En perle

Jeg leser "Menneske uten hund" av Håkan Nesser. Jeg er ikke en slik som streker under og skriver små notater i bøkene mine. Men av og til finner man så fine ting at de fortjener å bli tatt frem og beundret.

Dette er tatt ut av sammenhengen, derfor siterer jeg ikke helt ordrett.

Hvis det virkelig finnes en gud, så er antakeligvis nettopp dette hans viktigste oppgave; å elske dem som ingen andre elsker.

Tilgi meg Nesser, for at jeg roter litt i teksten din, men jeg hadde så lyst å lage et visdomsord av dette. For det var så fint.

Jeg er i hundre!

Dette er blogginnlegg nr 100. Jeg syns jeg måtte markere det litt, jeg har tross alt somlet bort atskillige timer her. Siden jeg spiser så lite godis for tiden (nyttårsforsettet slo inn litt sent - men det slo da inn i det minste) vil jeg feire med en skikkelig kake; Diplom Rokokkodame med marsipan og krokanis. Værsågod, forsyn dere.

Stilig dame, hva?

Selv er jeg ikke som denne damen. Bare søt fra innerst til ytterst. Men jeg kan være litt søt av og til. Og så kan jeg være syrlig, til og med direkte sur. Bitter prøver jeg ikke å være. For det har jeg ingen grunn til. Ramsalt vil jeg gjerne være innimellom, men det er ikke så enkelt.

Mest av alt vil jeg være en dere ønsker mer av.

Takk for at dere leser!

Bildet har jeg lånt fra Diplom Is.

Alle har et søskenbarn

I dag har jeg lyst til å bruke bloggen til å reklamere for mine to flinke søskenbarn; gitarhelten Kristian og storebror Arne Håkon, låtskriver og vokalist i Catastrophes.

Her har dere Kristian:



Catastrophes finner dere her.

Ærlighet varer lengst

også når det kommer til salg av campingvogner. En skriveglad campingvognselger har underholdt Mannen og hans kolleger stort i dag. Selv de med kun minimale erfaringer fra campinglivets gleder kan kjenner seg igjen i denne: "Forteltet har vi hatt oppe en gang, til stor forlystelse for naboene på campingen. Etter to raseri-anfall og en time i telefonen med Kirkens SOS kom det opp, og det er helt og greit, om en gult og brunt......"

Lyst på en (gammel) camingvogn? Les mer her.

plystre plystre

I dag har jeg hatt plystrekonkurranse. Slettes ikke på Roger Whittaker-nivå, men de tre deltakerne i konkurransen var likefullt meget lydhøre. En stund.

Konkurransen selvsluttet da min trege hjerne ikke klarte å komme på nye sanger fort nok. Man kan ikke være treg når man skal underholde den oppvoksende slekt.

You've got mail

Jeg har et ganske vanlig navn, i hvertfall hvis du er norsk og født på syttitallet. Dette igjen har ført til at jeg har hatt forskjellige e-postadresser opp gjennom årene med dette nokså vanlige navnet i. Dermed hender det at jeg får en mail som var tenkt sendt til noen andre. For det er ikke alltid så lett å plassere punktumer og bindestreker der de skal være.

Å lese andres post er jo noe styggedom man holder seg for god til. Vanligvis. Men dumper det ned noe i min e-postkasse med mitt navn på, så må jeg jo lese det?

I dag har jeg fått et sirlig intervju med prosten Ragnar til gjennomlesning. Jeg har ingenting å utsette. Bare trykk det (jeg slurvet litt med gjennomlesningen må jeg innrømme - det blir ikke helt det samme med prostintervjuer der man ikke kjenner prosten, eller kona. for hun er selvsagt med. Ingen prost uten kone. Ser det ut til).

For noen år siden fikk jeg et helt bokmanus dumpende i fanget. Det var skrevet av en kjent norsk forfatter, og ikke utgitt ennå. Delikat sak for forlaget. From som jeg er, sendte jeg sporenstreks mail tilbake der jeg forklarte at dette var sendt feil. Den bestyrtede damen som hadde sendt manuset ba meg om å slette det. Hvilket jeg gjorde. Jeg regner med at alle ser for seg den skinnende glorien jeg har over hodet...

Men så lite from som jeg er, så jeg mitt snitt til å be om en liten gjenytelse av forlaget for dette. Siden jeg var en ivrig hobbypoet på det tidspunktet, ville de ikke være så vennlig å ta en kikk på manuset mitt? Det ville de.

Resultatet ble to konsulentuttalelser, på ett manus. Ingen utgivelse riktignok, men en nyttig pekepinn for meg i den videre skriveprosessen.

Som nå har strandet. Men det er en annen historie.

Begivenheter fra hjemmefronten

Onsdag er "fridag" her i huset. Det vil si at mor utøver et annet yrke enn de andre dagene, denne dagen er hun husmor og oppdrager. Minstemor og neststørstesøster har fri fra barnehagen, og storesøster har fri fra SFO.

Det pleier aldri å bli spesielt kjedelig disse onsdagene. Vi får tiden til å gå, for å si det sånn.

Man får også bidra i større grad med barneoppdragelse av sine egne barn når man har en slik hjemmedag. Greit å ta ansvar for slikt, syns jeg. Selv om jeg er fullt klar over at enkelte foreldre mener at folkeskikk, det skal de lære i barnehagen. Slikt får staten ta seg av! Vel, det skader ikke med en og annen leksjonen i heimen også. Det kan være et langt lerret å bleke, så et visst samarbeid mellom barnehage, skole og foreldre vil virke positivt for alle parter.

Minstemor er to år, og alle som har vært i nærkontakt med slike vet at de kan ha ganske sterke meninger om hvordan ting skal være. Dessuten er empatien litt sånn on/off. Så gode og søte i det ene øyeblikket for så å forvolde alvorlig skade på mennesker og inventar i det neste.

Det siste døgnet er det nestestørstesøster som har fått gjennomgå. Under kveldsmaten i går fikk kinnet en skrape av kvasse negler. Tårer og snørr og digert plaster. Så startet vi med friskt mot igjen i dag. Etter en tildragelse oppi en seng endte det med bitemerke i panna (!) på nestestørstesøster. Mer tårer og snørr. Mor fikk avverget mer biting, denne gang i overarmen. Så var det rolig en liten stund før et DVD-cover smalt over neseryggen på søster. Mor prøvde å løse situasjonen på beste mulige pedagogiske måte mens hun i sitt stille sinn så frem til mer velutviklet empatievne på monsteret.

Nå er monsteret forvandlet til en engel der hun sover så søtt som bare toåringer kan.

Neststørstesøster synger ABBA og tegner en jåledame med halterneckkjole. Jammen har hun ikke lært å plystre også mens heimen har vært hyllet inn i velsignet middagslur-fred. Store ting skjer. Og jeg er heldig som får være med på ferden. Selv om det kan være en vill ferd til tider.