Jeg har fått noe fint

som jeg ble veldig glad for.

Slikejenter ga meg en utmerkelse. Det er skikkelig lenge siden, tidlig i desember. Teksten som følger med sier: Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres.

Oi oi oi. Det var fine ord. Men jeg syns jo det er så vanskelig å finne ut hvem jeg skal gi slikt videre til. Ikke fordi det ikke finnes gode blogger, men å velge da gitt!

Så fikk jeg Nobelpris i mammablogging av Mammadamen. Hun skriver: Men hvem skal jeg gi "Nobelpris i mammablogging" til? Jo, jeg vil gjerne gi den videre til Synline for bloggen Blek, men fattet. Hennes blogg fortjener en Nobelpris for inspirerende, vittige, underfundige og lettleste tekster om store og små ting livet, noen ganger som mamma, andre ganger ikke.

Man kan jo bli rent innbilsk av mindre. Jeg bukker og takker og gjemmer de fine ordene til dager der selvtilliten trenger en vitamininnsprøytning.

Siden jeg har sånne problemer med å gi utmerkelsene videre, vil jeg derfor overrekke dem til leserne mine. Tusen takk for at dere er innom, det betyr mye.