Nå skal jeg lære dere en lekse

Jeg er student, må vite. Som enhver trebarnsmor med respekt for seg selv. Vel, egentlig handler det om kunnskap som glapp, men det trenger man ikke si så høyt. Selvrealisering høres flottere og mer moderne ut.

Det er jo ikke så stort studium det dreier seg om dette. 60 studiepoeng, noe som skulle tilsvare 1/6 dels stilling omtrent - hvis jeg har forstått den nye benevnelsen rett. Det het vekttall i gamle dager, da jeg gikk på skolen. Nok om det. Det var ikke dette jeg ville si noe om.

Siden det kan føles noe ensomt å være nettstudent, fant jeg ut at jeg ville dele litt av min nyervervede kunnskap med dere. Faget det dreier seg om er fysiologi, læren om kroppens funksjoner. Akkurat nå fordyper jeg meg i respirasjonssystemet, dvs pusting og sånt.

Hvorfor driver vi så på med denne pustingen? Enkelt sagt: kroppen trenger å få oksygen inn og slippe karbondioksid ut. En voksen person drar inn omtrent 500 ml luft i hvert åndedrag. Bare 350 ml av dette når helt ned i den delen av lungene der utskiftningen av oksygen og karbondioksid foregår. Resten blir stående i dødrommet. Dødrommet har kroppen tatt høyde for. Vi er såpass viselig innrettet, heldigvis. Men så har vi den fantastiske innretningen som heter snorkel. Så i dag skal dere få høre historien om lille Snorre.

Lille Snorre var en heldig fyr. Han hadde fått flott dykkermaske og fin snorkel på bursdagen sin han. Hele familien var på stranda, endelig skulle Snorre få prøve snorkelen. Men det Snorre og foreldrene ikke visste, var at en snorkel forlenger dødrommet. Med en snorkel i munnen må man puste dypere (mer luft ut/inn pr åndedrag) for å få skiftet ut like mye gass i lungene som ellers. Hvis ikke puster man inn samme luft som man puster ut.

De andre i familien hadde knapt fått satt seg ned, før lille Snorre var ute i vannet med det nye utstyret sitt. Snart var han i full gang blant tangklasene, ivrig speidende etter krabber og små fisk. Mamma og pappa var ikke så bekymret for Snorre. Han var nesten som en fisk selv, han. Så trygg i vannet at. Da var det verre med lillesøster Stine, henne kunne man ikke slippe øyene av et sekund.

Den rene idyll rådet. Stine plasket rundt, og mamma og pappa drakk kaffe og koset seg med avisa. Lille Snorres badebukse duppet mellom tangklasene, ellers så de bare en lys hårtust og en knallgrønn snorkel som stakk opp av vannet. Et og annet plasket fra føttene, men lille Snorre prøvde å ligge så stille som mulig. Han ville jo ikke skremme de små fiskene!

Selv om kroppen er en fantastisk konstruksjon, har den visse svakheter. Det har seg nemlig slik, at selv om det suser mindre oksygen rundt i blodet, så vil ikke dette påvirke pusten noe særlig. Det er først og fremst hvis det hoper seg opp med karbondioksid slike mekanismer settes i gang. Men det problemet hadde jo ikke lille Snorre! Han pustet ut sitt karbondioksid i snorkelen, og kroppen ante fred og ingen fare. Det var bare det at det ble så lite oksygen etterhvert. Og det gikk med lille Snorre som med andre som får for lite oksygen; han besvimte. Han fikk ikke et forvarsel en gang, så brått skjedde det.

Hva som skjer med bevisstløse folk som oppholder seg i vann kan dere få lov å tenke ut selv...

Heldigvis for lille Snorre satt Fru Eriksen også på stranda den dagen. Hun likte å sitte og se utover sjøen, hun fikk slik ro i kroppen av det. Lille Snorre var en artig fyr, hun kjente han fra nabolaget. Fru Eriksen fulgte med den lille guttens ivrige jakt etter morsomme sjøvesener. Men, ble han ikke veldig rolig der borte? Fru Eriksen ville nødig oppfattes som hysterisk, hun var jo klar over at hun var litt vel engstelig av seg. Likevel, hun fikk en ubehagelig følelse. Hun kunne jo vasse bort å se hvordan det sto til, kanskje?

Det sto ikke bra til. Ikke i det hele tatt. Det ble en oppstandelse uten like. Men heldigvis igjen, mamma'n til lille Snorre hadde akkurat gjennomgått et oppfriskningskurs i førstehjelp på skolen der hun var assistent. Dermed blåste hun liv i gutten sin igjen (snufs, jeg har en forkjærlighet for happy endings).

Så til alle snille foreldre: snorkel er IKKE et leketøy.

Noe å tenke på til neste års badesesong?