Utskremt medarbeider

Jeg har blitt utskremt medarbeider, bladfyk - eller freelancejournalist om du vil. Kjært barn har mange navn. Som de fleste av bloggens lesere vet, er jeg farmasøyt av yrke. Snart kan jeg feire tjue år i bransjen, og jeg ser ikke bort i fra at det kan bli en del år til.

Likevel - om det er begynnende førtiårskrise eller noe annet, ikke vet jeg, men brått fikk jeg behov for andre utfordringer. Så når denne utfordringen så kom, var jeg snar å gripe den. Presseblokk og kulepenner som garantert virker ble innkjøpt. Etter en telefon til min bror journalisten for noen stalltips, og et lynkurs i fotografering hos min onkel redaktøren var jeg klar for min første sak; Kulturkveld i nabobygda.

Den har nå vært på trykk i lokalavisa. Med et par trykkleifer riktignok, men de kom ikke fra meg. Tilbakemeldingene har vært positive, selv om jeg nok mistenker venner og familie for å lese med velvillige briller. Nå jobber jeg med sak nr 2 som kommer på trykk over påske.

Så langt er dette veldig morsomt å jobbe med. Jeg får brukt helt andre sider av meg selv, og jeg får betaling for det jeg skriver. For jeg liker å skrive, formulere meg, sitte og pusle med synonymer og andre vendinger, prøve å få flyt i en tekst. Så nå gjenstår det bare å se om det blir flere oppdrag å få.

Det er vel kvaliteten på det jeg leverer som er mest avgjørende for akkurat det vil jeg tro ...

Bildet har jeg lånt her.