torsdag 5. februar 2009

Jeg tøyer ut hjernen

Jeg har vært i store, lille Oslo på kurs noen dager. Tatt buss, fly, tog og bane. Sittet i Quiet sone i flytoget - og der var det alt annet enn stille. Damer med rene pene klær og ny lebestift skulle til Riga, og lommeguiden som passer så fint i veska ble behørig studert. Venninnene ved siden av meg kniste og lo og var i slikt godt nå-skal-vi-på-tur-humør. Hvem kan klandre dem for det? Damen foran, hun som lignet litt på en kobbe i selskinnskåpen, flyttet ikke veska fra setet selv om det ikke var sitteplasser igjen. Slikt er litt uhøflig. Kanskje hun var redd det skulle sette seg noen som hatet selfangst og skulle begynne å ymte noe om søte selunger og store blanke øyne og fuktige snuter?

Så er det sikkerhetskontroll og av med beltet og av med jakka og vis meg toalettsakene dine så skal jeg si om du er en slik en som vi ikke vil ha på fly. Det er på en måte litt forbi intimsonen det der å springe rundt i sokkelesten mens man holder litt på den belteløse buksa og samler skjorteflakene. Jeg voktet meg vel for å bruke ord som inneholdt bombe. Så når jeg pep og en alvorlig dame måtte klappe på hele meg mens jeg sto med armene rett ut, så sa jeg ikke noe om at jeg var bombesikker på at jeg ikke skulle pipe. Selv om det var det jeg var. Hun syns dessuten jeg kunne spare meg for å prøve å smile litt av situsjonen, for dette var slettes ikke morsomt på noe slags vis. Såpass klarte jeg å tolke av kroppsspråket. Det som ikke sies kan også være temmelig høylytt.

Og så har jeg slanget meg i en myk hotellseng. Og det er jeg slettes ikke vant til, jeg som vanligvis ligger som en asketisk munk på stråmatte i Tempursengen min. For den er hard. Men hotellsengen var myk, og putene var gode. Tro hvor de kjøper putene sine hen? Rommet var så hvitt at en rotte i et forsøkslaboratorium ville følt seg hjemme - eller hva de nå enn føler de forsøksrottene. Hele hotellet var hvitt. Med litt mørke hår fra meg eller stuepikene eller noen. For slikt vises på hvitt. Badet var rart, for halvparten var inne på rommet. En tett vask, en tom såpedispenser og et speil sto inne i rommet, dusj og do bak en dør. Hvorfor det egentlig? Er det kult?

Kurset var bra, foreleseren kunne sine saker og jeg er motivert for å jobbe mer med temaet. Da skulle alt være vel. Det var damer på kurset som hadde dårlig tro på fasilitetene. En hadde med seg pulverkaffe i en liten plastboks som hun sikkert hadde kjøpt på Tupperware-party, for der har de jo så mange slike hendige bokser til alt mulig rart. Men vi fikk da kaffe kan du skjønne. Den var ikke så god, riktignok, men den gjorde nytten. Vi fikk mat også. Servert på et utrolig bredt bord. Slik at vi måtte lene oss mer enn sømmelig var, fremover, for å stille sulten. Men vi gjorde det, og satte skitne kopper tilbake på plass. For det fikk vi beskjed om av en dame som virket litt streng. Men det var kanskje bare hårknuten som spilte meg et puss.

Gatene i Oslo var fulle av noe grått, ekkelt noe som lignet veldig på potetmel i konsistens. Bena gikk i alle retninger og man måtte se seg for så man ikke gikk på trynet oppi dette her. Oslofolka sa det var snø, men jeg har mine tvil. Snøen ser ikke slik ut her omkring i allefall. Jeg var glad jeg hadde bag og ikke skulle agere fin dame med trillekoffert og greier. Man må være praktisk anlagt når man skal ferdes gatelangs i grått potetmel.

Sist, men ikke minst - jeg har fått truffet folk. Slike fine folk som jeg liker å være sammen med. Slike som jeg kjenner fra før - og noen av dem er jeg i slekt med også. Det var koselig.

Nå er jeg hjemme igjen.

2 kommentarer:

  1. Å, det hørtes ut som en fin tur. Sånn bortsett fra den sikkerhetskontrollen. Ja, det føles som om det er langt innenfor intimsonen når toalettsakene blir inspisert, buksen holder på å dette ned over hoftene og en sikkerhetsvakt skal kjenne etter alle de skumle våpnene jeg kunne ha gjemt bort på den lille kroppen min.
    Men du var bombesikker du...knis :) Godt du ikke sa det...hørtes ikke ut som om humor var på sin plass akkurat da. Bare inne i hodet ;)

    SvarSlett
  2. Tante Grønn: Ja, det var en fin tur. Slike sikkerhetskontroller har jeg en litt tålmodig undring over. Jeg skjønner at jeg må igjennom dem - men de får flisespikkeri til å virke meningsfullt...

    Det var en dame her i distriket som prøvde å være morsom i en slik kontroll en gang. Det ble frytelig dyrt. Husker ikke helt størrelsen på bota, men det var et tosifret antall tusen. Spøking er ikke for amatører...

    SvarSlett