Hils på et par pensjonister

Dette er et par trofaste slitere. De har fulgt meg i sol og regn, fra vår til høst. Bare om vinteren har de hatt fri. I hverdager og på fester har de gjort sin innsats. Og jeg har elsket dem.

De ble kjøpt i Camden, London våren 2006. Og nå er de utslitte. Jeg har vondt for å hive dem, men nå er det ingen vei utenom; de må pensjoneres. Skoene har igrunnen aldri vært spesielt gode å gå i. Her er det null demping og så bred tå at foten sklir rundt inni der. Men jeg har hatt vondere sko - og hælhøyden har vært helt utmerket.

Beslutningen om å la disse to sliterne tre over i pensjonistenes rekker har ikke vært enkel. For pensjonister må erstattes. Nå er det noe som heter naturlig avgang, men når det gjelder sko er det alltid behov for erstattere. Disse favorittskoene mine har vært nærmest for universalsko å regne. Bukse og skjørt, hverdag og fest - funker like bra uansett. Så å finne fullgode arvtagere til disse har vært en utfordring.

Men så, på ferieturen, dukket de opp. Å, så fine! Fire ganger så dyre, og mye bedre på foten. Jeg er henført. Se på disse snasne greiene! Sesongen for disse blir nok noe kortere enn for gamleskoene, åpen tå som de har.
Men det skal jeg leve med.

*sukker nyforelsket*