om kvinner og kvinnesak, rettigheter og urettferdighet. Men mest av alt er 8. mars dagen da bestevenninnen min døde.

Det er lenge siden, det skjedde i 1982. Men jeg husker det meste av den forferdelige ettermiddagen da alt forandret seg.

Vi var elleve år og gikk i samme klasse. Det var vår i luften. Veiene var bare og syklene var tatt frem. Mange i byggefeltet skulle i bursdag til en jente som var noen år yngre enn meg. Jeg skulle ikke dit, ikke venninnen min heller. Men jeg husker når denne jenta har bursdag fortsatt. For det er på samme dag som venninnen min døde.

Jeg møtte en gutt nede i veien. "Har du hørt at venninnen din er påkjørt?" sa han. Jeg kunne ikke tro det. Kunne det ikke være en annen jente med langt lyst hår? Nei, han påsto hardnakket at det var henne. Dette var ikke til å forstå. Jeg gikk hjem og holdt meg på rommet mitt. Så hørte jeg mor snakke i telefonen i gangen rett utenfor døren. "Ja, hun er visst død."

Hun hadde stått ved veikanten med sykkelen sin og ventet på at det skulle bli trygt å sykle ut i hovedveien. Men sidesynet hadde antagelig ikke vært brukt godt nok. Hun så ikke at traileren hadde en henger på slep. Hengeren traff henne. Et lite dytt, sjåføren merket det ikke en gang, og den snille gode bestevenninnen min var ikke mer.
Livet mitt gjorde en vending den dagen. Bestevenninnen min var en av disse lojale vennene. En slik en som sto ved din side selv om andre syns du var teit. En som tenkte selv og sto imot gruppepress. En som var til å stole på.

Jeg er sikker på at vi hadde vært venner den dag i dag dersom hun hadde fått leve.

Denne bloggposten er for alle som har mistet livet i trafikken.
Vi savner dere.

4 kommentarer:

  1. Nydelig og trist innlegg.
    Skrevet med kjærlighet. Jeg har gitt deg en Love spreader award. Gjør akkurat hva du vil med den. Jeg liker måten du formidler ting på.

    SvarSlett
  2. Dette var vondt å lese... så grusomt og unødvendig. :( For hvert eneste tall vi leser i avisa så er det slike historier bak, der folk - ikke bare familien - savner den som er død... mange for resten av livet. Det er ganske store tall som faktisk blir berørt.

    Så leit med venninnen din altså, jeg er glad for at du stadig minnes henne og at du fortalte om henne til oss.

    SvarSlett
  3. Ja, det er mye som skjuler seg bak et tall i statistikken.

    Takk for at du leser, Lothiane.

    SvarSlett