Martin Kolberg har visst knekket Frp-koden, selv sliter jeg med å knekke Pink Floyd-koden. I dag jeg hørt på litt av nedtellingen til Radio Norges Topp 1000 (finner ikke listen på nettet, så jeg får ikke linket). Pink Floyd hadde minst 2 låter blant de 10 beste. Hvordan toppen av listen ser ut, aner jeg ikke. Jeg hører radio kun i bilen, og ved ca nr 5 var jeg hjemme. Ergo; ikke mer radiolytting i dag. Uansett, Pink Floyd var der. Så det er altså mange som har stor sans for den musikken.
Hvorfor, er for meg en gåte. Pink Floyd er så kjedelig å høre på! Jeg får en sånn kløende "kom-til-poenget-nå-da!"-følelse når jeg hører dem. Vel er det enkelte partier som klinger godt, men det er da så langt i mellom dem. Det blir som å spise en hel loff bare for at man liker skalken. Eller ligge med hele fotballaget for at man er interessert i keepern. Nå ja, kanskje ikke helt det da, men dere skjønner hvor jeg vil hen.
Jeg anser musikksmaken min som ganske allsidig. Jeg liker både gammel og ny musikk, men Pink Floyd rår jeg bare ikke med. Og det lever jeg helt fint med.
Men jeg lurer litt på hva som er greia.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Jeg er ikke noen Pink Floyd-fan egentlig, men de har et par gode låter. Noe sier meg at de blir bedre å høre på om man er litt fjern? 70tallet vettu, det var vel sånn det skulle være :)
SvarSlettHei Maria, og velkommen hit! Jo da, Pink Floyd har da noe bra, det er ikke det. Den første låtskriveren deres var ganske godt forsynt med kjemiske hjelpemidler, for å si det sånn. Så at musikken egner seg når man er litt fjern stemmer nok ;)
SvarSlett