You've got mail

Jeg har et ganske vanlig navn, i hvertfall hvis du er norsk og født på syttitallet. Dette igjen har ført til at jeg har hatt forskjellige e-postadresser opp gjennom årene med dette nokså vanlige navnet i. Dermed hender det at jeg får en mail som var tenkt sendt til noen andre. For det er ikke alltid så lett å plassere punktumer og bindestreker der de skal være.

Å lese andres post er jo noe styggedom man holder seg for god til. Vanligvis. Men dumper det ned noe i min e-postkasse med mitt navn på, så må jeg jo lese det?

I dag har jeg fått et sirlig intervju med prosten Ragnar til gjennomlesning. Jeg har ingenting å utsette. Bare trykk det (jeg slurvet litt med gjennomlesningen må jeg innrømme - det blir ikke helt det samme med prostintervjuer der man ikke kjenner prosten, eller kona. for hun er selvsagt med. Ingen prost uten kone. Ser det ut til).

For noen år siden fikk jeg et helt bokmanus dumpende i fanget. Det var skrevet av en kjent norsk forfatter, og ikke utgitt ennå. Delikat sak for forlaget. From som jeg er, sendte jeg sporenstreks mail tilbake der jeg forklarte at dette var sendt feil. Den bestyrtede damen som hadde sendt manuset ba meg om å slette det. Hvilket jeg gjorde. Jeg regner med at alle ser for seg den skinnende glorien jeg har over hodet...

Men så lite from som jeg er, så jeg mitt snitt til å be om en liten gjenytelse av forlaget for dette. Siden jeg var en ivrig hobbypoet på det tidspunktet, ville de ikke være så vennlig å ta en kikk på manuset mitt? Det ville de.

Resultatet ble to konsulentuttalelser, på ett manus. Ingen utgivelse riktignok, men en nyttig pekepinn for meg i den videre skriveprosessen.

Som nå har strandet. Men det er en annen historie.