Hattkaill

I dag måtte jeg kjøre bil til jobben. Jeg er en slik som liker å kjøre buss. Med et dobbeltsete helt for meg selv, ingen bak meg heller, slik at setet kan slås helt ned (for den som er i tvil; det er ikke god folkeskikk å slå setet rett i fanget på den bak deg - ikke hvis de satte seg først. Hvis de kommer etter deg, og setet allerede ligger nede, blir det en annen sak. Se så, litt god pendlerkutyme, aldeles gratis for dere mer uerfarne bussere). I dette dobbeltsetet kan jeg da enten sove, lese, høre musikk eller bare late meg. Fint.

Men dette skulle handle om bilkjøring, ikke buss. Etter min beskrivelse av bussturen, skjønner de fleste at jeg bor i de mer grisgrendte strøk av landet. Siden staten ikke helt har sett nytten av å holde veikanter fri for kratt og olderskog, fremstår pendlerveien mer og mer som en grønn korridor, nærmest fri for sikt. Når man attpåtil er litt pysete med hensyn til forbikjøringer, kan det bli få muligheter til å komme seg forbi enkelte medtrafikanter. For det er ikke så grisgrendt at man ikke møter motgående trafikk, tross alt.

I dag havnet jeg altså bak en hattkaill. Uten hatt for anledningen, men pigmentene hadde forlatt hårstråene, så noen ungdom var det ikke. Tydeligvis hadde endel av reaksjonsevnen forlatt hodet også, for 80-sone var ikke noe for denne karen. Noe jeg i og for seg har respekt for. Man skal ikke kjøre fortere enn man føler man har kontroll over. Jeg hadde tålmodighet en stund. Kjørende bak en hattkaill i den grønne korridor. Kanskje kunne jeg komme meg forbi i 50-sona? Men i 50-sona ville han tydeligvis ta inn tapt tid, for der gikk det i 60. Lappen er jeg så avhengig av, at noen forbikjøring i slikt tempo kom ikke på tale.

Så der lå vi da. I kolonnekjøring bak en ledebil uten øye for det som foregikk bak seg. For dere skjønner det, kjære hattkailler (ikke det at jeg tror noen av dem er inne og leser denne bloggen. Men man kan aldri vite. Ikke med hattkailler heller); det henger noe blankt noe i frontruta. Det er ikke bare et stativ for Wunder-baum, det kan brukes til å følge med trafikken bak deg. Speil, kalles det. Bruk det! Slipp meg forbi!

Takk.