Julen er tiden for å treffe gamle kjente. Man treffer dem på gaten, i butikken og på fest. For alle er jo hjemme i julen. Da mener jeg hjem-hjem, der gamle pikerom blir redd opp på ny og hvis man har gått hen og familisert seg kan man jaggu ende opp på gjesterommet. I dobbeltseng.
Det var en solid avsporing. Jeg skal ikke inn på pikerommene, jeg skal ut på gaten og inn i butikkene.
Der er det vi treffes, vi gamle kjente. Så sier vi neimen hallo, er det deg? God jul og godt nytt år! Så det er mannen din, ja. Barn? Gamle? Mange? Ja, du verden som tiden går og GPP (generelt pisspreik) bortetter så det ikke er måte på. Så runder man av og går hvert til sitt. Tenker at hun var det jammen lenge siden jeg har sett. Så koselig (i beste fall).
Men så treffer man Detaljisten. Som tror at GPP er noe man ikke kan få overdose av. Som tror at gamle kjente har behov for en grundig oppdatering på alt hva livet har bydd på siden sist. Med datoer, årstall og klokkeslett. Som ikke runder av.
Smalltalk er en kunst det også. Det er ikke for alle.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar