Denne uka har vært travel. Mange kunder, turister og fastboende - og massevis av resepter. To av dem har vært falske.
Mandag tok jeg den første. En selvsikker ung mann kom rett fram til disken og la frem resepten uten å vike blikket. Klokka var fem minutter før stengetid, et yndet tidspunkt for slike fremstøt. Jeg kastet et blikk på resepten, og alarmklokkene begynte å ringe i hodet med en gang. Hva som fikk alarmklokkene til å ringe vil jeg selvsagt ikke røpe her, aldri godt å vite hvor reseptmakerne leter etter tips neste gang. Men 20 års erfaring gir et trenet øye og en magefølelse som ofte er til å stole på, så mye kan jeg si.
En telefon til legen, og mistanken ble bekreftet. Da jeg kom frem igjen var den unge mannen forduftet selvsagt. De har det med det.
I dag hadde jeg en "lege" på tråden. Det var en meget amatørmessig lege, så man trengte ikke 20 år i bransjen for å avsløre denne karen. Jeg var faktisk så sikker på at det dreide seg om en bedrager at jeg kostet på meg en aldri så liten skjennepreken til slutt. Noe som sikkert preller av som vann på gåsa.
Uansett.
Jeg blir irritert på disse falske legene. Like irritert som jeg blir på andre som prøver å lure meg. Jeg får en slik "hvor dum tror du egentlig at jeg er"-følelse, frekke f... der du er.
Men når jeg sitter her og klarer å tenke i litt større perspektiver, tenker jeg at det jo både tragisk og ille at unge mennesker må ty til slike knep. For de er jo fanget i misbruket sitt. Og det er intet hyggelig sted å være. Slettes ikke.
Og det problemet er mye større enn politianmeldelsen de får fra meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar