Jeg jubilerer i viktig jobb

I dag har jeg vært mamma i 10 år. Det var en jobb/oppgave jeg virkelig ønsket, så dagen i dag har også inneholdt takknemlige blaff av følelsen av å være privilegert.
Bursdagsbarnet selv er på leir og ringer opprømt hjem om nye neglelakker og godterispising. Feiringen gjorde vi unna før skoleslutt (alle vet at bursdag i skoleferien er det kjipeste som finns), så her hjemme er det bare en nostalgisk mor å se (samt resten av familien, men de er ikke så nostalgisk anlagt).

Runde tall maner til ettertanke. Jeg håper jeg har løst mammaoppgaven tilfredstillende.
De neste ti åra vil nok gi svar på om det var godt nok. Dessuten er det heldigvis ikke en oppgave man gjør helt alene. Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, er det ikke slik? Sist, men ikke minst, bursdagsbarnet har fått hode og vilje til å bruke selv.

Jeg har en god følelse.
Den dama der er ikke tapt bak en vogn.

Hurra for storesøster!