Jeg får høre en del sykehistorier, naturlig nok. Noen er verre enn andre. Noen er så ille at....ja, man blir nærmest målløs.
Som han som ble så matforgiftet at han spydde opp galleblæra til slutt. I følge ham selv.
Jeg motsto fristelsen i å ta et lynkurs i anatomi. Matforgiftet har jeg vært selv, og det er så grusomt at man lett tyr til en smule dramatikk for å få forklart hvordan det føles. Uten at jeg så snevet av galleblæra mi da det sto på som verst.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar