onsdag 1. april 2009

Luesveis

Det er lenge siden det var teit å gå med lue. Det var skikkelig teit den gangen jeg var mest opptatt av å ikke være teit. Derfor gikk jeg heller ikke med lue. Mor mente at det da ville gå meg skikkelig ille, akkurat hva slags grusom lidelse jeg kunne pådra meg er jeg ikke riktig sikker på den dag i dag, men uansett - det ble ikke snakk om noen lue på toppen av åttitallssveisen. Men mor var ikke den som ga seg så lett, så vi måtte til slutt inngå et kompromiss. Resultatet var at jeg gikk halve ungdomstiden med en pastellaktig grønn, vid tube rundt halsen. Det var en slik hals man kunne dra opp og også bruke som lue.

Noe som aldri ble gjort.

Nå har jeg blitt såpass preget av tiden jeg lever i at jeg faktisk kunne tenkt meg en ny lue. Jeg har tilgang på luer, jeg eier sogar en selv. Bruker den til og med, på kalde dager. Men den begynner å bli noen år. Dessuten er den grå med lange klaffer, jeg ligner litt på en grå Pluto i den, og klafferluer er jo bare nittitalls eller noe. Etter noen mer eller mindre vellykkede prosjekter med strikkepinner syns jeg at jeg kan strikke meg min egen lue. Det har ikke skjedd ennå, men kanskje til høsten igjen?

Men hvilken lue skal det være? Jeg ser meg rundt,og ser luer jeg liker og ikke liker. Her om dagen så jeg en som var så grusom at jeg ble i tvil om den var humoristisk ment. Det minnet mest av alt om en dodukke, bare at selve dukken manglet på toppen. Luen var hvit i bunnen (dorullen) og hadde et heklet nett over. Stor og rund var den - og alt annet enn fin. Ikke kul heller. Jeg vil faktisk gå så langt å kalle den teit.

Det blir definitivt ikke en slik jeg skal kreere når jeg får ånden over meg.

Bildet har jeg lånt fra Treloftet.

8 kommentarer:

  1. Jeg klarer meg ikke uten lue, for da fryser jeg så fælt. Har en ganske fin stripet baskeraktig lue. Husker de tubegreiene. Jeg hadde en svart.

    SvarSlett
  2. Lille søster: Jeg har ganske mye hår som isolerer godt. Men når man skal ut og leke seg i snø og vind må det lue til.

    Tuben var ikke så dum den, egentlig. Men som smykke var den kanskje ikke all verden... ;)

    SvarSlett
  3. Den luediskusjonen hadde jeg også en gang i tiden, men nå trekker jeg nesten hva det måtte være over toppetasjen. Med unntag av den teite dokkelua, og ja, jeg trodde også det var slik en dodukke, slike som oldemor hadde!

    SvarSlett
  4. Vivi: Jeg har også en B-gjengen-lue, kom jeg på. Den var med et Donaldblad for noen år siden. Men den bruker jeg kun rundt husveggene, altså.

    Litt forfengelighet må man kunne unne seg ;)

    SvarSlett
  5. I lang tid brukte jeg ikke lue. Hadde kort hår og ville for all del ikke få luesveis. Så da så jeg ikke på luene i butikken i det hele tatt. Men nå har håret vokst og jeg har fått øynene opp for alle de fine luene som finnes! Så nå liker jeg å gå i lue, og fryser hvis jeg ikke har noe på hodet ;)

    SvarSlett
  6. Ja, husker både diskusjonen med mor og den dærre halsgreia, men lue har jeg nær sagt aldri brukt. Når det gjelder den dodukka på bildet, så har nabofrua den på spisebordet isteden for tørkepapir, servietter. Og rundt om ellers i huset er det fylt opp med slike broderte dyr og annet. Vel, ikke av garn, men i perler. Jadda...

    SvarSlett
  7. Jeg brukte heller ikke lue - man kunne jo få flatt hår... Nå har jeg blitt så gammel og verdig at lue er en nødvendighet, men jeg sliter ennå med den ultimate fasongen. De jeg strikker blir gjerne for korte, eller for vide, eller et eller annet. Det eneste jeg klarer å lage til meg selv er alpeluer, det går sånn noenlunde.

    SvarSlett
  8. Nå har jeg brukt helgen på å strikke meg en ny lue. Den ble slettes ikke verst, om jeg skal si det selv. Bare så synd at lue-sesongen er mer eller mindre over for denne gang...

    Men da er jeg forberedt til vinteren igjen :)

    SvarSlett