Like årvisst som jula kommer også diverse virus snikende rundt husveggene. Det startet med kribling i halsen. Men med bruk av ymse remedier, Doc halslinser og kryssing av mentale fingre, skled det hele over uten at nesa begynte å renne.
Takk og lov.
Så sitter man og aner fred og ingen fare, surfer innom fjesboka - men hva får man se?! Den ene naboen etter den andre faller som fluer, klassekompiser av storesøster og barnehagebarn, store og små. Det ligger en sur eim over bygda og man vet hva som venter en. Spørsmålet er bare når.
Det slo til. Nå er jeg oppe og går igjen. Jeg spydde ikke opp galleblæra mi, men hvis den lar seg skylle ut andre veien er den tapt for alltid...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar