Vi som bebor de mere grisgrendte deler av landet (lenge trodde jeg det het glissgrendt - avledet av ordet glissent, men det gjør det altså ikke), har blitt vant til mere eller mindre eksotiske innslag som "fastlege" (hvorvidt noe kan være fast som skifter flere ganger i året, skal være usagt).Da neststørstesøster var rundt 4 år skulle vi til legen med noen ører som slapp inn for lite lyd. Legen snakket litt rart, syntes frøkena. Dansk kan være vanskelig nok å forstå når ørene virker, det. Fireåringen hadde ikke helt fått taket på det med nasjonaliteter, så at han var dansk ble nok bare sortert i arkivet for unyttig informasjon.
Vel hjemme skulle vi fortelle storesøster om legebesøket. Det var det der med hvordan han snakket da. Mor skulle hjelpe fortelleren litt, og kom med følgende ledende spørsmål: "Han var ikke norsk. Han var...?"
"Torsk?" spurte pasienten.
Vel hjemme skulle vi fortelle storesøster om legebesøket. Det var det der med hvordan han snakket da. Mor skulle hjelpe fortelleren litt, og kom med følgende ledende spørsmål: "Han var ikke norsk. Han var...?"
"Torsk?" spurte pasienten.
Innlegg
Du lokker stadig frem smil hos meg. Ville bare få si at du har en finfin blogg som jeg gjerne ser innom for litt hverdagsfryd eller ettertenksomhet.
SvarSlettDu har en liketil uttrykksmåte.
Klem
Embla: Det var hyggelig å høre. Jeg er innom deg også, men dårlig til å kommentere. Sterke tekster du presenterer.
SvarSlettHehe, herlig!
SvarSlett