Stygt konfirmasjonsminne

I dag er det konfirmasjonsdag i bygda. Det fikk meg til å tenke på den mest kaotiske konfirmasjonsmiddagen jeg noen gang har vært med på. Tre år har gått siden den gang, og barn vokser som kjent, så forhåpentligvis slipper jeg å få en reprise.

Husbonden var fadder til konfirmanten, vi ble derfor plassert ved midten av hesteskoformasjonen. Nær konfirmanten - og veldig synlig for resten av selskapet.

Lillesøster var bare babyen den gang, så vi satte vogna inn til et hjørne og håpet at hun forholdt seg rolig. Jeg hadde derfor en sjuåring på en side og en treåring på den andre. Så kom maten. Sausekjøtt.

Storesøster er noget kresen i matfatet, så der var det ikke snakk om at saus og grønnsaker skulle få besudle kjøttet på noe vis. Kjøtt kan, etter iherdig tygging, gå fra mat til en grå masse som minner om en avart av tyggegummi. Det vet alle som har spist kjøtt de ikke liker. Denne massen lar seg knapt svelge. Hvis man gjør forsøk på slikt vil brekninger fremprovoseres.

Jepp.

Så skulle konfirmantens mor holde tale. Det kan være utfordrende nok å få to småttiser til holde seg rolig under en tale, enda verre blir det når man sitter helt inntil taleren og skal prøve å være minst mulig synlig.

Storesøster begynte å utstøte rare lyder og buktet seg på stolen.
- Hva skjer? Er du kvalm? hvisket jeg.
Samtidig hører jeg en knasprende lyd på andre siden av meg. Jeg snur meg og får se treåringen med et stettglass i hånden der en stor bit av glasset mangler. Den manglende biten befinner seg inne i munnen til damen. Hun hadde tatt en jafs av glasset!

- Spytt ut! hvislet jeg febrilsk.
Treåringen spyttet glassbiter, mens de rare lydene fra storesøster tiltok i styrke bak ryggen min. Jeg fikk ut glasskår, og snudde meg så mot de rare lydene. Det var ikke tvil om at mageinnholdet var farlig nær å havne på duken.

Og konfirmantens mor talte.

Så mye for å være lite synlig; storesøster måtte ut på toalettet. Og det tvert. Vi stresset oss ut i rette øyeblikk, sekundet etter spøy den lille gjesten så det skvatt i doskåla.

Jeg så for meg fullt utbrudd av hissig norovirus blant resten av selskapet. Det var ikke godt å si om det var seigt kjøtt eller iltert virus på ferde. Så det var bare en ting å gjøre; vi dro hjem. Baby, storesøster og mamma.

Glasspiseren og fadderen fikk bli igjen.

Vel hjemme var storesøster frisk som en fisk - og vi hadde ikke noe godt å spise i skapet.