torsdag 17. juni 2010

Jeg bidrar til spalten "Dagen i dag"

Jeg er litt slapp med å følge opp diverse utfordinger med meme'er jeg får i bloggen. Det har det med å kokes bort i den berømmelige kålen. Men av og til virker oppgaven overkommelig, og når utfordringen i tillegg kommer fra den morsomme Fru Storlien tar jeg meg sammen og hopper uti det.

Morgenens nedtur:

Morgenstund har mye rart i munnen, men ikke gull. Såpass er jeg sikker på. Jeg er et B-menneske som ikke har mulighet til å sove lenge. Det har jeg ikke tatt konsekvensen av, så jeg legger meg fortsatt for sent. Resultatet er et par timer for lite søvn stort sett hver natt. Den største nedturen er når klokka ringer, men så går det seg til.

Utenfor mitt vindu:

Der ser jeg en fjord, en holme (vår eneste) og en stor dikters barndomshjem. Fabelaktig utsikt, om jeg så må si det selv.

På mitt fjernsyn:

Det er det andre som regjerer over. Svette barnehender knuger fjernkontrollen så tall og bokstaver viskes ut, mens jeg stikker bustehodet inn og sensurerer når det blir for voldsomt det som utspiller seg på skjermen. Vanskelig balansegang når yngste TV-titter er 3 år, og eldste er 10 år. Sprikende interesser til tider.

Jeg vil gjerne høre:

Knakende gode kommentarer fra husets oppvoksende slekt. Og det får jeg da også ofte.

Jeg har på meg:

Akkurat nå er jeg ren og pen etter en formidabel jobb på badet med egenpleie. Ikke så lettvint lenger, det der. Alderen setter sine spor. Uansett, i mangel på kosedress (eier ikke sånt), har jeg tredd på meg en gedigen fotsid svart bomullskjole. Jeg ser ut som søstra til Spøkelseskladden.

I dag skal jeg:

Ikke gjøre noe mer.

Men jeg vil heller:

Jeg vil ikke gjøre noe mer heller.

I min vinduskarm:

Lever planter som nesten har vent seg av med vann. Men bare nesten.

I helgen skal jeg:

Feire førtiårsdagen min sammen med en venninne. Yay!

Morgenens lykke:

Lykke er små glimt som kommer med ujevne mellomrom. Så lenge jeg klarer både å kjenne dem, og kjenne dem igjen - er jeg fornøyd.

Dette bildet har dere aldri sett før:

Meg i fallskjerm, svevende over slettene. Gud forby. Det kommer ikke til å skje.

Jeg er for trøtt til å komme på hvem som bør utfordres videre. Så har du lyst har du lov :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar