Tullmus

Jeg har fått vann i musa. Og slikt kan man bli aldeles opprådd av. Men slik kan det gå når man kombinerer opprettholdelse av normal væskebalanse og pc-bruk med våkne barn.

Det er varmt om dagen. Jeg er ute i sola til huden bukter seg og ber om nåde. Ungene er oppe alt for lenge, og jeg får satt meg ned for meg selv alt for sent. Dermed skulle jeg prøve meg med aldri så lite nettsurfing mens de håpefulle spiste kveldsmat. Utstyrt med en glass vann (fy! første feil) logget jeg meg på. Skoene sparket jeg av meg (feil nr to) og snart var jeg på nettet.

Men så var det å sitte i ro ved bordet da. Det er umulig visstnok. I sidesynet ser jeg noen sydenfletter smyge seg under bordet. "Hva er det nå da, sett deg ned og spis!" (passe sur mor).
"Jeg ville bare gi deg en klem" kommer det sukkersøtt. Ja, da må man jo bare smelte og ta imot klemmen. Lillesøster vil da selvfølgelig også klemme i stedet for å sitte å tygge på den kjedelige brødskiva. Hun kommer fykende, snubler i skoene mine, slår ut med hendene - og velter hele vannglasset ut over skrivepult, mus og tastatur.

Så nå har jeg fått en spinnvill tullmus. Tastaturet og laptop'en ellers ser ut til å leve, enn så lenge.

*river meg i håret og minner meg selv på at vann og elektronikk ikke hører sammen*