mandag 17. november 2008

Direktelinje

Storesøster har en fortid i søndagsskolen (det har for så vidt jeg også når jeg tenker etter) og har klokkertro på å kneppe sammen nevene når motbakkene kommer. Det er makt i de foldede hender, som det heter.

I går skulle vi på kino. Madagaskar 2 sto på plakaten, og både liten og stor gledet seg. I grisgrendte strøk er det ikke bare å smette på seg cherroxene og tusle ned til kinoen. Nei, her er det flere mil i bil på mørke høstveier før moroa kan begynne. For enkelte hadde det nok blitt litt for mørkt i går, en stor van lå i grøfa og heftet oss litt på kinovei (ingen personskade så vidt vi kunne registrere).

Da vi kom frem var køen lang og lengre enn lang. Filmen startet om ti minutter og godtekøen sneglet seg umerkelig fremover. Det så stygt ut for både godteri og starten på filmen. Storesøster begynte å ane hvor dette bar. "Kan du holde dette litt?" spurte hun og la kveldens godis i hendene mine. "Det er noe jeg må gjøre." Ja, jeg holdt søtsakene jeg. Tenkte det var strømpebuksesig eller noe annet presserende som måtte fikses på. Da kniper Storesøster øynene hardt igjen, folder hendene og holder dem foran brystet. Så ber hun en stille bønn.

De som sto rundt oss i køen regnet vel med at det var Jehovas vitner eller noe som var ute for å hygge seg litt. Ja, ja, det kan være godt å ha en slik direktelinje når livet butter imot. Jeg skjønte i allefall at noe måtte gjøres. Så jeg tok over all køståing og godtehandel. Storesøster og Neststørstesøster fikk gå og finne plassene sine, og så gikk alt som det skulle gå.

Det ble både kino og godteri.

1 kommentar: