Skjønnhetspleie fra apoteket

Dette er ikke en blogg om hår, hud og skjønnhetspleie. Ikke i utgangspunktet. Men som alle vet; alle regler trives best sammen med ett og annet unntaket.

Jeg er legemiddelekspert, det er det jeg har utdannet meg til. Men apotek er ikke som de engang var. Jeg pleier å sammenligne med bensinstasjoner. Uten pølse med brød hadde de ikke overlevd, så lav er avansen på drivstoff. For apotekene er det velværeproduktene, som det så fint kalles, som er pølsa.

Derfor har jeg etterhvert også opparbeidet en bra kompetanse på slike produkter. Når man i tillegg bruker en anselig mengde av de samme produktene selv, føler jeg at det er på tide å gi dere noen gode tips fra apotekets hyller.

Først vil jeg starte med min absolutte favoritt: Avène Gentle Eye Make-Up Remover
Er det noe jeg er kresen på, så er det øyenmakeupfjernere. Ikke vil jeg ha olje, og ikke vil jeg ha noe ineffektive greier som man må gni øyehuden sår og rød med - bare for å oppdage at makeup'en blir klint utover og slettes ikke blir fjernet i det hele tatt.

Avènes øyemakeupfjerner er ikke bare oljefri, den er også meget effektiv. I tillegg er konsistensen helt genial, den er en tynn gelé. Jeg tar derfor en liten geléklatt på fingeren, smører den forsiktig over øyelokkene og lar den virke mens jeg pusser tennene. Etterpå er det bare å vaske den bort, all makeup'en forsvinner så lett som bare det. Produktet er i tillegg fritt for parabener og parfyme, men har likevel en behagelig duft.

Et annet kroppspleieprodukt jeg er kresen på, er deodorant. En liten oppklaring først; for at en deodorant skal virke inn på svetteutskillelsen, og ikke bare kamuflere lukt, må det være en antiperspirant. Disse inneholder et aluminiumssalt, som er virkestoffet.

Vichy Antiperspirant Deo Roll-on 48h er en langtidsvirkende antipersirant som holder det den lover. Den finnes i parfymert og uparfymert utgave. Parfymen er mild og sporty, uten å gå i unisex-fella (finnes ikke noe verre enn unisex-duft).

To særdeles gode apotekprodukter der, altså. Hvis det skulle være interesse for flere tips fra apotekhyllene kan det godt hende det kommer flere lignende innlegg.

Sykveien 14

Siden jeg jobber med legemidler, helse og syke mennesker er det mulig denne lille episoden jeg vil dele med dere i kveld kun er morsom for meg. Til gjengjeld har jeg hatt mye moro med den.

For mange år siden bodde jeg på hybel i Sikveien. Jeg var student med slunken lommebok, så transportmiddelet var som regel T-bane og mine egne føtter. Men da jeg kom hjem fra studietur var kofferten såpass tung at jeg flesket til med en tur i taksameterbil.

Sjåføren satt godt bak rattet, men han var vennlig nok til å dytte opp døren for meg innenfra. Kofferten fikk jeg ordne med selv. Da jeg vel hadde fått bakset inn både meg og kofferten bar turen avsted til oppgitt adresse. Mannen bak rattet hadde ikke bodd i Norge hele sitt liv, for å si det sånn, så det var enkelte norske ord han var litt usikker på.

- Sikveien, hva betyr det? undret han.

Jo, altså, sik er en fisk, forklarte jeg.

Åååå! Jai trodde det var sika mennesker! utbrøt han. Med lettelse i stemmen, syns jeg å huske.
Ikke rart det. Han måtte synes vi nordmenn var rare som ville kalle veier og gatestubber for Sykveien ...

Morsomt for en farmasøyt in spe.

Bildet er lånt fra Natalie Dee.

17. mai, Bjørnson og hurra meg rundt

Så har man fått av seg finstasen, senket sitt mette legeme ned i godstolen og fått varmen igjen i fingre og tær. Årets 17. mai har vært spesiell her i kommunen. Det er, som alle vet, Bjørnson-år i år. Det blir behørig markert her hos oss. Bjørnstjerne Bjørnson bodde her i barndoms- og ungdomsårene, og han har hentet inspirasjon til mange av sine fortellinger og dikt herfra.

Derfor fikk vi NRK på besøk i dag. Sangkoret jeg er medlem av fikk æren av å synge "Der ligger et land" på direkten i dag tidlig. Grunnet misforståelser av ymse art fikk vi ikke riktig sang i hendene før sist tirsdag, teksten kom oss i hende forrige helg. Noget utfordrende kan man si, vi er tross alt en gjeng glade amatører. Men det hele ble løst på beste måte med store plakater med teksten på, utmerket håndtert av to hjelpsomme fans.

En morsom opplevelse å være med på direktesending på NRK, selvsagt. Og resultatet ble slettes ikke verst, om jeg så må si det selv. Ta en titt selv ;-)

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/213660/

Bildet har jeg lånt fra Romsdalsmuseet.

Det ene fører det andre med seg

Jeg har begynt på en ønskeliste her på bloggen. Nå har jeg fått låne et speilreflekskamera, samt en bok om digital fotografering. Og det var en fin bok altså. Så jeg ønsker meg den også jeg.

Forfatter er Magnar Fjørtoft, fotograf, som også driver Abrakadabra Forlag som har gitt ut denne boken.

Anbefales!

Stygt konfirmasjonsminne

I dag er det konfirmasjonsdag i bygda. Det fikk meg til å tenke på den mest kaotiske konfirmasjonsmiddagen jeg noen gang har vært med på. Tre år har gått siden den gang, og barn vokser som kjent, så forhåpentligvis slipper jeg å få en reprise.

Husbonden var fadder til konfirmanten, vi ble derfor plassert ved midten av hesteskoformasjonen. Nær konfirmanten - og veldig synlig for resten av selskapet.

Lillesøster var bare babyen den gang, så vi satte vogna inn til et hjørne og håpet at hun forholdt seg rolig. Jeg hadde derfor en sjuåring på en side og en treåring på den andre. Så kom maten. Sausekjøtt.

Storesøster er noget kresen i matfatet, så der var det ikke snakk om at saus og grønnsaker skulle få besudle kjøttet på noe vis. Kjøtt kan, etter iherdig tygging, gå fra mat til en grå masse som minner om en avart av tyggegummi. Det vet alle som har spist kjøtt de ikke liker. Denne massen lar seg knapt svelge. Hvis man gjør forsøk på slikt vil brekninger fremprovoseres.

Jepp.

Så skulle konfirmantens mor holde tale. Det kan være utfordrende nok å få to småttiser til holde seg rolig under en tale, enda verre blir det når man sitter helt inntil taleren og skal prøve å være minst mulig synlig.

Storesøster begynte å utstøte rare lyder og buktet seg på stolen.
- Hva skjer? Er du kvalm? hvisket jeg.
Samtidig hører jeg en knasprende lyd på andre siden av meg. Jeg snur meg og får se treåringen med et stettglass i hånden der en stor bit av glasset mangler. Den manglende biten befinner seg inne i munnen til damen. Hun hadde tatt en jafs av glasset!

- Spytt ut! hvislet jeg febrilsk.
Treåringen spyttet glassbiter, mens de rare lydene fra storesøster tiltok i styrke bak ryggen min. Jeg fikk ut glasskår, og snudde meg så mot de rare lydene. Det var ikke tvil om at mageinnholdet var farlig nær å havne på duken.

Og konfirmantens mor talte.

Så mye for å være lite synlig; storesøster måtte ut på toalettet. Og det tvert. Vi stresset oss ut i rette øyeblikk, sekundet etter spøy den lille gjesten så det skvatt i doskåla.

Jeg så for meg fullt utbrudd av hissig norovirus blant resten av selskapet. Det var ikke godt å si om det var seigt kjøtt eller iltert virus på ferde. Så det var bare en ting å gjøre; vi dro hjem. Baby, storesøster og mamma.

Glasspiseren og fadderen fikk bli igjen.

Vel hjemme var storesøster frisk som en fisk - og vi hadde ikke noe godt å spise i skapet.